KLAR TALE: – Fremtiden er lokal energiforsyning. Stor, sentralisert fjernvarme bør avgå med døden, sier Dokka.
ENIG MED ARNOLD: Dokka hørte Schwarzeneggers tale på Zero­konferansen, og han sier seg enig i at grønne aktivister må slutte å moralisere.

PROFIL: TOR HELGE DOKKA

Boligekspert spår fjernvarmens død

Men varmepumpen din får du beholde.

Tor Helge Dokka

  • Født: 1965.
  • Byggmester, doktor ing. og seniorforsker ved Sintef byggforsk.
  • Bor og jobber i Kongsberg.
  • Kone og syv barn.
  • Titulert som «Mr. Passivhus» og hedret med Lambda-prisen fra Isolasjons­produsentenes forening i 2009.
  • Tildelt Norges Energidagers Hederspris­ for 2010.

I tråd med den norske væremåten er motstanden mot passivhus i Norge passiv-aggressiv, altså indirekte. Ingen sier rett ut at de er motstandere av energieffektive bygg, men man hører ofte at passivhuset er for tett, for vanskelig å bygge eller ikke må tres over hodet på noen.

En som derimot liker å ytre seg direkte er Tor Helge Dokka, seniorforsker ved Sintef Byggforsk, og arbeidspakkeleder i forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB).

Null nullutslippsmaterialer

Vi møter Dokka på en passivhuskonferanse i Stjørdal, og temaet er fremtidens bygg.

– Hvilke materialer vil brukes i fremtidens bolig­?

– Det er et spennende spørsmål. Vi er helt i starten på dette. Når det gjelder nullutslippsbygg er energibruken i drift så lav at den er i samme størrelsesorden som energien man bruker til å produsere og vedlikeholde materialene i bygget. Dette betyr at vi må optimalise denne type bygg på en helt annen måte. Betong har betydelige C02-utslipp. Det betyr ikke at betong utgår totalt, men vi kan bruke betong på en smartere og mer sparsommelig måte.

Dokka sier at fokuset ikke ligger på komposittmaterialer, men på sammensatte materialer der for eksempel tre og betong kan inngå i bærende dekker.

– Vi vil bruke mer tre, som har mindre klimagassavtrykk og trolig også alternative isolasjonsmaterialer. Der ser vi allerede en motsetning: De isolasjonsmaterialene som gir veldig god isoleringsevne og tynnere konstruksjoner, har foreløpig større klimagassavtrykk, sier Dokka.

Om det blir de konvensjonelle mineral- og glassvattisolasjonene, eller den nye aerogel eller vakuumisolasjon som kommer til å dominere i fremtiden, er fortsatt uavklart, ifølge forskeren.

Les også: – Ikke alle bør bygge passivhus

Aluminium vs. tre

Ifølge Dokka er aluminium energikrevende å framstille og har et betydelig klimagassregnskap. Derimot koster det lite energi å gjenvinne aluminium, og det kan gjenvinnes mange ganger.

– Hvordan man regner på dette har ikke satt seg metodemessig. Aluminium som fasade­materiale kommer uansett ikke bedre ut enn tre, sier Dokka.

Svein Richard Brandtzæg: – Jeg skal bygge alt i aluminium

Dokka er opprinnelig utdannet tømrer og byggmester, og han jobbet i åtte–ni år som snekker før han tok fatt på NTNU-studier og mottok sin doktorgrad i 2000. Avhandlingen hans het Model­lering av innendørs luftkvalitet i boliger og næringsbygg.

Etter en rivende utvikling på 1990-tallet, særlig i Tyskland og Østerrike, kom passivhuset til Norge som idé på begynnelsen av 2000-tallet. Først 10 år etter begynner det å skje ting i praksis.

– Det hadde ikke vært fornuftig å ha hatt utviklingen noe raskere. Bransjen har trengt den tiden. Nå ser vi at bransjen begynner å snakke om nullhus og plusshus. Man begynner å skjønne at man ikke kan fortsette uten kontinuerlige forbedringer som man har i andre bransjer. Nå ser vi endelig endringsvilje i bransjen, sier Dokka.

– GK er stolte av at de ikke har radiator i GK slapp fjernvarme . Er mangel på radiator noe å skryte av i 2012?

– GK er en teknisk entreprenør som er opptatt av å vise frem det tekniske. De har brukt en interessant og til dels kontroversiell løsning. De bruker ventilasjonsanlegget som oppvarming, noe som er en spennende løsning for oss ingeniør-geeks.

Les også:

Energikrav endrer arkitekturen

Nullhus skal danke ut passivhus  

Varmepumpas fremtid

– Når BGM Arkitekter og HeMaTo Eiendom bygger Norges første nullhus i Froland skjer det uten varmepumpe. Er varmepumpa passé?

– Nei. På passivhusnivå vil varmepumpe fortsette å ha en betydelig rolle. Også på nullhus og plusshus vil vi se varmepumpe brukt, men på en litt annen måte.

Dokka mener at hvis man dropper varmepumpe, er resultatet en ubalanse over året. Ved å basere seg kun på sol, får man en mismatch mellom behov og produksjon.

– Du får et overskudd på sommeren, som varmepumpen på mange måter kan avhjelpe på vintersesongen. I de mest ambisiøse prosjektene vi jobber med nå ser vi en optimalisert kombinasjon av solfangere og varmepumper. Du slår av varmepumpene i en lang sommersesong og når sola ikke greier å levere, slår varme­pumpene inn.

ZEB ser på løsninger der overskuddet fra solfangerne om sommeren kan kjøres ned i grunnen, sesonglagres og tas opp av varmepumpa om vinteren.

– Dette er ting vi jobber med og simulerer. Det er spennende løsninger. Vi vil fortsatt ha varmepumper i fremtiden, men de vil bli dimensjonert på en annen måte.

Les også:

Vil gjøre det dyrere å bruke varmepumpe på kalde dager  

Her kommer Norges største solfangeranlegg

Umoralsk i Tyskland

– De fleste passivhuspilotene er eneboliger. Men er ikke fremtidens passivhus en boligblokk?

– Uten tvil. Da vi startet med passivhus i Norge og deltok i internasjonale prosjekter, sa tyskerne at de ikke ville ha med eneboliger i analysene sine fordi de mente det var umoralsk å bygge eneboliger. Dit er vi ikke kommet i Norge. Men vi vil helt klart se mer kompakte boformer, mer blokker, men også rekkehus. Men det sitter fortsatt i hjernebarken til nordmenn at vi helst vil bo i eneboliger.

Et annet klart budskap fra Tyskland er at boliger må tilpasses transportbehov ved å bygge tett rundt kollektivknutepunkter, og la byggene være ladestasjon for elbil og elsykkel.

Les mer: Dette bolighuset går i pluss

Prosjektene Fremtidenes byer og FutureBuilt har transportbiten i seg, og et mål om å halvere de totale klimagassutslippene.

– Selv om ZEB-senteret i utgangspunktet ikke omhandler transport, kommer dette opp i flere av pilotprosjektene vi jobber med. I Ådland-prosjektet i Bergen ser vi på ulike løsninger for såkalt elektromobilitet. Koblingen mellom bebyggelse og transport kommer nå.

– Når blir plusshuset påbudt?

– I Arnstadutvalget foreslo vi nullenergi som forskriftsnivå i 2030. Det samme antydes som forskriftsnivå både i Tyskland og California, som begge er ledende på solenergi. Jeg tror det er et realistisk og fornuftig mål.

Les også:

Norge kan få verdens største klimasenter

Kan få Europas første laboratorieboliger  

Plusskunder

Dokka mener at energiselskapene i dag er overraskende positive til plusskunder, altså forbrukere som selger strøm fra eget hus.

– Spørsmålet er når det blir tusenvis av disse byggene, hvor positive er de om fem år? spør han retorisk.

– Kan man gå i pluss på strømregningen i dag?

– Ja, men det er ingen regler fra NVE eller OED om hvordan slike ting skal avregnes. Det er opp til enhver el-leverandør å bestemme hvordan strøm skal avregnes, innen visse grenser. Hvis dette skal få noe omfang, må det sterkere politisk vilje inn, pluss klare regler og trolig også en feed-in tariff. Noe lignende det tyskerne har. Det er noe av det samme spørsmålet som med grønne sertifikater. Får vi energioverskudd innen 2020, må vi jobbe for denne typen løsninger.

– Hvis man kan få penger av Hafslund hver måned fordi man leverer strøm, ville det vært et kjempeinsentiv for å bygge energieffektivt?

– Ja, det høres veldig bra ut. Men i Tyskland og Østerrike ser vi nå at det kommer tariffer og løsninger som maksimerer selvforbruket av elektrisitet, før man sender overskuddet til elnet­tet, i motsetning til før der man ofte eks­porterte alt til nettet. Dette har ført til systemer som lagrer energien på ulike måter. I dag er imidlertid slike løsninger for dyre for å få stor utbredelse på vanlige boliger, men er selvsagt interessant i fritidsbebyggelse.

Les også:

– De grønne sertifikatene er som gift for kraftmarkedet

NVE forsvarer elsertifikatene

Skeptisk til fjernvarme

Dokka sier at ZEB og mange andre drivkrefter i tiden vil ta livet av tradisjonell fjernvarme.

– Sentral fjernvarme med tung og dyr infrastruktur er på vei bort. Hvis ikke fjernvarmebransjen snur seg rundt og tilpasser seg bygg med veldig lavt energibehov, tror jeg fjern­varmen som vi ser i dag på sikt er død. Det tror jeg til og med bransjen selv ser.

Norsk fjernvarme: Avviser at fjernvarmen er død

Ifølge Dokka pågår det i Norge og i Europa en utvikling som nesten ingen i byggebransjen i Norge vet om.

– Der kan ZEB-senteret dra sammen tekno­logi og sette den sammen på en mest mulig smart og kostnadseffektiv måte. Når vi får med oss mange, driver det markedet fremover. ZEB med partnere er i diskusjon med en rekke euro­peiske og amerikanske leverandører av sol­celler. Det hadde aldri skjedd uten at vi fikk disse forsk­ningsprosjektene, og ikke minst ambi­siøse aktøre­r i byggebransjen.

Les også:

– Energieffektivisering er ikke bare for de rike

Kraftbygg skal sette verdensrekord  

Drømmen om basseng

Selv drømmer Dokka om å bo i et plusshus med soloppvarmet svømmebasseng.

Huset han og familien bor i bygget han med egne hender i 2003–2004, og det er en blanding av tradisjonell stil og funksjonalisme.

Arbeidsdagen hans er ukonvensjonell.

– Jeg har syv barn som jeg må ha ut av huset hver morgen til kvart over åtte. Så setter jeg meg i hjemmekontoret i sokkeletasjen der det er fint og svalt året rundt. Der jobber jeg til ungene kommer hjem fra skolen på ettermiddagen. Foruten hjemmekontoret i Kongsberg er jeg stadig på reisefot. Jeg er egentlig ansatt i Trondheim, men er nok oftere i Oslo for tiden.

Fikk du med deg disse sakene?

Fasadefeil på Tjuvholmen

– Alle burde ha råd til å bo slik!

Vil selge boliger på Ikea

Hvor gode er egentlig passivhusene?

– Ingen bryr seg om helseeffekten av klimatiltak

Vil bleke byer mot global oppvarming