Fjernvarme. FOTO: NTB scanpix (Bilde: NTB scanpix)

FJERNVARME

Avviser at fjernvarmen er død

Norske leverandører av fjernvarme vil doble produksjonen innen 2020.

Fjernvarme

  • Varmt vann som produseres i et fjern­varmeanlegg basert på spillvarme, avfallsvarme, biobrensler eller varmepumper og deretter fraktes i rør til bygninger som er tilsluttet. Det varme vannet brukes til oppvarming, ventilasjon og til varmt tappe­vann.
  • I Norge er følgende energikilder brukt, tallene er fra 2011, og dekker ikke hele produksjonen: 34 prosent forbrenning av avfall, 20 prosent bioenergi, 11 prosent varmepumper, 7 prosent spillvarme fra for eksempel industrianle­gg, 5 prosent gass, 4 prosent olje, 1 prosent overskuddsvarme fra kullproduks­jon på Svalbard.
  • Produksjonen i Norge var i 2010 5,2 TWh og 4,8 TWh i 2011. De siste årene har det jevnt over vært en vekst på ti prosent. Målet til Norsk Fjernvarme er å produsere 10 TWh innen 2020.
  • Det er lagt 1200 km primærledninger. Over 60 prosent av alle norske byer har et fjernvarmenett, 92 prosent av de større byene. Tapet i rørene anslår foreningen Norsk Fjernvarme til 10 prosent. Dette tilsvarer omtrent tapet i elnettet.

Norsk Fjernvarme

  • Interesseorganisasjon for selskaper som leverer fjernvarme og/eller tilsluttete selskaper.
  • Norsk Fjernvarme ble etablert i 1981 og har 45 medlemmer innen produksjon og distribusjon av fjernvarme, samt nær 70 assosierte medlemmer som leverandører, konsulenter, høyskoler og andre organisasjoner.
  • Medlemmene står for over 80 prosent av fjernvarmeproduksjonen i landet.

Det var i et intervju i Teknisk Ukeblad nylig at seniorforsker Tor Helge Dokka ved Sintef Byggforsk Boligekspert spår fjernvarmens død .

Det fikk interesseorganisasjonen Norsk Fjernvarme til å tenne på alle plugger.

Til tross for at norske bygg blir stadig tettere og bedre isolert, og at de ivrigste ser for seg hus som knapt bruker energi i nær fremtid, tror fjernvarmeprodusentene på en lys fremtid med økende produksjon.

Heidi Juhler, administrerende direktør i Norsk Fjernvarme var kjapt på telefonen etter intervjuet med Dokka.

– Jeg er enig med Dokka i at hvis Norsk Fjernvarme ikke følger med i markeds- og teknolo­giutviklingen, vil den ikke ha noen fremtid. Men det skjer mye forskning, det skjer omstilling, og vi mener fjernvarme har en fremtid. Det mener også regjeringen.

Les også: Moderne hus tar livet av vedovnene

Teknisk utvikling

Juhler forteller at norske aktører er med i forskningsprosjekter som ledes fra Tyskland, Frankrike, Danmark og Sverige. De går på fjern­varmeleverandørenes egne systemer og på bruken i bygg.

Stikkord er bedre isolasjon og mindre varmetap, mindre rørdiameter tilpasset fremtidens bygg med lavere energibehov, og også utveksling der kunder kan levere varme til fjernvarmenettet. Lagring av varme står også på agendaen.

Juhler ser ikke noen fremtid for fjernvarme i eneboliger, men der flere boenheter er samlet, tror hun på vekst, til tross for at det er vanskelig å få energimerke A med fjernvarme.

– Det har med beregningsmetodene å gjøre. Fjernvarme er tilført energi, mens energien fra en varmepumpe ikke er tilført energi og derfor regnes det ikke med. Huset er jo like miljøvennlig og godt isolert uavhengig av varmekilde. Vi har samtaler med myndighetene og foreslått en merkeordning med to bokstaver. Den første kan markere energibehovet og den neste mengden tilført energi. Da kunne vi for eksempel fått et AB-bygg og et AA-bygg.

Les også:

Nå blir det enklere å bygge hus

Slik kan bruer bli kraftverk

Misforståelser

Til tross for at søknadene om dispensasjon fra tilknytningsplikten er mange, hevder Juhler at mange utbyggere gjerne vil ha fjernvarme, og at de heller går for et B-bygg enn et A-bygg slik reglene er i dag.

– Vi håper på en endring. I den engelske standarden Nytt miljømerke lanseres i Norge kommer fjernvarme godt ut.

Heidi Juhler ønsker også å få oppklart en misforståelse som handler om at fjernvarmeselskapene brenner avfall, med store utslipp som resultat. Hun viser til at det ikke er fjernvarmeselskapene som brenner avfall for å lage varme. Det er kommunene og samfunnet som gjør dette som den mest forsvarlige sluttbehandlingen av det avfallet som har passert alle avfallshierarkiets nivåer, og som det i dag ikke finnes noe alternativ for. I dag material- og energigjenvinnes 50 prosent av det norske avfallet. Regjeringens mål er 80 prosent.

Les også: Esa gransker norske søppelmonopoler

– Det fjernvarmeselskapene gjør er ikke å brenne avfall, men å ta i bruk spillvarmen fra samfunnets sluttbehandling av avfall. Jeg vil gjerne utfordre Dokka på dette, for ZEB tilskriver fjernvarmen store utslipp fra avfallsforbrenning i sine beregningsmetoder. Mener Dokka vi får lavere klimagassutslipp i Norge hvis vi lar denne overskuddsvarmen gå over tak i stedet for å bruke den til oppvarming?

Det er per i dag en kamp om avfallet i Nord-Europa, mens Sør- og Øst-Europa mangler behandlingskapasitet. Hvis avfallssituasjonen endrer seg, eller vi finner andre sluttbehandlingsmetoder enn forbrenning, frykter likevel ikke Juhler for fjernvarmens fremtid. Hun sier bruken av både sol og geotermisk energi i fjernvarmen vil øke i fremtiden.

Les også:

Smelter nabohjertene med fjernvarme

Varmer Sunndal med spillvarme  

Passivhus må ha oppvarming

Argumentet om at moderne hus bruker stadig mindre energi til oppvarming, og at behovet derfor forsvinner av seg selv, avviser hun kontant.

– I Tyskland så vi at mange av de som bodde i passivhus kjøpte gassovner i den kalde 2010-vinteren. Passivhus klarer ikke holde temperaturen oppe når det er virkelig kaldt. Derfor vil det alltid være et behov for energi til oppvarming. Elnettet vil knele hvis alle skal ha panelovner når det er skikkelig kaldt.

Hun ser det også som et viktig poeng at fjernvarme kan dekke 100 prosent av energibehovet, inkludert spisslast ved svært kalde dager. 2010 var en veldig kald vinter, da representerte fjernvarmen 40 prosent av effekten i elnettet i Trondheim, i Oslo var det 30 prosent. Men i Bergen er ikke fjernvarmenettet ferdig utbygd. Hadde Bergen hatt bedre utbygd fjernvarmenett ville ikke situasjonen blitt så kritisk som den var i vestlandsbyen.

– Til kollektiv forsyning i byene finnes det ikke noe godt alternativ til fjernvarme. Bioetanol eller biogass er ikke noe reelt alternativ. Det finnes ikke noe mer effektiv varmeforsyning, det burde ikke være omdiskutert, fastslår Juhler.

Les også:

– Energieffektivisering er ikke bare for de rike

Mot nytt rekordår for varmepumper

Norge kan få verdens største klimasenter

Energikrav endrer arkitekturen