(Bilde: Håkon Jacobsen)
(Bilde: Håkon Jacobsen)

– Energieffektivisering er ikke bare for de rike

Enova undervurderer de enkle tiltakene, slik at energieffektivisering fremstilles som en rikmannssyssel, mener Norsk Teknologi.

  • Kraft

Enovas barrierestudie

De 2,2 millioner norske husholdningene har en årlig stasjonær energibruk på 45 TWh, nær 27 prosent av den totale stasjonære energibruken.

Det tekniske potensialet, som innebærer en total teknisk oppgradering av alle eksisterende boligenheter til TEK 10-nivå i 2020 og at all nybygging i perioden 2010–2020 skjer på lavenerginivå, utgjør en årlig energisparing på 13,4 TWh.

1,4 – 3 TWh av det tekniske potensialet i boligmassen kan utløses hvis man legger den tidligere antatte rehabiliteringstakten til grunn.

Kilde: Enova

Enova laget nylig en rapport som konkluderte med at det tekniske potensialet for redusert energibruk i norske boliger og yrkesbygg fram til 2020 er på rundt 33 TWh.

Manglende

Studien analyserer kostnadene ved å oppgradere den eksisterende bygningsmassen til dagens forskriftsstandard, som er TEK 10. For boliger vil kostnaden for dette være rundt 870 milliarder kroner.

Når det gjelder boliger, er det kun oppgradering av selve bygningskroppen og luft-til-luft varmepumpe vurderes.

Studien ser ikke på potensialet for billige og raske byggetekniske og teknologiske tiltak som gir god energisparing, men som ikke bringer boligen opp til TEK 10-standard.

Les også:

Hvor gode er egentlig passivhusene?

– Strømprisen like viktig som bensinprisen i USA

– Altfor lavt potensial

På grunn av en rekke barrierer, i hovedsak det høye kostnadsnivået, ser Enova det kun som realistisk å utløse 7,5 TWh av det tekniske energipotensialet til 2020.

Enova har ikke vurdert lønnsomheten i aktive energitiltak i boligene, som oppvarming, belysning, ventilasjon og kjøling for boligmassen.

– Dermed utelater Enova de enkle og lønnsomme tiltakene, og ender opp med et altfor lavt og dyrt potensial, sier næringspolitisk direktør i bransjeforeningen Norsk Teknologi, Tore Strandskog.





Kun for de rike

Han mener Enovas tilnærming setter uheldige begrensninger for diskusjonen om energieffektivisering.

– I praksis ber Enova folk bygge huset sitt på nytt. Men for folk flest blir total rehabilitering umulig rent økonomisk hvis siktemålet kun er å spare energi. Skal man legge Enovas barrierestudie til grunn, vil energieffektivisering kun være for spesielt interesserte og for de aller rikeste. Vi mener dette en helt urealistisk og faglig sett underlig tilnærming, sier Strandskog.

Han frykter at Enovas rapport signaliserer til politikerne at energieffektivisering blir for dyrt.

Les også:

Enova vet ikke hvor mye penger de kan bruke

Full splid i regjeringen om dyrere strøm

– Regjeringen snakker med to tunger om strømprisene

Erkjenner svakhet

Avdelingsdirektør for energibruk i Enova, Audhild Kvam, vedgår at det ikke er vurdert enkle tiltak som tettelister, sparedusj og enkle styringssystemer i boliger, men understreker at dette er tatt med i analysen for yrkesbygg.

– Vi erkjenner at det er en svakhet med studien, og at boliger har et visst potensial som ikke kommer fram i tilstrekkelig grad. Vi vet ikke hvor stort dette potensialet er, men Enova ønsker å få belyst det, sier Kvam.





TU20101026IMG_0575509_53_40 1010260926.jpg

To fluer i en smekk

– Et viktig poeng, som vi også påpeker i våre rapporter, er å nå de som allerede har tenkt å gjøre noe med boligen sin for å få dem til å gjøre tilleggsinvesteringene i energieffektive tiltak. Da har kostnadsnivå mindre betydning, påpeker Kvam.

– Får ikke politikerne presentert et for lavt energisparepotensial i rapporten?

– Rapporten viser et realistisk potensial mellom 4,4 og 7,5 TWh, noe vi mener også er et betydelig potensial. Vi har kommunisert til Olje- og energidepartementet at tallet trolig ligger i det øvre sjiktet fordi de enkle enøktiltakene i bolig også utgjør et visst potensial, sier Kvam.

Les også:

– Statnett bør støtte energieffektivisering

Enova vil gi dobbel støtte

Smelter nabohjertene med fjernvarme

Energieffektivisering kan gi priskollaps