(Bilde: Jon Samseth)

Kan få Europas første laboratorieboliger

Høgskolen i Oslo og Akershus vil forske på effektive og helsevennlige bygg.

 

 

De to byggene skal gi samfunnet kunnskap om energieffektivitet, luftkvalitet og annet som kan bidra til bedre og mer effektive og helsevennlige bygg.

Laboratorier

Forskningsbyggene er ikke bygg som huser forskningslaboratorier, byggene er laboratorier og skal gi informasjon om hvordan ting virker i en reell verden, både med tanke på vær og vind, men også på hvordan huset blir brukt.

Det er professor Jon Samseth ved Høg­skolen i Oslo og Akershus som står bak ideen.

Han tror det vil koste om lag 40 millioner kroner å få opp de to byggene med nødvendige forsknings­installasjoner. Han håper å få den realisert innen fem år.

Les ogås: Nullhus skal danke ut passivhus

Article1700_Image4283.jpg

Canadisk idé

– Vi var tre som reiste til Canada for å se på Canadian­ Centre for Housing Technology, der de har mer enn ti års erfaring med et tilsvarende senter. Det er noe liknende vi har tenkt oss.

To bygg, det ene er et referansebygg der det ikke gjøres endringer, mens det andre brukes til å teste ut forskjellig utstyr, reguleringssystemer og bygningskomponenter, avhengig av hva vi vil undersøke, sier Samseth.

Byggene er i utgangspunktet tenkt som to eneboliger der en familie med to barn bor. Familien­ er simulert ved lamper i hvert rom. Article1700_Image4287.png

Ettersom dagen endrer seg, tennes og slukkes lampene for å simulere varmeavgivelsen ettersom personene beveger seg rundt i huset.

– Vi kan også se på rekkehus eller en form for leiligheter, det må vurderes nærmere. Vi håper­ at dette senteret skal vekke interesse blant europeiske­ forskere som vil komme hit. Nedover i Europa er det jo færre eneboliger og flere leiligheter. Vi skal bygge en referanselab, og det skal bli attraktivt å samarbeide med oss.

Les også: Dette helikopteret avslører dårlige tak

Konsortium

Samseth ønsker et konsortium som kan sette ideen ut i livet.

– Det er ikke mulig å etablere og drifte noe slikt for en enkelt institusjon. Vi må ha med utdanningsinstitusjoner, Høgskolen i Oslo og Akershus, gjerne i samarbeid med andre norske­ universitet. Så må vi ha med forskningsinstitutter og bygningsindustrien som en tredje viktig partner.Article1700_Image4286.jpg

Samseth mener at et slikt forskningssenter ikke kan plasseres hvor som helst, og at det naturlig­ vil høre hjemme i en energipark­ med undervisnings- og forskningsinfrastruk­tur.­

Samseth har allerede satt en gruppe studenter­ i gang med å kartlegge hva et slikt nytt forsknings­senter kan inneholde. Entusiasmen­ til tross, han tror ikke det vil gå veldig raskt.

– Det vil fort ta fem år. Først må vi få i gang et seminar for interesserte. Der kommer det minst tusen forskjellige oppfatninger om hvordan det bør være.

Les også: Energibruk ned fra 530 til 66 kWh per kvadrat

Tverrfaglig

Om senteret blir realisert, har Jon Samseth stor tro på at det vil fremme norsk forskning i internasjonal sammenheng.

– Det blir noe langt mer enn et forskningsprosjekt for bygg. Det blir tverrfaglig og bør kunne bidra innen byggematerialer, reguleringsteknikk, måleteknikk, strømningsteknikk og en rekke andre felt. Sjansene for å lykkes er gode, og alle vi har vært i kontakt med har uttalt seg positivt.

Les også: 

Sjekk dette «James Bond-hotellet»

Dette bolighuset går i pluss 

49000 oljesiloer kan bli rimelige boliger

Vil selge boliger på Ikea

252 år gammelt «passivhus»