Passivhus, energieffektivisering (Bilde: colourbox.com)

Hvor gode er egentlig passivhusene?

Nå skal klima og miljø i passivhus dokumenteres. Lavenergiprogrammet og Sintef Byggforsk står bak.

  • Bygg

Disse er med

  • Lavenergiprogrammet
  • Sintef Byggforsk
  • Boligprodusentenes forening
  • Mesterhus
  • Fjogstadhus
  • Block Watne
  • Jadarhus
  • Skanska
  • OBOS
  • Veidekke
  • I tillegg støttes prosjektet av Enova og Statens Bygningstekniske Etat

Her kommer boligene

  • Det skal bygges 40 boliger på Skarpnes i Arendal, både leiligheter i blokk, kjedede eneboliger og frittliggende boliger. Skanska er utbygger for prosjektet. Byggestart er anslaått til høst 2012. Prosjektet har ambisjoner om nesten nullenerginivå, hvis det er realiserbart.
  • Det skal oppføres 20 eneboliger på passivhusnivå på Rossåsen i Sandnes. Jadarhus, Block Watne og Fjogstadhus er utbyggerne. Ferdigstillelse er forventet perioden 2011–2013.
  • Fjogstadhus planlegger også oppføring av 18–20 boenheter på passivhusnivå, i Randaberg kommune. Utbyggingen vil omfatte eneboliger, rekkehus og leiligheter.
  • OBOS skal bygge Stenbråtlia borettslag med 34 rekkehus med passivhusstandard på Mortensrud i Oslo. Byggestart er anslått høst 2012. I passivhusfeltet Rudshagen med 17 eneboliger, tas det sikte på enkle målinger av energibruk og inneklima i form av innetemperatur.
  • Mikkelsgrenda borettslag (OBOS) er et aktuelt referanseprosjekt som ligger i samme område som Stenbråtlia, som en planlegger inneklimamålinger i. Husene har omtrent tilvarende teknisk standard som kreves i byggteknisk forskrift. På den måten har man mulighet å sammenligne måledata mellom passivhusene og hus på forskriftsnivå.


Det er skarpe skiller i en intens debatt rundt passivhus. Noen vil ha krav om passivhusstandard Rådgiverne vil ha passivhus , andre mener de må utsettes til 2020 fordi Ja til passivhus, nei til tidspress om hvordan de skal bygges.

Atter andre – Ingen bryr seg om helseeffekten av klimatiltak av å bo i et så tett hus med så mye isolasjon.

Frykten for fuktskader gjør seg gjeldene hos enkelte.

Enova-rapport: Enova-rapport: Stort potensial for energieffektivisering

Svar

Nå skal tvilerne få svar. EBLE, "Evaluering av boliger med lavt energibehov", er navnet på et nytt forskningsprogram som er støttet av Norges forskningsråd med syv millioner kroner.

Målet er å verifisere robuste løsninger for passivhus. Det skal skje gjennom feltstudier i boliger som er bygget, intervjuer med aktører i byggeprosessen og senere intervjuer med beboere.

Forskningsprogrammet skal gå over fire år. I tillegg til Lavenergiprogrammet som tok initiativet og står som prosjekteier og Sintef Byggforsk som skal være ansvarlig for det meste av forskningen, er NTNU, Universitetet i Agder og en gruppe aktører i byggenæringen med.

Les også: Full passivhus-splid i byggenæringen

1200001009.jpg

Dokumentasjon mangler

– Det er ikke foretatt større systematiske undersøkelser av hvordan slike bygninger fungerer i praksis i Norge, sier Veslemøy Nestvold i Lavenergiprogrammet.

Hun får støtte fra Tor Helge Dokka, seniorforsker i SINTEF Byggforsk.

– Vi har jo fått mye kritikk for at vi ikke har etterprøvd passivhus på en god måte. Dette er et svar, nå har vi tenkt å gjøre det. Fra å ha teoretiske beregninger og labmålinger får vi nå harde fakta om hva som funke, sier Dokka.

Les også: Advarer mot legionellafare i nybygg

Nestvold forteller at resultatene skal gjøres tilgjengelig for alle og at kunnskaper som blir resultatet av prosjektet skal inn i undervisningen ved NTNU.

– Det er også lagt opp til at EBLE skal gi grunnlag for flere masteroppgaver både ved Universitetet i Agder og NTNU.

Les også: Strid om SINTEF-overvåking

Venter overraskelser

TU20101015IMG_0559208_58_23 1010150832.jpg Forskerne skal vurdere reell energibruk, etter hva energien er brukt til, og sammenlikne dette med beregnet energibruk. Boligene skal utstyres med sensorer for fukt, temperatur og CO2-innhold.

Beskrivelser og løsninger skal bli evaluert. Det samme skal kostnader og lønnsomhet.

Dokka sier at han venter seg overraskelser.

– Vi vet at det er store forskjeller i energibruk fra bolig til bolig. Det skal bli interessant å se hvor mange enheter vi må ha før det jevner seg ut. Våre beregninger er jo laget ut fra hva vi tror er normalt forbruk, sier Dokka.

– Det blir også spennende å se hvordan utbyggerne løser dette med fukt. Jeg tviler på at alle kommer til å bygge under telt, og vi lurer på hvilke løsninger de velger å bruke i stedet.

SINTEF: Vil fjerne frykten for passivhus

Fem arbeidspakker

Forskningsprosjektet er delt inn i fem såkalte arbeidspakker, AP. AP1 er Inneklima og bygnigsfysiske målinger, AP2 er simuleringer og måling av energibruk, AP3 er byggeprosess og brukererfaringer, AP4 er kostnader og besparelser.

Sintef Byggforsk er ansvarlig for disse fire mens Lavenergiprogrammet selv tar ansvaret for AP5, som er synteseresultater og formidling samt utvikling av evalueringsmetode

Resultatene skal gjøres tilgjengelige som kunnskapsbase på lavenergiprogrammet.no.

Materiellet i kunnskapsbasen skal tilrettelegges av Lavenergiprogrammet slik at bransjeforeninger, kursarrangører, utdanningsinstitusjoner og andre som jobber med spredning av kunnskap, enkelt kan ta resultatene i bruk.

Les også:

Uutholdelig varmt i passivhus

Passivhuslæring på Mortensrud

– Vi er ikke for passive

– Ingen bryr seg om helseeffekten av klimatiltak

Vil ha skattelette for strømsparing