BERGEN: I 2005 gikk vannet over kaikanten i Bergen. Det var den gangen stormen Inga som skapte store oversvømmelser flere steder i landet. I fremtiden kan slikt skje oftere, men ansvarsforholdet hos myndighetene er fortsatt uklart. (Bilde: Scanpix)

Dårlig forberedt på havstigning

  • Bygg

I dette hundreåret kan havnivået stige med opp til 70 cm på Sørlandet og Vestlandet, 60 cm i Nord-Norge og 40 cm i kyststrøkene på Østlandet.

Allerede innen 2050 kan 168 kystkommuner vente seg at havet stiger 30 cm eller mer. Dette kommer fra en rapport utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, i 2009, der 276 kystkommuner er undersøkt.

Stormflo

Rapporten ble opprinnelig laget som et samarbeid mellom DSB og Bjerknessenteret i 2008, og så oppdatert av DSB året etter. Bakgrunnen for initiativet var at DSB siden 2007 har vært sekretariat for regjeringens arbeid med klimatilpasning.

Mer dramatisk enn en jevn og langsom stigning av havnivået er at 156 kystkommuner kan risikere stormflo på mer enn to meter i løpet av de neste 40 årene og da har vi kun talt best-case nivåene i rapporten. I Nordland og Nord-Trøndelag kan åtte kommuner vente seg stormflo på mer enn tre meter.

DSB-rapportens verste scenario viser at 132 kystkommuner kan oppleve stormflo på tre meter eller mer innen 2100.

Aller mest utsatt er de tre kommunene Tjeldsund, Evenes og Narvik i Nordland, der kan en hundreårsflom nå 379 cm over normalnivå.

Utvalg

Norge er uforberedt på dette. Det finnes ingen statlig myndighet som har ansvaret for å følge opp havnivåstigning og flomsikring.

Derfor ble DSB i 2007 sekretariatsfunksjonen for et klimasekretariat med 13 departementer.

I 2009 oppnevnte regjeringen et utvalg som utredet Norges sårbarhet og behov for tilpasning til konsekvensene av klimaendringene.

Forskrift

Dette klimasekretariatet står bak NOU-en "Tilpassing til eit klima i endring", som ble gitt ut av Miljøverndepartementet i november i fjor. Den NOU-en er nå på høring, med høringsfrist 17. mars.

Et av forslagene er at det blir utarbeidet en egen forskrift til plan- og bygningsloven (PBL) om klimatilpasning, andre forslag går på å forankre ansvaret klarere hos aktuelle myndighetsorganer.

NOU-en foreslår også øremerkete midler til kommunene for å ta faren for springflo og havnivåstigning inn i planarbeidet til kommunene. Det kan gå tid før forslagene i NOU-en fører til endringer i lov eller forskrift.

Les også:

Vil ha statlig overvåkingssenter for fjellskred

Veileder kommer

– Vi får stadig henvendelser både fra kommuner og private utbyggere som er usikre på hvordan de skal forholde seg til havnivåstigning og stormflo, sier seniorrådgiver Gry Backe i DSB.

– Vi ser at kommuner og utbyggere har vansker med å tolke tallene i rapporten om havnivåstigning. Dette var utgangspunktet for at vi satte i gang arbeidet med å lage en veileder til rapporten om havnivåstigning.

I 2010 satte DSB ned en arbeidsgruppe med ressurspersoner fra Statens bygningstekniske etat, Statens vegvesen, NVE, Metereorologisk institutt og Statens kartverk.

Nybrottsarbeid

Et første utkast er nå klart, men den endelige versjonen blir ikke ferdig før på vårparten en gang.

– Det er nybrottsarbeid, og det er krevende å gjøre den praktisk nok slik at kommunene vil ha nytte av den, samtidig må den ha faglig høy kvalitet, forklarer Backe.

Les også: Liten tsunami-risiko i Norge

Innspill

– Havnivåstigning og stormflo er et nytt hensyn som kommunene må ta inn i arealplanleggingen, og kommunene savner råd og veiledning. Plan- og bygningsloven har generelle krav om at kommunene skal ta hensyn til samfunnssikkerhet i planleggingen. I teknisk forskrift til PBL er det presisert at de må ta hensyn til stormflo og i følge forskrift om konsekvensutredninger skal hensynet til havnivåstigning utredes, forklarer Backe.

– Det er behov for statlige virkemidler. Mens vi venter på dette prøver vi å dra i gang noe i mellomtiden og håper at veilederen kan være et nyttig innspill i oppfølgingen av NOU-en. avslutter Backe.