BOLIGAKTIVIST: Jon Guttu, arkitekt Ph. D. og forsker i NIBR vil ha nasjonalt minstekrav til boliger. (Bilde: Fredrik Drevon)
Fra venstre Daniel K. Siraj, jurist og direktør for OBOS Nye Hjem; Henriette Salvesen, sivilarkitekt MNAL og partner i DivA Arkitekter; Dag-Henrik Sandbakken, statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet; Anne-Karine Halvorsen Thoren, landskapsarkitekt og professor ved UMB; Jon Guttu, arkitekt Ph. D. og forsker i NIBR. (Bilde: Fredrik Drevon)
FORSVARTE KOMMUNENE: Dag-Henrik Sandbakken, statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet (Bilde: Fredrik Drevon)

BYBOLIGAKSJONEN LEI AV SMÅ LEILIGHETER

– Boligene var bedre i 1970

Vil ikke ha boliger på under 40 m2.

Byggemeldingen

  • I juni i år kom Norges første stortingsmelding som samler bygningspolitikken i et dokument: Gode bygg for eit betre samfunn - Ein framtidsretta bygningspolitikk, Stortingsmelding 28 (2011-2012) populært kalt "Byggemeldingen".

 – Vi må sette en stopper for det aller dårligste som bygges. TEK 10 mangler krav til generell brukskvalitet. Hvorfor bygger vi fortsatt så trangt og dårlig?, spør arkitekt og dr. ing. Jon Guttu, forsker ved Norsk institutt for by- og regionsforskning, og aktiv i Byboligaksjonen.

Han var en av de fem paneldeltakerne på en debatt om Ber Navarsete fjerne stikkontakter hos Oslo Arkitektforening mandag kveld.

Les også: Over 10.000 eneboliger på farlig grunn

Bedre i 1970

Guttu viste frem et lysbilde av en typisk toromsleilighet fra 1970 (52 m2) ved siden av en typisk toromsleilighet fra 2012 (37 m2).

Nå ønsker Guttu at vi får en ny nasjonal minstestandard på leiligheter som trekker en grense på 40 m2.

 – En typisk toroms i dag mangler entré, spiseplass og kott. Dessuten har den et såkalt Laila-soverom som standard, det vil si at det ikke er fri gulvplass ved enden av sengen. De eneste lyspunktene er at badet er blitt større og at universell utforming er kommet for å bli, sa Guttu, som mener at folk som flytter inn i 29 kvadratmeters-leilighetene til Selvaagbygg ønsker å flytte ut av så raskt som mulig.

– Folk jobber hjemme og mangler oppbevaringsplasser. Med tørkestativet i stua blir det mye rot i så små leiligheter. Leilighetene er så små at det er umulig for samboere å noensinne være alene, noe som kan gjøre at parforhold kan gå i vasken.

Les også: Nå blir det enklere å bygge hus Oslo og Akershus skal planlegge sammen

Selvaag-brødrene: – Plusshus uinteressant så lenge det ikke kan masseproduseres

MODERNE TRANGBODDHET: Ifølge forsker Jon Guttu har overraskende mange par i dag soverom på ned mot 6,25 m2.
MODERNE TRANGBODDHET: Ifølge forsker Jon Guttu har overraskende mange par i dag soverom på ned mot 6,25 m2. NIBR

For folk flest

Daniel K. Siraj, jurist og direktør for OBOS nye hjem, hevdet at Guttu bare trakk frem skrekkeksempler.

 – OBOS jobber mye med boligkvalitet og bygger ikke leiligheter som er mindre enn 42 m2,  sa Siraj.

Siraj mener at boligpolitikkens primære oppgave er å skaffe folk et sted å bo, og han trakk frem Romsås som et eksempel på at eierlinjen har fungert i Norge.

Ifølge Siraj er god boligpolitikk en balanse mellom kvalitetskrav og muligheten folk flest har for å kjøpe bolig.

– Hvis vi legger på for mange miljøkrav får vi rett og slett ikke boliger. Men det er i næringens egen interesse å bygge gode boliger. På Ladebyhagen i Trondheim droppet vi billige fasadeplater og la i stedet  grønne tak, selv om det kostet oss en million ekstra, sa Siraj.

Les også:

Slik skal Sandvika bli kvitt motorveien

Oslo og Akershus skal planlegge sammen  

Dårlige uterom

Kine Halvorsen Thorén, professor i landskapsarkitektur ved UMB, sa at arkitektur, byggeskikk og trivsel er nærmest fraværende fra Byggemeldingen.

– Man ser ikke på hele tomta, bare på selve bygget. Sosial bærekraft innebærer rettferdig fordeling av utearealer, og dette er nesten ikke nevnt i boligmeldingen. Krav til utearealer må ikke bare stilles lokalt, men også nasjonalt, sa Thorén.

Ny boligmodul: – Bedre isolasjon, tynnere vegger og lunere klima  

Kommunenes selvstendighet

Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken i Kommunal- og regionaldepartementet hadde møtt opp for å forsvare regjeringens Stortingsmelding 28 (2011-12) om Boligpolitikk som ble lansert sist sommer.

– Jeg er redd for at hvis vi innfører en minstestandard, vil den bli den nye normalen, sa Sandbakken.

Sandbakken mener vi må ha en boligpolitikk som tar høyde for at man i ulike deler av landet har ulike behov.

– Kommunene vil føle større forpliktelser til føringer de har lagt selv, enn føringer lagt av staten, sa Sandbakken.

Imidlertid fikk statsråd Liv Signe Navarsetes høyre hånd stort sett sitte i fred denne kvelden.

Les også: Her får du betalt for å ha en vindmølle som nabo

TRANGT: Det største problemet i små leiligheter er lite passasjer, som ifølge boligforskere representerer en fare for ulykker.
TRANGT: Det største problemet i små leiligheter er lite passasjer, som ifølge boligforskere representerer en fare for ulykker. NIBR

For folk flest

De siste paneldeltakeren, arkitekt Henriette Salvesen, partner i DivA, kritiserte Jon Guttus minstekrav. 

– Små leiligheter er helt greit så lenge de har en fornuftig planløsning og gode utearealer. Man kan få mye ut av små arealer. Uansett skal man ikke bo i samme hele leilighet hele livet.

Salvesen sa at det viktigste er at leilighetene ikke er for dyre, og at man satser på kompakte boformer som tar hensyn til transportbehov.

Les også:

Boligekspert spår fjernvarmens død

Ny leilighet til ti millioner har 22 feil

Boligfelt i Arendal skal produsere like mye energi som det bruker

Selvaag lanserte livsprosjektet i TU