– Dette fungerer over all forventning, smiler Isak Oksvold.
Vi er i energisentralen i kjelleren til den nye Mathallen i Oslo.
To kuldeaggregater forsyner blant annet kjølediskene i delikatesseforretningen med den riktige temperaturen.
– De fleste diskene får kjøling fra oss. Vi sender ut propylenglykol på åtte minusgrader og den kommer tilbake på minus fire grader. Det er bra for miljøet og inneklima. Vi slipper blant annet støy fra kjølediskene.
Les også: Slik lager de fjernvarme med speil
Energismart byutvikling
Oksvold er direktør for miljø og samfunnsansvar i Aspelin Ramm Eiendom AS og eier av Vulkan energisentral. I den nye bydelen ved Akerselva i Oslo har Aspelin Ramm Eiendom AS bygd opp en ny miljøvennlig bydel.
Ved hjelp av solfangere, varmepumper, spillvarme og 64 geobrønner forsyner den lokale energisentralen den nye bydelen ved Akerselva med både varme og kjøling.
– Konseptet er energismart byutvikling, sier Oksvold, som anslår at den lokale løsningen vil gi om lag 60 prosent lavere energiforbruk.
– Det vi gjør, er at vi tar vare på mye overskuddsvarme, som ellers ville ha gått tapt. Det ligger store miljøbesparelser i slike løsninger. Vi har også bedre kontroll på temperatur og inneklima.
Les også:
Boligekspert spår fjernvarmens død
Krav om fjernvarme
Siden 1998 har det blitt investert 15 milliarder kroner i fjernvarmeutbygging i Norge. For å sikre fjernvarmeutbyggerne kunder ble bestemmelsen om tilknytningsplikt til fjernvarme tatt inn i plan- og bygningsloven allerede i 1986.
Den gir kommunene hjemmel til å fastsette tilknytningsplikt til fjernvarme der det foreligger fjernvarmekonsesjoner. Dette gjelder kun nybygg og hovedombygginger.
Vulkan ligger i Hafslunds konsesjonsområde og fikk derfor krav om tilknytning til fjernvarmenettet:
– I praksis blir det en bruksplikt. Vi har hatt flere samtaler med Hafslund om hvordan vi kan integrere vår lokale varmesentral med fjernvarmen. Det har vi klart, men det har kostet mye. Vi har mye mer installert effekt fra fjernvarmen enn vi tror vi trenger, sier Oksvold.
Fjernvarmen fungerer nå som spisslast og backup for bydelen.
– Uten den ville vi vært nødt til å lage en annen backupløsning, sier Oksvold.
Les også: Moderne hus tar livet av vedovnene
430 tolkninger
I dag kan kommuner gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten, der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Oksvold er ikke fornøyd med dagens ordning:
– Vi opplever at det er utfordrende for byggebransjen. Vi har 430 ulike kommuner og da er det også 430 ulike måter å tolke om et prosjekt er en miljømessig bedre løsning. Regelverket i dag er veldig løst fundert.
Les også: På ti år klarte Samsø å bli selvforsynt med energi og varme. Nå skal øya bli fossilfri
Bremser teknologiutvikling
Dette synet deler Grønn Byggallianse, Norsk Teknologi, Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) og Bellona.
Sammen har de laget en rapport som konkluderer med at passivhus og lavenergihus automatisk bør få fritak for tilknytningsplikten til fjernvarmen (se faktaboks).
– Vi mener at de som vil ligge i forkant og som vil sette innovative tiltak ut i livet automatisk må få fritak fra tilknytningsplikten. Regelverket bør motivere til nytenkning, sier Thor Olaf Askjer, administrerende direktør i Norsk Eiendom.
Han har flere medlemsbedrifter som stanger mot konsesjonsvilkårene.
– Løsningene vi bruker i dag er annerledes enn dem vi brukte for bare fem år siden. Tilknytningsplikten bremser satsingen på ny teknologi.
I rapporten nevnes byggeprosjekter hvor utbyggere har vært nødt til å legge bort passivhusplanene fordi de ikke fikk unntak fra tilknytningsplikten.
Merkostnadene ble for store. Ifølge rapporten var det tilfellet for Tou Park i Stavanger, Rosenborg Park i Trondheim og YIT i Sandnes.
– Det er pussig å etablere et monopol i en tid hvor de fleste monopoler avskaffes. Det virker gammeldags. Det vil komme flere og flere dilemmaer etter hvert som flere bygger energigjerrig. Hva når det kommer plusshus? Dette er uten tvil en aktuell problemstilling. Vi bør derfor ta denne debatten nå, mener Askjer.
Les også: Dette bolighuset går i pluss
Må fornye seg
Og energigjerrige bygg var tema på Fjernvarmedagene som ble arrangert i Oslo for noen uker side. Her deltok Enovas Tore Wigenstad. Han advarte bransjen:
– Fjernvarmeselskap kan ikke lene seg på et lovverk som oppfattes som en hemsko ute i markedet. De må spille på fjernvarmens fordeler og hvordan de kan drifte bygget på en god måte. Går vi enda lenger i våre ambisjoner, til nullenergibygg, vil fjernvarme og fjernkjøling antagelig bli etterspurt som viktig element i energiutveksling med andre bygg. Smart termisk grid er stikkordet.
– Bremser tilknytningsplikten teknologiutvikling på dette området?
– Den kan føre til at det går langsommere og at ambisjonsnivået blir lavere enn man ellers ville hatt. Vi har jo eksempler på prosjekter hvor byggherrer velger å redusere energiambisjonsnivået fordi de må ha fjernvarmetilknytning. Så vidt jeg har skjønt går det økonomiske argumentet like mye på at de da må ha 100 prosent vannbåren oppvarming, noe prosjektet finner urimelig kostbart og lite hensiktsmessig gitt det lave oppvarmingsbehovet.
Les også:
– Plusshus uinteressant så lenge det ikke kan masseproduseres
Dagens regler er bra nok
På Fjernvarmedagene fortalte Torstein Melhus hvordan Agder Energi Varme hadde tenkt nytt og utkonkurrert både løsninger med varmepumper og brønner i Kristiansand.
– Vi må være proaktive og bygge et omdømme på at vi er en bidragsyter for entreprenøren. Vi passer i energigjerrige bygg, men vi må tenke nytt, sa han i foredraget sitt.
– Vi har svidd av en haug med penger på infrastruktur. Vi må utnytte den. Dagens energipriser og de energigjerrige byggene gjør det vanskelig å bygge nye fjernvarmeanlegg.
Å gi automatisk unntak for tilknytningsplikten for pilotprosjekter var han derimot blankt avvisende til. Han mener dagens regelverk holder:
– Hvis de kan vise at de har en bedre miljømessig løsning, så får de fritak. Det er ikke vårt problem hvis de ikke klarer det. Dagens regelverk er tilstrekkelig, sier Melhus.
Les også: Boligfelt i Arendal skal produsere like mye energi som det bruker
– Tilknytningsplikt er viktig
Norsk Fjernvarme er uenige i at det skal innføres automatisk fritak for passivhus:
– Det begrunner vi med at videre fjernvarmefortetting i bysentra er viktig for forsyningssikkerhet, ressursøkonomi og energieffektivisering på systemnivå, og når det fra 2015 er en målsetting at alle nye bygg skal være passivbygg, kan dette ramme denne fortettingen. Det er også en myte at passivbygg ikke trenger energi. De store passivbyggene bruker mye energi, sier daglig leder i Norsk Fjernvarme, Heidi Juhler.
– Et automatisk unntak vil altså få som konsekvens at tilknytningsplikten ikke vil gjelde for noen nye bygg fra 2015?
– Det stemmer.
Juhler understreker at det ikke er slik at alle hus skal ha fjernvarme i fremtiden.
– Vi snakker ikke om eneboliger, men om store bygg i sentrale strøk. Fjernvarme er ikke lønnsomt utenfor tettstedene.
– Hvis fjernvarmen er konkurransedyktig, hvorfor er tilknytningsplikten viktig?
– Tilknytningsplikten er viktig for nye områder for fjernvarmeetableringer. Og i noen år fremover vil det være behov for den. Så kan vi ta opp igjen denne diskusjonen.
Norsk Fjernvarme er enig i at dagens regelverk for unntak er for uklart.
– Kommunenes kompetanse på hva som er en miljømessig bedre løsning er ulik. Noen har god kompetanse, andre har dårlig.
– Flere aktører mener at tilknytningsplikten bremser utviklingen av ny teknologi?
– Det er ikke riktig at fjernvarme hindrer innovasjon i nye bygg. Hvis vi hadde fjernet tilknytningsplikten, ville vi mistet innovasjon både i bygg og i fjernvarmeselskapene, sier Juhler, som understreker at fjernvarmebransjen også må være frempå.
Les også:
Folk spør ikke etter passivhus
Vil bleke byer mot global oppvarming
Samarbeid
– Mange selskaper utvikler nå nye løsninger for kundene og jobber med å effektivisere systemene for at kundene skal spare energi. Flere selskaper investerer nå i kjøleanlegg og ser på muligheten for å eie kjølesentraler i byggene. Mange tenker på nye måter, sier Juhler, som her ønsker et tettere samarbeid med byggebransjen.
Isak Oksvold mener at det er mye å hente på et bedre samarbeid mellom utbygger, kommunene og fjernvarmeselskapene.
– Vi bør være voksne nok til å ta dette ansvaret sammen.
Les også:
Nullhus skal danke ut passivhus
– Bedre isolasjon, tynnere vegger og lunere klima
Slik skal Sandvika bli kvitt motorveien
Dette helikopteret avslører dårlige tak
