SKISSE: Bygg 1 inneholder besøkssenter, kontorer og møtelokaler. I bygg 2 skal det være mulig å lage en full årssyklus for planter. Bygg 3 er laboratoriet for permafrost. Bygg 4 er laboratoriet for forskning på ras, erosjon og stabilitet. Bygg 5 er kraftsentralen. ILL.: Arkitektkontoret Sjåtil & Fornæss
IDEAL: Helen French ved UMB trekker frem cyklotronen i Sveits som et forbilde, der mange har gått sammen for å bygge forskningsfasilliteter ingen hadde klart alene. FOTO: Joachim Seehusen
DOBBELT: Byggene må få doble vegger og tak for å kunne håndtere raske temperaturendringer uavhengig av verden rundt. Mellom skallene blir det ganger, kabelføringer og mindre teknisk utstyr. Her blir det kjølig, rundt ti grader året rundt. ILL.: Arkitektkontoret Sjåtil & Fornæss

BIOKLIMA FORSKNINGSSENTER

Norge kan få verdens største klimasenter

Et kjempeløft til én milliard kroner.

Disse er med

Bak planene om Bioklima står et konsortium der alle norske universiteter og en rekke FoU-institutter er med:

  • Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet for Miljø og Biotvienskap i Ås, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet i Trondheim, Universitetet i Stavanger. Universitetet i Tromsø, Norges geotekniske institutt (NGI), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Bioforsk og Nofima.

Ekisterende anlegg

Styringsgruppen har kartlagt eksisterende anlegg. Noen er det, men de har stort sett ikke kapasitet til å gi svar på de viktigste ubesvarte spørsmålene:

  • Ecotron, Imperial College, London. Forskningssenter for klimakontrollerte økosystemer.
  • Ecotron, Montpellier, Europeisk forskningssenter for klimakontrollerte økosystemer.
  • Rothamsted Research facilities, Storbritannia.
  • Ellers finnes en rekke mindre laboratorier for klimakontrollert forskning om kalde klima. De viktigste er: U.S. Army Corps of Engineers i USA, Biotron experimental climate change research i Canada, Cold Climate Research Centre i Narvik og et forskningssenter for snø og is i Japan.

Et internasjonalt forskningsanlegg for klimaforandringer i kaldt klima er på tegnebrettet.

Nær sagt hele det norske forskningsmiljøet er involvert, og miljøer i EU, Canada, Russland og USA har meldt sin interesse.

Det blir større enn noe annet anlegg, og skal bidra til at forskerne forstår hva som skjer når klimaet endres.

Bygningsingeniør: Forskningssenter blir en byggteknisk utfordring

Bedre sikring

– Dagens klimamodeller spriker veldig mye. Det kan være fordi det er gale inputdata, men det kan også være fordi prosessene ikke er riktig beskrevet, sier Helen French, førsteamanuensis ved UMB på Ås og en av initiativtakerne.

Anlegget, kalt Bioklima, skal bidra til forståelsen av en lang rekke prosesser som påvirkes av endret klima, hele spekteret fra planter til jordskred.

For varme klima finnes et større anlegg i EU, nå kan det komme et for nordkalotten.

Integreringen av ulike fagfelt er unikt og viktig. Men det krever store summer, både til investering og drift. Det vil ikke passe inn i dagens norske forskningsfinansiering.

– Vi kan bidra til bedre sikring når det bygges veier og jernbane, vi kan bidra til bedre verktøy for å forutsi rasfare. Det er mange prosesser vi har for liten forståelse for i dag, sier French.

Les også:

Advarer mot ensidig klimasatsing

Klimaforskningen tørker inn

Hvete står i fare

Med seg har hun professor Odd-Arne Olsen, også fra UMB. De to er henholdsvis nestleder og leder for et forprosjekt som kan sette Norge på verdenskartet innen klimaforskning.

Olsen forklarer behovet for en slik forskningsfasilitet med at mye ikke kan gjøres i mindre skala.

– Resultatene vi finner når vi ser på planter i potter stemmer ofte ikke når plantene blir plassert i et større miljø, sammen med andre planter. Potteforsøk kan ikke oppskaleres. Det vil et slikt senter kunne endre.

I de siste årene er 80 prosent av norskdyrket hvete brukt til baking. I 2011 var andelen bare 10 prosent på grunn av ugunstig klima.

– Hvetedyrking i Norge står i fare hvis vi ikke klarer å utvikle tilpassede sorter, blant annet ved hjelp av slike klimaanlegg sier professoren.

Også for skogbruket er det uløste spørsmål som både forskere og treindustrien har behov for å få besvart.

– Når frost/tine-syklusene kommer oftere påvirker det blant annet blomstringssyklusen til gran. Det er veldig mye vi ikke vet hvorfor skjer eller hvilke konsekvenser det har, sier Olsen.

Les også:

Vil bleke byer mot global oppvarming

Energikrav endrer arkitekturen  

Bioklima, skisser. Stor forskningslab der alle norske universiteter og en rekke FoU-institutter er med.
PERMAFROST: Fortsatt er frost i bakken og samspillet med snøsmelting, regn og avrenning for dårlig forstått. Eget permafrostbygg skal hjelpe forskerne til å finne svarene. ILL.: Arkitektkontoret Sjåtil & Fornæss

Kan ikke bestilles

Behovet for kontrollerbart klima i et større laboratorium er stort, ifølge French.

– Vi vet jo ikke når det kommer en ekstremvinter neste gang. Det gjør det svært vanskelig både å planlegge og å gjennomføre nødvendig forskning rundt hva som faktisk skjer og hvorfor. Mitt utgangspunkt er at vi mangler et anlegg som er noe mer enn en fryseboks.

Styringsgruppen har kartlagt eksisterende fasiliteter, og er involvert i et prosjekt der man skal samordne 33 forsøksanlegg i Europa, de fleste feltanlegg. I kun to av disse kan man gjøre forsøk med kontrollert klima på hele jord-vann-gass systemet, men de mangler mulighet for froststudier.

I dag er CO2 og andre klimagasser på alles lepper, både klimaforskere og politikere snakker ofte om hvordan utslipp kan reduseres. Det er stor usikkerhet når det gjelder lagring og utslipp av disse fra naturlige terrestriske systemer.

– Mye av karbonomsetningen skjer i jord, men det meste av forskningen som er gjort dreier seg om CO2 i store havområder. I de gjeldene klimamodellene hersker det usikkerhet og det er veldig mange prosesser som ikke er kontrollerbare når forskningen skjer i felt. Derfor trenger vi et slikt senter, sier French.

Bioklima, skisser. Stor forskningslab der alle norske universiteter og en rekke FoU-institutter er med.
MANGE BEKKER SMÅ: Tradisjonelle drivhus gir ikke ideelle forhold for å se hvordan planter oppfører seg. Det nye senteret får et større bygg der en full årssyklus kan simuleres, inkludert regn, sludd og snø. Skinnene over trærne er lysanlegg. ILL.: Arkitektkontoret Sjåtil & Fornæss

Fra skisse til byggestart

Konsortiet bak Bioklima mottok to millioner kroner til et første skisseprosjekt fra Norges Forskningsråd i 2009. Det er resultatet av dette som nå viser at det nye forskningssenteret er realiserbart.

French og Olsen ser nå for seg et toårig prosjekt for å kartlegge kostnader, finansiering og de tekniske mulighetene for hva som kan legges inn i et slikt senter.

– Samtidig må vi jobbe mot mulige samarbeidspartnere, departementer og politikere. Vi ser for oss at brukerne av anlegget vil være både forskere og kommersielle aktører. Prosjekteringen vil nok ta ytterligere to år, byggestart kan skje i 2017 eller 2018, sier French.

Fikk du med deg disse sakene?

Fasadefeil på Tjuvholmen

Her får du betalt for å ha en vindmølle som nabo  

- Energisparing blir mindre lønnsomt

Nullhus skal danke ut passivhus