12,7 MM MITRALJØSE 

Forsvaret skal få tusen nye mitraljøser i løpet av kun ett år

Får levert nye «tolvsju» langt raskere enn forventet.

Norges nye mitraljøse, M2A2N, på utstilling under en kontraktsignering på Forsvarsmuseet.
Norges nye mitraljøse, M2A2N, på utstilling under en kontraktsignering på Forsvarsmuseet. (Eirik Helland Urke)

Får levert nye «tolvsju» langt raskere enn forventet.

12,7 mm mitraljøse HPS er et viktig våpen for Forsvaret, og har vært det lenge. Nå skal utslitte våpen byttes ut med nyproduserte - i stor skala.

I løpet av kun ett år skal Forsvaret motta tusen nye mitraljøser fra amerikanske U.S. Ordnance, ifølge en rammeavtale som ble underskrevet på en seremoni på Forsvarsmuseet på Akershus festning mandag.

Museet var et ganske treffende sted å gjennomføre kontraktsignering, ettersom enkelte av Forsvarets «tolvsju» er nærmere 80 år gamle og for lengst har passert teknisk levealder.

M2A2N er betegnelsen på de nye tunge maskingeværene i kaliber 12,7 x 99 mm Nato (.50 cal).

Verdifullt for produsenten

Direktør Curtis Debord i U.S. Ordnance (f.v), Eirik Horst og Morten Eggen i Forsvarsmateriell på M2A2N-signeringen. Foto: Eirik Helland Urke

Sjef for Forsvarsmateriell landkapasiteter, brigader Morten Eggen, fortalte at det ble gjennomført en grundig vurdering av tre våpenprodusenter, blant annet teknisk og operativ testing, før de falt ned på U.S. Ordnance. I tillegg til ytelse, driftssikkerhet og pris, talte leveringsevne med da amerikanerne ble tildelt kontrakten. Nå blir de nye mitraljøsene levert i langt raskere takt enn det man opprinnelig trodde var mulig.

U.S. Ordnance er i dag eneleverandør av både M60E6-maskingevær (7,62 mm) og M2 Browning-mitraljøser til det amerikanske forsvaret. 

Curtis Debord var budbilsjåfør for UPS da han i 1984 startet sin virksomhet like utenfor Reno i Nevada. Siden gikk han over til militære våpen og stiftet U.S. Ordnance i 1997. I dag har de produsert og levert ulike våpetyper til 50 land, blant annet M60E6 til Danmark. Dette er den første kontrakten i Norge.

– Forsvarsmateriell er en kravstor kunde med veldig profesjonelle og kompetente folk. De visste hva de ville ha og de har mer kunnskap om dette våpenet enn noen andre vi har jobbet med. Dette har vært en veldig lærerik og verdifull prosess for oss, forteller Debord, som er administrerende direktør i selskapet, til Teknisk Ukeblad.

Det var en sjuårig rammeavtale som ble inngått, der første avrop er på tusen våpen. Totalt kan det bli behov for rundt 1.300 M2A2N. Det er også inngått en 15-årig avtale om reservedeler, verktøy og lignende.

Fra åpen til lukket bolt

Major Eirik Horst er prosjektleder for mitraljøseanskaffelsen i Forsvarsmateriell landkapasiteter. Foto: Eirik Helland Urke

Major Eirik Horst, som er prosjektleder for anskaffelsen, forteller at Forsvarsmateriell i en periode vurderte også andre løsninger i samme kaliber, men endte opp med M2 Browning-designet av økonomiske årsaker. Å skulle integrere et helt nytt våpensystem i kjøretøy og fjernstyrte våpenstasjoner ville vært langt mer kostbart enn å kjøpe nye varianter av M2-designet.

Det må likevel kjøpes inn en del tilhørende utstyr i tillegg til selve våpnene, blant annet for tilpasninger til integrasjon på kjøretøy og våpenstasjoner og nye såkalte «soft mounts» (overlavett). 

Det skyldes at de nye mitraljøsene har lukket bolt-mekanisme i stedet for åpen bolt-mekanisme, og dermed ikke kan settes rett inn på eksisterende NM 152 soft mount.

Dagens norske mitraljøser NM 218 er blitt oppgradert med en åpen bolt-mekanisme som ble designet av Vinghøg på 90-tallet. Det vil si at sluttstykket automatisk hektes opp i bakre stilling når avtrekkeren slippes. Bakgrunnen er å unngå at en skarp patron blir liggende i et varmt kammer, noe det er dersom det er skutt mye. I verste fall kan sprengstoffet i prosjektilet omsettes eller kruttet i hylsa antennes, og man får det som gjerne kalles «cook-off».

bildetes. Foto: Eirik Helland Urke

– I dag er det knapt noen andre nasjoner som har noe annet enn lukket bolt i M2-designet. Dersom vi skulle fortsatt med åpen bolt, ville det krevd en ombygging, og vi ønsket ikke å endre på standard konfigurasjon, forteller Horst.

Han sier at dette ikke er noe stort problem, men noe som enkelt løses gjennom drilling. Det handler om å ta et ladegrep dersom man vet at det ikke skal skytes mer på ei stund. 

Bedre driftssikkerhet

Mange av våpnene som Forsvaret har i dag, ble produsert for amerikanerne under Andre verdenskrig, og deretter gitt til Norge. De ble produsert i ei tid da det handlet om å sette flest mulig mekaniske verksteder i sving for å spy ut mange våpen i rask takt. Våpnene som anskaffes nå kommer fra automatiserte produksjonslinjer med helt andre toleranser og materialkvalitet. 

På innsida er det også en del gode tekniske løsninger som gjør våpenet mindre vedlikeholdskrevende på verkstednivå, mens det for brukerne vil være mer driftssikkert, ha jevnere skuddtakt og ha piper med lengre levetid enn forgjengerne.

Mitraljøsene som nå fases ut, har kommet fra et tosifret sammensurium av leverandører opp gjennom årene. I nyere tid er det belgiske FN Herstal Forsvaret har forholdt seg til, ettersom det var dette selskapet som leverte oppgraderingen til hurtig pipeskift (HPS) i 1999-2001. 

– Nå får vi kun én leverandør med konfigurasjonskontroll og systemansvar å forholde oss til. Det er viktig for våpen vi kanskje skal ha i 30-40 år, sier Horst.

Det gjenstår å inngå kontrakt om støttesystemer, slik at selve utskiftingen vil starte i 2020. Det er også et sideprosjekt på gang som kan resultere i nye termiske siktemidler på mitraljøsene. 

Flerbruksammunisjon

En kraftig forbedring er flammedemperen. Dagens mitraljøser har også mulighet for dette, men den er først og fremst laget for å beskytte skytteren. Den nye flammedemperen har i tillegg fordelen med at den avgir betydelig mindre lysglimt. Redusert signatur betyr redusert risiko for å stikke seg ut som et mål fienden vil prioritere å angripe.

Før innfasinga starter, skal det blant annet kjøpes inn nye overlavetter til mitraljøsene. Foto: Eirik Helland Urke

Ifølge brukermiljøet som har vært med på den operative testinga, er dette kanskje den beste flammedemperen de har sett i bruk. I stedet for store ildkuler framstår dette mer som streker som kan forveksles med lettere håndvåpen. Den karakteristiske tolvsju-lyden vil riktignok fortsatt være der. 

Selv om mitraljøsene Norge nå har bestilt, er til forveksling like dem John Moses Browning konstruerte så langt tilbake som under Første verdenskrig, har de på ingen måte utspilt sin rolle: 

– Det er et utrolig fleksibelt og effektivt våpen mot en lang rekke mål, unntatt de mest pansrede. Det er enkelt å behandle, med høy skuddtakt og effekt. Det er dessuten et våpen vi har sett har vært gjennom to renessanser i nyere tid: Først gjennom multipurpose-ammunisjonen fra Nammo på 80-tallet og deretter montert i de fjernstyrte våpenstasjonene fra Kongsberg på 2000-tallet, forteller oberst Tomas Beck som er sjef Materiellkontoret i Hærstaben.

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå