GODT OG VARMT: Vannet som resirkuleres fra nedkjølingen av slagget etter silkomanganproduksjonen skal aller helst holde rundt 50 grader. Det er høyt nok til at temperaturen opprettholdes når den distribueres rundt til de fem nærliggende bedriftene. (Montasje) (Bilde: Peder Qvale)

Smelter nabohjertene med fjernvarme

  • Industri

Eramet Kvinesdal

  • Het tidligere Tinfos Jernverk, men ble kjøpt opp av Eramet Norway i 2008.
  • Eramet har også smelteverk i Porsgrunn, Sauda og Tyssedal. Verkene leverer i hovedsak manganlegeringer som kan brukes i alt fra sykler til fly og supertankere.
  • Eramet i Kvinesdal har 209 ansatte og produserer hovedsakelig silikomangan, som brukes i produksjon av rustfritt stål.
  • Har konstruert et unikt system hvor de tar ut spillvarme fra produksjonen og distribuerer det til fem bedrifter rundt seg.
  • Allerede har flere toppledere fra smelteverksindustrien, blant annet fra Kina, vært på besøk for å ta teknologien i nærmere øyesyn.


KVINESDAL: – Nå kommer vinteren, og vi kan gå inn i et varmt verksted. Det er det ikke så mange som kan, smiler Roy Jansen på Peder Halvorsen Industrier, en offshorebedrift på Øyesletta i kraftkommunen Kvinesdal.

I produksjonshallen der han jobber er det vitterlig lunt og godt. Grunnen til det er varmtvannet som strømmer under beina hans i produksjonshallen.

Les også: – Kraftverkene kan falle i verdi

Forsvinner vanligvis

Graver man seg ned under gulvet hans og følger det varme vannet, støter man etter hvert på et lite, men fargerikt bygg. Her inne fordeles det samme vannet ut til fire andre bedrifter og sørger for at flere arbeidere slipper å hutre i de kalde vintermånedene som ligger foran oss.

Kilden til velstanden befinner seg drøye 500 meter bortenfor. I et annet lite rom, fullt av en mengde mindre rør, måleinstrumenter og elektroniske skjermer kommer varmtvannet som brukes til å kjøle ned slagget fra silikomangan-produksjonen på Eramet.

Slagg er for øvrig en blanding av oksider, silikater og andre forbindelser som dannes under denne produksjonen. Når slagget er ferdig nedkjølt, sendes det til England hvor det blir brukt som fyllmasse i forbindelse med veibygging.

Vanligvis fordamper vannet som kjøler ned dette slagget, men ikke her.

Les også: Full rulle for smelteverkene

FORNØYDE: Peder Halvorsen Industrier er en av fem bedrifter som mottar fjernvarme fra Eramet og Johnny Anker Strømland (midten). Roy Jahnsen (t.v.) og produksjonsleder Ole Tom Røynestad (t.h) sier det er uvant, men herlig å jobbe i et varmt verksted. Den fargerike boksen i bakgrunnen er sentralen hvor det oppvarmede vannet fordeles ut. Peder Qvale

Brukes om igjen

Riktignok forsvinner en del av vannet ut som damp, men mesteparten renner ned i en spesialprodusert tank på 35 kubikk. Dette vannet, som holder mellom 40–50 grader, pumpes så ut av tanken og videre til en varmeveksler.

Fra varmeveksleren går mye videre til å kjøle ned nytt slagg, men noe tas vare på og sendes ut til bedriftene som ligger rundt Eramet.

– Så vidt vi vet er vi det eneste smelteverket som tar ut varmtvann fra slagget og bruker det på denne måten, sier Eramets Enøk-koordinator Johnny Anker Strømland.

– Dette er et pionérarbeid, sier han med et forsiktig smil.

OPPLYSNING: Utenfor fabrikken henger det et skilt hvor forbipasserende kan følge med på hvor mye energi som blir gjenvunnet på Eramets eget kraftverk. Peder Qvale

Ingen bruksanvisning

Han vil ikke skryte, Strømland. Tross alt er vi jo på Sørlandet, hvor man helst ikke stikker hodet fram og snakker høyt om egne bragder. Men det ingeniørene på Eramet har oppnådd med dette systemet er unikt.

Jacob Steinmo, som er styreleder i Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF), nikker anerkjennende.

Jacob Steinmo, som er styreleder i Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF), nikker anerkjennende. KJØLES NED: Her er "ferdigknust" slagg som kjøles ned ytterligere før det sendes til England og blir brukt som fyllmasse til veibygging. Peder Qvale

– Jeg tror det kan stemme at ingen andre har gjort dette tidligere. Jeg har selv sett dette systemet og latt meg imponere. Det er enkelt, men genialt. De har vært svært kreative, skryter han.

Ikke har ingeniørene på Eramet hatt noen å støtte seg på, ikke har de kunnet stille spørsmål til andre kyndige hvis det har oppstått problemer i prosessen. Ikke har de gitt seg heller, selv om det flere ganger var fristende.

– Det har ikke vært helt rett fram, innrømmer Dag Baumann, elektroingeniøren som lagde instrumenteringen og styresystemet på det nye systemet.

Fortsatt mye å kutte i industrien

Skulle spare vann

Det hele kom egentlig til ved en stor tilfeldighet. I 2005 tappet bedriften over 130 millioner liter vann fra den nærliggende elva Kvina for å kjøle ned slagget. Det synes de var for mye.

Derfor bestemte de seg for å implementere et gjenbrukssystem som kunne redusere vannbruken betraktelig. Omtrent samtidig kom Peder Halvorsen Industrier (PHI) på banen og etterlyste varmtvannet fra slaggproduksjonen.

Eramet sa “OK”, men visste kanskje ikke helt hva de sa ja til.

KLOKE HODER: Konstruktør Haakon Johnsen (t.v.) og elektroingeniør Dag Baumann står her i tanken der vannet som kjøler ned slagget (i bakgrunnen) samles opp. De har vært ansvarlige for henholdsvis dimensjoneringen av pumpene og instrumenteringen på systemet som fordeler ut vannet til fem nabobedrifter og dermed varmer dem opp. Peder Qvale

Unik produksjon

Gjennom de neste årene ble flere gråere i håret etter flere tilbakeflyttinger til start. Kraftproduksjonen var ustabil og svært utsatt for menneskelige feil.

Men nå, drøye fem år etter, har smelteverket redusert det årlige vannforbruket med 43 millioner liter årlig ved siden av å produsere 1 GWh kraft til fem bedrifter rundt seg. Potensialet er 17 GWh, men Eramet har ikke nok naboer til å ta dette ut.

Tallene er kanskje ikke høye, men kan virke inspirerende for smelteverksindustrien. Dette er tross alt en industri som ikke akkurat regnes for å være miljøvennlig. Interessen har allerede spredd seg utenfor landets grenser.

Les også: Statnetts planer tvinger folk til å flytte

Østlig interesse

– Vi har hatt besøk av toppledere fra smelteverksindustrien to ganger, før vi ble invitert til å delta på en energikonferanse i Kina i mai 2010 for å fortelle om energioptimaliseringen her i Kvinesdal. I september i år fikk vi et nytt besøk av tekniske toppledere. Så vi er nok først ute med det aller siste her, sier Enøk-koordinator Strømland.

– Har dere tenkt å patentere dette, da?

– Huff, nei. Det er bare papirarbeid som tar lang tid. Vi vil bare få dette til å virke, sier han.

Les også: Frykter ikke kineserne