En Dingo II med RWS på taket, en SISU og en bergningsvogn fra taktisk transport tropp kjører ut av PRT leieren i Meymaneh, Afghanistan.
En Dingo II med RWS på taket, en SISU og en bergningsvogn fra taktisk transport tropp kjører ut av PRT leieren i Meymaneh, Afghanistan. (Torbjørn Kjosvold / Forsvaret / Forsvaret)

KONGSBERG PROTECTOR RWS

Det startet som teknologi for å beskytte norske soldater - nå finnes det 20.000 systemer i 19 land

Her er historien om den norske våpenteknologien som Qatar nå betaler 15 milliarder kroner for.

I 1998 vant Kongsberg sin første kontrakt om levering av fjernstyrte våpenstasjoner. Den gjaldt 16 systemer og var verdt 17 millioner kroner.

Kun de mest optimistiske kunne sett for seg at dette var starten på en av norsk forsvarsindustris største eksportsuksesser.

20 år senere har Kongsberg levert nærmere 20.000 fjernstyrte våpenstasjoner til 19 nasjoner. Tirsdag denne uka ble det klart at brukerlista suppleres med Qatar.

Kongsberg skal levere fjernstyrte tårn og våpenstasjoner til det kommende kjøretøyprogrammet Al Rayyan. Her snakker vi om utstyr til hele 490 pansrede personellkjøretøy (PPK) i en avtale som kan være verdt så mye som 15 milliarder kroner de kommende åtte årene. Det blir konsernets desidert største kontrakt noensinne, og det kommer til involvere 170 norske underleverandører.

USA er største bruker

Akkurat som på eksisterende og sannsynlige våpenstorselgere fra Kongsberg og Norge, missilene Pingvin og etterfølgerne NSM og JSM, samt luftvernsystemet Nasams, er det selvsagt mange kloke hoder som deler på æren for å ha utviklet Protector Remote Weapon Station (RWS).

Det er i overkant av 20 år siden våpenstasjonen i sin første versjon ble tatt fram av Vinghøg og så videreutviklet og industrialisert i samarbeid med Kongsberg og Forsvaret. Teknologien ble raskt svært etterspurt, og det på et enormt marked: Allerede i 2000 inngikk Kongsberg en femårsavtale med det amerikanske forsvaret om en leveranse av 1.700 våpenstasjoner for to milliarder kroner. 

Tre fjerdedeler av alle våpenstasjonene Kongsberg har produsert sitter på amerikanske kjøretøy. Bilde: Master Sgt. Michel Sauret

Så, sju år senere, inngikk Kongsberg det som da ble regnet som Norges største våpenkontrakt noensinne: En rammeavtale med amerikanske myndigheter om en Protector RWS verdt åtte milliarder kroner over en femårsperiode.

Kongsberg hadde blitt pekt ut som leverandør til det amerikanske CROWS-programmet («Common Remotely Operated Weapon Station») som senere er blitt utvidet.

Den amerikanske hæren har i dag tre fjerdedeler av alle Protector-våpenstasjonene. M153 Crows produseres av Kongsberg i USA i Johnstown, cirka ti mil øst for Pittsburgh i Pennsylvania, på en fabrikk med rundt 175 ansatte.

– Det er i dag nær 15.000 av våre våpenstasjoner på amerikanske kjøretøy, opplyser kommunikasjonsdirektør Ronny Lie.

Teknologien

Han forteller om våpenstasjonens barndom, da norske soldater var i Kosovo og hadde behov for å ta ut miner på patruljeoppdrag.

RWS-operatør inne i en amerikansk Humvee. Bilde: Master Sgt. Michel Sauret

– Dette var en stor trussel, og personell som sto i kjøretøyluka ble påført skader som følge av påkjørsler. Det vi gjorde var da å ta personellet inn i vogna, tette igjen luka og lage et styrings- og kommunikasjonssystem hvor man sitter nede i vogna med full situasjonsforståelse av hva som foregår gjennom kameraer og andre typer sensorer. Dette konseptet har vi så videreutviklet over mange år, forklarer Lie.

Grunnideen er altså fjernstyrt operasjon av våpen på pansrede kjøretøy. Teknologien bak er et fireakset servosystem, hvor våpenets kjernelinje og siktelinje beveger seg uavhengig i forhold til hverandre.

Operatøren styrer med en joystick, og vil til enhver tid sikte på målet mens våpenets kjernelinje automatisk justeres avhengig av våpentype, ammunisjon, avstand til mål og helning på kjøretøyet.

RWS-en styres med en joystick. Bilde: Master Sgt. Michel Sauret

Våpenstasjonen er fleksibel med tanke på sensorintegrasjon. En rekke forskjellige sensorer er integrert i dag, for eksempel nattkamera, laseravstandsmåler og fargedagkamera som bidrar til målobservasjon og avansert ballistikkberegning og bildebehandling.

Én ting er at sensorer som termisk kamera og dagkamera med 30x zoom gjør det enklere å oppdage bevegelser rundt kjøretøyet og skille venn fra fiende; ifølge Kongsberg viser erfaring fra brukerne flere fordeler. En skytter som sitter beskyttet har bedre tid til å fatte veloverveide og gode avgjørelser. Det avfyres færre skudd, og de skuddene som faktisk avfyres treffer der de skal.

  Bilde: Kongsberg Protech Systems

Protector-familie

Fleksibiliteten både på sensor og våpensida har bidratt til at det med årene har utviklet seg til en hel familie Protector RWS: For eksempel en lavprofilversjon designet for stridsvogna M1A2 Abrams, lettere og mer mobile versjoner («lite/super lite»), og en versjon der en 30 mm maskinkanon er hovedvåpen (LW-30) og som i tillegg kan styre panservernmissilet Javelin og på sikt luftvernmissilet Stinger.

Stryker PPK med MCT-30-. Bilde: PEO GCS

Et av de siste utviklingsprosjektene har vært å ta fram ubemannede tårn, MCT-30/40 («Medium Caliber Turret»).

For litt over to år siden ble det klart at General Dynamics Land Systems valgte Kongsbergs Protector MCT-30 til å oppgradere den amerikanske hærens Stryker pansrede personellkjøretøy.

Den oppgraderte Stryker-vogna med 30 mm-kanon har fått betegnelsen XM1296 Infantry Carrier Vehicle - Dragoon, og de første operative vognene fraktes til Europa og utplasseres hos «2nd Cavalry Regiment» i løpet av denne våren. 

RWS-simulator fra OT Training Solutions

Stryker-vognene har fra før benyttet fjernstyrte våpenstasjoner. Videoen fra OT Training Solutions, som leverer simulatorer til US Army, viser operatøropplæring og demonstrerer en del om hvordan våpenstasjonen fungerer.

I Qatar-programmet skal Kongsberg levere MCT-40 til PPK-er fra Nexter Systems (VBCI, «Véhicule Blindé de Combat d'Infanterie»).

Ubemannet vakttårn

Protector har vært og er i kontinuerlig utvikling. Et fersk eksempel er fra en avtale som ble inngått med det sveitsiske forsvaret i 2017 der våpestyringssystemet levers i en oppdatert konfigurasjon med nye avanserte kapabiliteter for nye plattformer. Konkret handler det om at systemet for første gang skal brukes til målangivelse for en bombekaster.

Sveits har vært på kundelista siden 2007. Nå har nasjonen bestilt den nyeste generasjonen med forbedrede sensorer og stabiliseringsegenskaper, tilsvarende det Norge har.

De første ubemannede vakttårnene ble satt opp i Afghanistan sommeren 2013. Foto: Kongsberg

For fem år siden startet amerikanskerne testing av det som kalles «Containerized Weapon Station» (CWS) i Afghanistan.

Her er Kongsbergs våpenstasjon montert i en elevert posisjon på toppen av det som ser ut som en standard Tricon-container. Dette er et vakttårn som kan fjernstyres fra en kilometer unna. Teknologien fra CWS kan også benyttes til å avstandskontrollere våpenstasjoner som står på parkerte kjøretøy gjennom det som kalles «dual operator switch».

RWS i Norge

Når det gjelder bruk av våpenstasjoner i det norske forsvaret, sitter Protector nordic blant annet på de nye CV90 stormpanservognene (Mk IIIb), Dingo II og Iveco LMV pansrede kjøretøy.

På Hærens nye CV90 stormpanservogner suppleres 30 mm maskinkanonen med en mer moderne mitraljøse og ikke minst en Protector våpenstasjon på toppen av tårnet som her er utrustet med et 12,7 mm mitraljøse. Bilde: Eirik Helland Urke

På de oppgraderte CV90-ene er RWS-en utstyrt med 12,7 mm mitraljøse eller 40 mm granatkaster. Det å ha den roterende våpenstasjonen oppe på et tårn som også roterer er ingen ukomplisert montasje, har CV90-produsenten BAE Systems Hägglunds forklart til Teknisk Ukeblad tidligere.

Den oppgraderte artillerilokaliseringsradaren Arthur (ARTillery HUnting Radar) fra Saab Technologies Norway (STN), som også skal utstyres Protector, kan den optiske sensoren på våpenstasjonen  brukes til å måle horisonten for radaren og slik gjøre at den er raskere oppe og går.

Kampvogner i Litauen. Bilde: Aleksander Hage / Forsvaret

Norge bruker også Sea Protector som er blitt utviklet siden 2006. Den første operative sjøversjonen ble solgt til Finland i 2008, og ble første gang installert på et norsk fartøy i 2009 da fregatten Fridtjof Nansen fikk fire våpenstasjoner før den dro på sin første piratjakt i Adenbukta.

Fire år senere ble det inngått avtale med Kongsberg om å kjøpe slike våpenstasjoner til alle marinens kampfartøy: Fregattene i Fridtjof Nansen-klassen, kystkorvettene i Skjold-klassen, minerydderfartøyene i Alta- og Oksøy-klassen og Stridsbåt 90N.

En offiser bruker Sea Protector ombord på fregatten KNM Fridtjof Nansen Bilde: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Kongsberg understreker at det i marineversjonen i all hovedsak er kostnadseffektiv gjenbruk av utprøvd teknologi. Samtidig er stabilisering, målfølging- og siktesystem tilpasset sjøoperasjoner, mens en del materialer er erstattet med korrosjonsbestandige bronselegeringer.

Som med fjernstyrte våpen på land, er den store gevinsten med Sea Protector at personellet kan avfyre våpenet fra en beskyttet posisjon på bro eller operasjonsrom. Sjøforsvaret har påpekt at systemet i tillegg til økt presisjon også gir en annen og ny kapasitet: Infrarød sensor, kikkert, søkelys og flere andre funksjoner gjør at stasjonen kan benyttes til søk- og redningsoperasjoner når våpenet ikke er på.

Fra testing av Sea Protector på andre halvdel av 2000-tallet.

Ubemannede kontrolltårn

Det er ikke uvanlig at forsvarsteknologi etter hvert kommer det sivile samfunnet til nytte. Slik er det også med Protector RWS:

Faktisk er det våpenstasjonen som utgjør noe av kjerneteknologien i Kongsbergs nye satsing på fjernstyrte tårn. Da snakker vi vel å merke ikke om våpentårn, men kontrolltårn der det sitter flygeledere og dirigerer flytrafikken.

Ninox RTS. Bilde: Kongsberg

En av de største satsingene på fjernstyrte kontrolltårn foregår i Norge og med norsk teknologi. Innen 2020 skal 15 kontrolltårn legges ned og i stedet skal trafikken fjernstyres fra et nybygd tårnsenter på Bodø lufthavn.

Avinor valgte Kongsberg Defence Systems som totalleverandør for fjernstyringsteknologi. Sammen med partneren Indra Navia har de utviklet systemet som heter Ninox RTS («Remote Tower System»).

Her har bildebehandlingen, sensorteknologien og navigasjonsenheten i tårninstallasjonen nære slektninger kongsbergmissilene, mens EO/IR-sensoren og laseravstandsmåleren er hentet fra Protector. Pan/tilt-plattform kalles det i denne sammenhengen. På samme måte som en våpentasjonsoperatør kan låse et mål, kan flygelederne her for eksempel zoome inn og markere et fly som kameraet deretter følger automatisk.

Kommentarer (22)

Kommentarer (22)