energimerking av bygg illustrasjon varmelekkasjer (Bilde: colourbox.com)

PASSIVHUS – NULLHUS – PLUSSHUS

Nullhus skal danke ut passivhus

Passivhus er gammelt nytt. Nå er det null energibruk som gjelder.

ZEB

  • The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) ledes av NTNU og Sintef, i tett samarbeid med offentlig forvaltning og en gruppe sentrale industribedrifter.
  • Prosjektgruppen er bredt sammensatt, og omfatter materialteknologer, energiteknologier, bygningsteknikere, arkitekter og sosiologer.
  • Målet er å utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger som totalt sett ikke fører til utslipp av klimagasser i et livsløpsperspektiv.
  • 317 millioner kroner skal etter planen skytes inn i utvikling av energieffektiviseringsløsninger innen bygg fra 2009 t.o.m. 2017.

Kilde: NTNU

LABORATORIER

For å kunne nå målene i ZEB, som gjelder både energibruk og klimagassutslipp fra bygg i hele livssyklusen, har eller utvikler Sintef og NTNU til sammen seks laboratorier­ med engelske navn:

  • Advanced Material Technology Laboratory
  • Climate and BuildingTechnologies Laboratory
  • Energy and Environmental Laboratory
  • Full Scale Test Cell Laboratory
  • Living Laboratory
  • Pilot Building Measurement in Situ Laboratory

Det ble i klimameldingen blant annet lagt frem krav om at alle nye bygg skal ha passivhusstandard om tre år. Det skapte protester hos noen.

Men blant forskere på NTNU og Sintef skapte det jubel. De ligger allerede langt foran og konsentrerer seg nå om å utvikle bygg som bruker nær null energi.

EU har satt «nesten null» som krav fra 2020, og regjeringen har fulgt opp med å varsle det samme kravet. Men også «nesten null» er kun et delmål.

– Det er fullt mulig å nå null, eller hus som produserer mer energi enn det bruker, sier Anne Grete Hestnes, professor og leder av Forskningssenteret Zero Emission Buildings, det store fellesprosjektet mellom norsk byggeindustri, NTNU og Sintef Byggforsk.

Les også: Dette bolighuset går i pluss

Krever innsats

– Men det krever både forskning og teknologiutvikling, legger Terje Jacobsen til.

Han er forskningsdirektør i Sintef Byggforsk og sitter i ledergruppen for ZEB.

Både han og de øvrige deltakerne i ledergruppen for ZEB ser at det er bremseklosser i byggenæringen som argumenterer mot strengere klima- og energikrav.

– Vi tror ikke de klarer å bremse utviklingen, men de kan lage litt bråk, fastslår Hestnes.

Les også: Dette helikopteret avslører dårlige tak

Forventninger

Jacobsen sier seg fornøyd med det han kaller en «veldig ambisiøs klimamelding».

– Når stortingsmeldingen om bygningspolitikk kommer, forutsetter jeg at den konkretiserer noen av virkemidlene for å nå målene som er satt i klimameldingen.

Les også: Energibruk ned fra 530 til 66 kWh per kvadrat

Article2167_Image3546.jpg

Ny lab

ZEB-ledelsen mener det er behov for en ny stor lab for å kunne utføre nødvendig forskning knyttet til klimamålene. I oktober skal ZEB leve­re en søknad om midler til et nytt, 5000 kvadratmeter stort laboratorium på Gløshaugen.

– Vi har et ansvar, og det er på tide vi blir like ambisiøse som resten av verden. Vi skal slåss for det nye laboratoriet. Det skal ligge i front og backe opp næring, undervisning og forskning, sier Hestnes.

Det skal bli en såkalt «living lab» der folk skal kunne bo og jobbe mens det utføres målinger. Industrien skal kunne prøve ut nye løsninger eller nye produkter.

Hestnes avviser helt at et nytt dyrt laboratorium er et forsøk på å seile på klimabølgen.

– Nei, behovet er åpenbart. Vårt hovedmål er ikke 2020 og det ligger langt forbi «nesten null».

Les også:

Norges første nullhus

252 år gammelt «passivhus»

Kraftbygg skal sette verdensrekord

Hvor gode er egentlig passivhusene?