RADIKALT REGNESTYKKE: I 1947 erklærte Selvaag at han kunne bygge boliger til halv pris av det som var vanlig i Oslo. Dette bildet ble tatt i 1951. (Bilde: NTB scanpix)

BIOGRAFI OM OM OLAV SELVAAG – FOLKETS BOLIGBYGGER

Selvaag lanserte livsprosjektet i TU

Boligdrømmen startet som ingeniørdebatt i Teknisk Ukeblad.

I dag lanseres boken Folkets boligbygger, en biografi om Olav Selvaag. Et sentralt tema i boken er Selvaags rolle som ukuelig debattant i nyhetsmediene.

Les også: Nå blir det enklere å bygge hus

Rasjonell sosial boligbygging

Forfatter Ulf Andenæs kaller Selvaag en dissenter blant ingeniørene, og finner dekning for påstanden i gamle utgaver av Teknisk Ukeblad.

2. oktober 1947 trykket Teknisk Ukeblad ingeniør Olav Selvaags artikkel Rasjonell sosial boligbygging.

I denne artikkelen lanserte Selvaag sitt livsprosjekt, «selve flaggsaken, som han holdt fast ved til sin siste dag.»

Selvaag åpner med å slå fast at det er så kostbart å skaffe seg bolig at de færreste har råd til det uten offentlig hjelp. Deretter spør han retorisk om man kan gjøre noe effektivt for å redusere byggeomkostningene.

Først og fremst angriper han myndighetenes subsidiepolitikk, bestående av blant annet rentesenkning og nedskrivningsbidrag. Selvaag kaller denne politikken «en nødhjelp som dels snylter på fortiden (den oppsparte kapital), dels overfører våre økonomiske forpliktelser til fremtiden.»

Selvaag mener at myndighetene stiller for mange fordyrende krav til boligenes utførelse og standard, noe som gjør det meningsløst dyrt å bygge boliger.

Disse kravene betegner han som en asocial handling, og krever en ny bygningslov som ikke er et «oppkok av spesialkrav og ønskemål ( . . . ), men bygges opp som et organisk hele fra oven.»

Les også:

– Bedre isolasjon, tynnere vegger og lunere klima

– Vi bør bygge bedre enn reglene krever  

Ingeniør Olav Selvaag ved skrivebordet på sitt kontor, 9. januar 1951.
RADIKALT REGNESTYKKE: I 1947 erklærte Selvaag at han kunne bygge boliger til halv pris av det som var vanlig i Oslo. Dette bildet ble tatt i 1951. NTB scanpix

Appell til det urnorske

Det mest konkrete innspillet fra Selvaag i artikkelen stiller spørsmål ved om man egentlig trenger sentraloppvarmede og elektrisk oppvarmede boliger.

Olav Selvaag, sivilingeniør og bygningsentreprenør (1912-2002). Bilde tatt 8. april 1988.
BOLIGAKTIVIST: Ifølge biograf Ulf Andenæs er Selvaags ettermæle: En verdig bolig. Til en pris folk kan makte. NTB scanpix

– Ingen bestrider at det er ønskelig å ha disse innretninger, men noen nødvendighet er det ikke. Det er derfor sikkert mer i overensstemmelse med behovet i dag og med vår økonomiske evne å bygge enkle, varme boliger med gode ovner, fordi disse blir vesentlig billigere og fordi de vil  kunne bygges i et langt raskere tempo og et langt større antall. At de også er langt billigere i drift er også av stor betydning.

Selvaag skriver avslutningsvis at «de som har anledning til det må selvfølgelig få bygge så flott de vil, men de må i så fall bygge uten offentlig støtte.»

Les også:

Moderne hus tar livet av vedovnene

– Vedovnen er en del av urmennesket

Mange motangrep

Flere debattanter fulgte hakk i hel.

For eksempel skriver en debattant ved navn Terje Olsboe i TU en måned senere at «når ingeniør Selvaag påstår at det går an å bygge minst like varme, sunne og varige boliger som de man får ved å følge bygningsloven og til en lavere pris, må det føres beviser for dette.»

Les også:

Denne 50-tallsblokka er klar for ekstrem oppussing

Dette bolighuset går i pluss

Ny leilighet til ti millioner har 22 feil

Norge kan få verdens største klimasenter