Asbjørn Torvanger er samfunnsøkonom og forsker ved Cicero. Han er kritisk til regjeringens ensidige satsing på fangst og lagring av CO2, fremfor annen klimateknologi.Foto: Caroline Drefvelin (Bilde: Caroline Drefvelin)

CO2-FANGST OG -LAGRING (CCS)

Advarer mot ensidig klimasatsing

Norges massive inve­stering i karbonfangst og -lagring er for risikofylt, mener Cicero-forsker.

Mongstad

  • Teknologisenteret Technology Center Mongstad (TCM) åpnet 7. mai.
  • Fangst, transport og lagring av CO2, på engelsk kjent som CCS (Carbon capture and storage), er teknologi som skal fange og lagre CO2-utslipp fra store punktutslipp som kullkraftverk eller oljeraffinerier.
  • Der skal Aker Clean Carbon og Alstom teste ut sine løsninger for å fange CO2.
  • Teknologisenteret har kostet seks milliard­er kroner og eies av den norske stat, Statoil, Shell og Sasol.
  • Investeringsbeslutningen om fullskala renseanlegg på Mongstad er utsatt til 2016. Anlegget forventes å koste mellom 20 og 25 milliarder kroner.

 

Den 7. mai åpnet teknologisenteret for karbonfangst på Mongstad. Senteret, som har en prislapp på seks milliarder kroner, er en av pilarene i regjeringens massive satsing på fangst, transport og lagring av CO2.

Tidligere har Statoil anslått at et fullskala renseanlegg på Mongstad vil koste mellom 20 og 25 milliarder kroner, hvis det blir vedtatt av Stortinget.

Loddtrekning

Men Asbjørn Torvanger, samfunnsøkonom og forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, advarer: Han mener staten tar for stor risiko ved å satse så ensidig på fangst og lagring av CO2.

– Når du investerer i en type grønn teknologi, er det en loddtrekning. Vi vet ikke hvor viktig karbonfangst og lagring blir i fremtiden, verken når det gjelder klimaet eller norsk industri, sier Torvanger.

Han har forsket på strategier og risiko for regjeringer som vil investere i klimavennlig teknologi.

Og konklusjonen er klar: For et lite land som Norge, vil det lønne seg å investere i et lite sett med teknologier for å ha sjanse til å lykkes, samtidig som man sprer risikoen.

Les også: – Vi er villig til å ta en høyere teknologirisiko på Mongstad

Slik fungerer månelandingen 

Stor risiko

– Potensialet er stort når man satser så mye på én teknologi som Norge gjør, men også risikoen. Jeg stiller spørsmål ved hvor grundige og langsiktige risikovurderingene har vært, sier Torvanger.

Han peker på at det er mange utfordringer ved fangst og lagring av CO2, først og fremst økonomisk.

Beregninger fra Sintef anslår at det vil koste mellom 50 til 80 euro å rense, transportere og lagre et tonn karbondioksid i en tidlig fase ved et fullskalaanlegg, ifølge Torvanger.

Til sammenligning er karbonprisen i Europa nå nede i syv euro per tonn.

Les også: Vattenfall skrinlegger CO2-prosjekt

Den andre store utfordringen er befolkningen: I Tyskland og Nederland har mindre anlegg blitt stoppet fordi folk var redde for eventuelle lekkasjer ved lagringen.

I tillegg er mange miljøorganisasjoner kritiske. De mener at fangst og lagring av CO2 er en teknologi som forlenger den fossile æraen.

– Det er jeg ikke enig i. Jeg tror det blir vanskelig å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til to eller tre grader uten å bruke fangst og lagring av CO2, sier Torvanger, som ikke ønsker redusert norsk satsing på teknologien.

Han ønsker derimot en utvidet innsats.

Les også: Vann fanger CO2 raskere

Vil ha vind

– Norge har stort potensial innen biomasse, med våre store uutnyttede skoger. Bølgeenergi har også stort innovasjonspotensial. Men først og fremst bør vi satse på offshore vindenergi, sier Torvanger.

Han påpeker at Norges kompetanse fra olje- og gassindustrien og den marine sektoren er et stort konkurransefortrinn både i utviklingen av fangst og lagring av CO2, og i utviklingen av undervannsinstallasjonene på offshore vindmøller.

– Vi har like gode forutsetninger for å utvikle begge teknologier, men satser bare på den ene, sier Torvanger.

Les også: – Norge har et forsprang på flytende vind

– Hvorfor har fangst og lagring av CO2 fått så stort gjennomslag i Norge?

– Den norske stat har en langsiktig strategisk interesse i å satse på det, fordi det kan redusere konflikten mellom klimahensyn og olje- og gassindustrien. Ved å bruke kompetansen fra olje- og gassindustrien, ser vi også at det kan bli en næring i fremtiden, sier Torvanger.

Han peker på at fangst og lagring av CO2 er lite kontroversielt i Norge og at enigheten strekker­ seg langt inn i miljøbevegelsen, med organisasjoner som Bellona og Zero som aktive støttespillere.

– Debatten i Norge blir for ensidig, med for lite diskusjon. Da kan det ende med løsninger som ikke er det beste for Norge samlet sett, sier Torvanger.

Les også: Norge kan tjene på havvindrisiko

– Havmøller er industri, ikke energi 

Article1988_Image3380.jpg

Vil gjøre det billigere

Jørgen Randers, professor i klimastrategi, er kritisk til et mulig fullskalaanlegg på Mongstad.

Randers er en sterk tilhenger av regjeringens satsning på fangst og lagring av CO2. Men han mener at staten kan bruke pengene langt mer effektivt enn ved et mulig fullskala-anlegg på Mongstad, som er forventet å koste mellom 20 og 25 milliarder kroner.

– Jeg ville valgt å gjøre det billigere. Mongstad er et komplisert, eksplosjonsfarlig anlegg, der det ikke kan forekomme driftsavbrudd. Det er unødvendig komplisert å gjøre det der, og dermed skrekkelig dyrt, sier Randers, som nevner sementindustrien på Grenland eller kullkraftverk på Svalbard som mulige alternativer for et fullskala anlegg.

Professoren, som ledet Lavutslippsutvalget, er enig med forsker Asbjørn Torvanger om at regjeringen også bør utvide sin satsing på annen klimateknologi.

– I aller høyeste grad. Og flytende vindmøller bør være andre prioritet etter fangst og lagring av CO2. Der kan vi bidra ved å bruke offshoreteknologien vår, sier Randers.

Les også: Mongstad kan bane vei for CO2-rensing over hele verden

– Mer testing av CO2-fangst er bortkastet 

Gigantfunnet kan redde Kårstø

Vurderer å legge ned Mongstad 

– Regjeringen har blitt advart om Mongstad

Giske ville gi Mongstad bedre vilkår