SKREDFARE: Økende skredfare er en trussel, men fortsatt vet vi for lite om årsakssammenhengene. Bioklima får et eget bygg for å samle kunnskap som kan bidra til å sikre infrastruktur, bygg og personer. ILL.: Arkitektkontoret Sjåtil & Fornæss
SPENNENDE: Erik Sjåtil sier forprosjektet har vært spennende, i det videre arbeidet ser han for seg at det blir både morsomt og frustrerende å bygge et forskningssenter som ingen før har gjort.

BIOKLIMA FORSKNINGSSENTER

Forskningssenter blir en byggteknisk utfordring

– Det blir en stor utfordring, men vi vet at det er gjort et par ganger for flyindustrien.

Det sier Erik Sjåtil, bygningsingeniør hos arkitektkontoret Sjåtil & Fornæss, som har oppdraget med skisseprosjektet for Bioklima.

– Vi ser for oss et to-skallet system, i hvert fall for de byggene med stor variasjon i temperatur og fuktighet. Det indre skallet må ligge helt skjermet.

Sjåtils oppgave er å konstruere bygg der forskerne kan lage norsk klima inne i en pir som ikke måler stort mer enn 20 x 20 meter. Der skal temperaturen kunne svinge fra god norsk sommer til minus 30 på to til tre dager.

Han presiserer at det kun er et første skisseprosjekt som nå er i ferd med å avsluttes. I trinn to skal kostnadene vurderes. De vil fort passere en milliard kroner i investeringer, uten laboratorieutstyr.

Bakgrunn: Norge kan få verdens største klimasenter

Utvendig bæresystem

Byggene må tåle store og raske temperaturendringer.

– «Delta T» kan fort bli mer enn 60 grader. Da er det ikke gunstig med et bæresystem på innsiden, så vi velger nok å legge bæresystemene mellom skallene. Det er de raske temperaturendringene som blir vanskelig å takle , sier Sjåtil.

Han tror betong vil være lite aktuelt å benytte oppover i konstruksjonene, men ser for seg isolert spesialbetong under bakkenivå.

– Over bakkenivå må vi se etter lettere materialer med god varmeisolasjonsevne.

Varmeavgivelse fra lys

For ingeniørene og arkitektene blir også lys en vanskelig oppgave å løse. Planter skal vokse og gro, det krever mye lys.

– Slik jeg har forstått forskningsmiljøene er det vanskelig å benytte led-lys på grunn av krav til fullt fargespekter. Med mer tradisjonelle lyskilder får vi veldig mye varme som må evakueres.

Sjåtil har også vurdert om et slikt forskningssenter kan plasseres inne i fjell.

– For et par av byggene kan det være gunstig, for bygget med jordskred er det neppe aktuelt. Foreløpig har vi ikke gått videre med den tanken. Men jeg vil ikke se bort fra at vi tar den frem igjen. Det kan vise seg gunstig for driftskostnadene.

Les også:

Dårlig forberedt på havstigning  

60.000 bor i kvikkleireområder i Norge

Permafrost blir vanskelig

I et av byggene må forskerne ha tilgang til store søyler med jord der de kan observere hvordan permafrosten virker og spiller sammen med fukt.

I de første skissene er søylene som skal fylles med jord lagt over bakken.

– Vi kommer sannsynligvis til å senke sylindrene ned i bakken. Men man må ha tilstrekkelig med areal rundt søylene, og de må også kunne senkes og heves. Det blir et høyt bygg med stor innvendig krankapasitet.

Fra morsomt til spennende

– På skissestadiet er dette en morsom utfordring. Detaljutformingen kan fort bli både spennende og frustrerende. Jeg tror også det blir en utfordring å finne rådgivere med den rette kompetansen. Vi må nok samle et team med spesialister fra forskjellige selskaper, sier Sjåtil.

Les også:

Energikrav endrer arkitekturen  

Tar tak mot takras i tunneler  

København sikrer seg mot oversvømmelser