Toshiba har utviklet denne firbente roboten som tåler store mengder radioaktiv stråling. Den skal kunne gå inn i Fukushima-reaktoren. Også i Norge spiller robotene en stadig viktigere rolle i industrien. (Bilde: Scanpix)

ROBOTER I INDUSTRIEN

Roboter kan redde norsk industri

Ingen trussel mot arbeidsplasser. Tvert imot.

Antall roboter i industrien

Per 10 000 ansatte i 2011:

  • Sør-Korea: 350
  • Japan: 340
  • Tyskland: 260
  • Italia: 155
  • Sverige: 155
  • Danmark: 148
  • USA: 145

Verdensgjennoms­nittet er på 55.

Norge er på 40.-plass på lista, et godt stykke under verdensgjennomsnittet.

Kilde: World Robotics IFR

Robotene kommer – og det bør vi ifølge Norsk Forening for Automatisering, Teknologirådet, Sintef og flere bedrifter være glade for.

– For en rekke bedrifter kan robotisering innebære et være eller ikke være, sier administrerende direktør Lars Annfinn Ekornsæter i NFA.

Han får full støtte fra seniorforsker Ingrid Schjølberg:

– Robotisering og automatisering er ikke noen trussel mot norske arbeidsplasser, men kan tvert imot redde industrigrener og arbeidsplasser, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Jon Fixdal i Teknologirådet kaller robotisering en ny industriell revolusjon som gjør det mulig med masse­produksjon i høykostland. Etter hvert som 3D-printing blir billigere og enklere, kan den industrielle revolusjon være på vei tilbake i vestlige land. Outsourcing er ikke lenger så aktuelt.

Les også: Denne roboten kan bli en ball

Kina som en kule

Salget av roboter økte med 12 prosent i 2011, ifølge World Robotics. Kina øker aller mest, med andre asiatiske land som en god nummer to.

Bare i Kina ble det investert i 23 000 nye roboter i 2011, mens for hele Europa var tallet litt i underkant av 5000. Det er bil- og elektronikkindustrien som investerer mest i roboter.

– Kinas investeringer i roboter betyr at kvaliteten på deres produkter også vil øke, slik at det blir mer krevende å konkurrere på kvalitet, sier Schjølberg.

Norge ligger på 40. plass over antall roboter per innbygger. Det er ikke nødvendigvis noe mål å ha flest, men de må være smarte og avanserte.

Kjersti Kleven, styreleder i verftsgruppen Kleven og i Norsk Industri Maritim, sier det klart og tydelig:

– For å opprettholde vår høye teknologikompetanse, er vi nødt til å ha industri her. Da må vi automatisere, og vi må bruke roboter, sier Kleven.

Les også: Ny robot skal kunne gå inn i Fukushima-reaktor

HMS og arbeidsplasser

I fabrikker i andre land med masseproduksjon, som for eksempel i bilindustrien, benyttes en hel rekke roboter. Men de er ikke spesielt avanserte.

– Poenget er å ha roboter som kan gi økt kvalitet til en lavere produksjonskostnad. Arbeidsmiljø og sikker­het for ansatte er også et fordelaktig aspekt, på­peker Ekornsæter.

Det er LO enig i. På et seminar om roboter i industrien som Teknologirådet arrangerte før nyttår, sa Anthony Kalle­vig fra Fellesforbundet at de har vært tilhengere av robotisering av hensyn til HMS og for å opprettholde arbeids­plasser i Norge.

Les også: Industriroboter skal revolusjonere oljebransjen

Bringer hjem produksjon

Skipsverftsgruppen Kleven er blitt viden kjent for å ta hjem mer og mer produksjon. «Homes horing», som det kalles, er i ferd med å bli en global industritrend. Apple, GE og andre store amerikanske bedrifter gjør det.

For Kleven er løsningen å bruke sveiseroboter og automatisere der det er mulig. Og det blir mulig på flere og nye områder med mer avanserte roboter.

Produksjons- og logistikkdirektør Tore Roppen viser enkle regnestykker og grafer som gjør det åpenbart for alle.

Selv med en investering på 100 millioner kroner i nye bygninger, infrastruktur og roboter, ser Kleven et positivt regnestykke der framme.

Lønnsnivået stiger også i lavkostland. Prisen på roboter går ned, samtidig som egenskapene blir flere. Prisen på materialer og innsatsfaktorene, det vil si stål, sveisegass og strøm, er temmelig like. Fraktkostnader kommer i tillegg­ om noe skal produseres i Kina eller Øst-Europa for så å fraktes til Norge.

– Vi kunne satt opp sveiseroboter i Polen og produsert skrog der. Men det ville vi ikke spart noe på, på grunn av de andre faktorene og transportkostnadene, sier Roppen.

Tre andre forhold spiller også inn: En sveiserobot bruker 80 prosent mindre tilsatsfaktorer enn en manuell sveiser, den har langt bedre kvalitet og den jobber raskere – og døgnkontinuerlig.

– I teorien vil vi med en robotcelle spare 239 årsverk. I virkeligheten blir det nok ikke like mye, sier Roppen.

Han sier at de studerte sveising av en rørsløyfe med seks sveisesømmer. Manuelt tok det 42 minutter. Plasmasveis gikk på 14 minutter, mens lasersveis gjorde jobben på 3,61 minutter.

Ulike jobber og materialer krever ulike sveisemetoder, men resultatet indikerer uansett at robotsveis er vesentlig raskere.

HOME SHORING: Kleven har tatt hjem mer og mer skrogproduksjon, først og fremst de kompliserte. Robotisering er løsningen.
Ulike jobber og materialer krever ulike sveisemetoder, men resultatet indikerer uansett at robotsveis er vesentlig raskere.HOME SHORING: Kleven har tatt hjem mer og mer skrogproduksjon, først og fremst de kompliserte. Robotisering er løsningen. Tore Stensvold

Se video: Denne gitaristen har 78 fingre

Masseproduserer møbler

NFA ser med stor glede at automatisering og bruk av industri­roboter er i ferd med å ta seg opp, og at det inntar nye industrigrener.

– Vi ser at industrigrener som tidligere ikke kunne tenkt tanken på å automatisere, nå er på hugget, sier Ekornsæter.

Møbelprodusenten Ekornes har i mange år vært automatiseringsforkjempere. Bedriften masseproduserer møbler og eksporterer 80–90 prosent.

Jon Einar Løvoll har vært sentral i arbeidet med automatisert produksjon i Ekornes, som har 100 roboter, en anselig del av landets totale antall.

– Det er et enormt potensial for robotisering i norsk industri­. Men det må vær en kultur for det, sier han.

Frykt for arbeidsplasser og manglende kompetanse internt kan være barrierer.

– Robotisering er ikke svaret, det er en del av løsningen, sier Løvoll.

Seniorforsker Ingrid Schjølberg er enig, og trekker fram fire områder:

  • HMS: Roboter kan spare mennesker for farlig og helse­skadelig arbeid.
  • Omstilling: Omprogrammering – raskt og enkelt.
  • Petroleumsindustrien: Ressursene skal hentes fra dypere, kaldere og tøffere områder. Automatisering er påkrevet.
  • Overvåking: I vanskelig tilgjengelige områder, for eks­empel Arktis.

– Roboter tar ikke arbeidsplasser fra mennesker, men kan redde dem. Industrigrener kan gå under uten å ta i bruk roboter, sier Schjølberg.

– Roboter tar ikke arbeidsplasser fra mennesker, men kan redde dem. Industrigrener kan gå under uten å ta i bruk roboter, sier Schjølberg. Seniorforsker: Ingrid Schjølberg, Sintef – Anvendt kybernetikk. Foto: Tore Stensvold

Les også: Norsk teknologi kan gi titan-gjennombrudd