Isbjørn med oljeflekker i pelsen vil være dårlig reklame for shipping. Tungolje som kan havne i isen i Arktis kan skade marint liv, pattedyr og fisk i årevis etterpå. (Bilde: Kystverket)

Tungolje

Vil ha forbud mot tungolje i Arktis - kan ramme 6000 fartøy

Norges Rederiforbund presser på.

Rederiforbundet føyer seg inn i rekken av aktører som vil forby tungolje i de sårbare farvannene rundt i Arktis.

Norske myndigheter går i bresjen og vil ha det opp på IMO-agendaen. Det skjer neppe i år.

Administrerende direktør Sturla Henriksen i Rederiforbundet har styret i ryggen.

– Norges Rederiforbund vil arbeide for et internasjonalt forbud mot bruk av tungolje som drivstoff for skip i Arktis. Dette vil redusere det totale volumet av tungolje i Arktis og dermed redusere risikoen for uhellsutslipp av tungolje med de store konsekvenser dette kan ha for det sårbare miljøet, sier Henriksen.

Ryggdekning

Han mener at FNs sjøfartsorganisasjon IMO må vedta et internasjonalt forbud.

Et tungoljeforbud vil også ramme medlemmer i Rederiforbundet. Selv om enkelte av medlemmene ikke er spesielt begeistret, har styret behandlet spørsmålet to ganger og gjort et vedtak.

Russland skiper ut olje fra sine felt i nord. Tankskip vil omfattes av tungoljeforbud.
Russland skiper ut olje fra sine felt i nord. Tankskip vil omfattes av tungoljeforbud. Foto: Arne Sotkajærvi/Norterminal

– En rekke av Rederiforbundets medlemmer har aktivitet i Nordområdene. Dette er innen offshore service, drilling, undervannsoperasjoner og seismikk, og tradisjonell skipsfart som frakt av olje- og gassprodukter og bulk, sier Henriksen.

Oljeflekker i pelsen

De aller fleste skipene som vil omfattes av et forbud går i trafikk mellom havner i nordlige del av Russland, Canada og Alaska. Et fåtall er norske eller knyttet til norsk aktivitet.

Rederiforbundets bekymring er ikke klimahensynet, men den skade et uhell med oljesøl kan få.

– Et utslipp av seig og tung råolje i kalde, mørke Arktis og der oljevernutstyr er langt unna og har begrenset virkning, vil få store konsekvenser for miljø og marint liv. Ingen ønsker å se en isbjørn med olje i pelsen, sier fagsjef Tor Christian Sletner i Rederiforbundet.

Miljøkomiteen i IMO, MPEC, har møte i London i begynnelsen av juli.

Norge med på forslag

Et tungoljeforbud står ikke på agendaen for avstemming nå. Men det internasjonale presset øker.

Norge har sammen med Canada, Finland, Tyskland, Nederland og USA sendt et forslag om å begynne arbeidet.  

Tor Christian Sletner er med på forberedende møter denne uka. Han sier at det jobbes med å få tungolje opp på agendaen.

– Vi må arbeide i kulissene og i møter nå for å få med flere land. Forhåpentlig vil IMO da be om dokumentasjon og forberedelser før det kan settes opp for avstemming på et seinere møte, sier Sletner.

Som så mange andre beslutninger som krever at mange land går sammen og blir enige, kan det gå lang tid – opptil flere år – før det blir noe vedtak.

– Det kan tidligst skje om ett år, sier Sletner til TU.

Nordøstpassasjen

Et tungoljeforbud kan øke drivstoffkostnadene for rederier som vil seile i norske, nordlige farvann, deriblant Svalbard.

Skip i Arktis. 
Skip i Arktis.  Foto: US Geological Survey/Alaska Public Media

Tungoljeforbud vil også gjelde skip som seiler til og fra Grønland, Island, Russland, Canada og Alaska i USA. Det vil også omfatte skip som seiler mellom Europa og Asia via Nordøstpassasjen.

Klimaendringer gjør seilas i den korte nordlige ruten mer og mer attraktiv og tilgjengelig for flere skip. En effekt av tungoljeforbud er mindre utslipp av sot og partikler som i dag bidrar til økt smelting ved at det legger seg på den hvite snøen trekker til seg solvarme.

Kan stenge EU-havner

I tillegg til ønske om å redusere klimaeffekt fra tungolje, frykter myndigheter og miljøvernere konsekvensen av utslipp i tilfelle ulykker. Tungolje i de sårbare arktiske strøk kan få katastrofale virkninger på marint liv, sjøpattedyr og fugler.

Et oljesøl i Arktis er vanskelig å håndtere og det går ikke like raskt i oppløsning.

EU-Parlamentet vedtok i våres også å jobbe for et internasjonalt tungoljeforbud via IMO.

Dersom det tar for lang tid å få i stand et FN-forbud, truer EU med å stenge sine havner for tungoljeskip som skal til eller kommer fra Arktis.

Frivillig dieselbruk

Administrerende direktør Daniel Skjeldam i Hurtigruten ønsker også et tungoljeforbud. Hurtigruten operer som de prediker og bruker marin diesel på alle 11 skip, også sine tre ekspedisjonsskip.

Hurtigruteskipet Midnatsol. Rederiet bruker ikke tungolje på sine ekspedisjonsskip. I Antarktis er det allerede forbudt.
Hurtigruteskipet Midnatsol. Rederiet bruker ikke tungolje på sine ekspedisjonsskip. I Antarktis er det allerede forbudt. Foto: Hurtigruten/Jørg Terhart

-Det koster oss enorme summer hvert  år. Men det er en kostnad vi mener det er viktig å ta for å kunne sikre de sårbare farvannene for fremtidige generasjoner, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege.

Organisasjonen Clean Arctic Alliance samler en rekke aktører og driver kampanje for et internasjonalt forbud, Arctic Commitment. Hurtigruten var raskt ute og skrev under i januar. Senere er mange tunge aktører blitt med. Nå i juni sluttet tyske German Maritime LNG Platform seg til.

Bellona er med i Clean Arctic Alliance. Spesialrådgiver Jan Kjetil Paulsen er veldig fornøyd med at Rederiforbundet  støtter initiativet.

– Det øker tyngden bak initiativet, sier Paulsen til Teknisk Ukeblad.

– Bruk av tungolje i Arktis har betydning for klimaet, både på grunn av store CO2-utslipp og fordi sot legger seg på isen og bidrar til raskere smelting. En skipsulykke med lekkasje av tungolje i arktiske strøk vil også være katastrofal for miljøet og lokale økosystemer. Et forbud mot tungolje i Arktis vil redusere begge disse risikofaktorene, sier Paulsen.

Turister, tønner og tømmer

Skipstrafikken i nordlige farvann er økende, ikke minst med cruiseturisme og jakt på ressurser.

Ifølge Arctic Marine Shipping Assessment (AMSA) operer om lag 6.000 fartøyer  i Arktis. Av disse er ca. 1.600 fiskefartøyer. Selv om analysen er fra 2009, mener Rederiforbundet at de er representative.

En analyse utført av DNV GL viser at transport av råvarer ut av Arktis vil være dominert av bulk- og tankskip. Analysen viser at den dominerende bruken av tungolje ligger på skip mellom 10.000-25.000 bruttotonn (GRT), mens mindre skip under 5.000 bruttotonn har langt mindre anvendelse.

Polarsyssel, sysselmannens skip på Svalbard, ligger ved iskanten. Et oljeutslipp er svært vanskelig å ta hånd om i Arktiske strøk.
Polarsyssel, sysselmannens skip på Svalbard, ligger ved iskanten. Et oljeutslipp er svært vanskelig å ta hånd om i Arktiske strøk. Foto: Eirik Helland Urke

Ifølge DNV GL-analysen er de fleste skipsbevegelser i Arktis, inkluderte nordlige deler av Russland, destinasjonstransporter med forsyninger til befolkningen samt utskiping av produkter som metaller, petroleum, fisk og tømmer.

I Antarktis på den sørlig halvkule er det allerede forbud mot tungolje.

Polarkode

Fra og med nyttår trådte Polarkoden i kraft. Norge har vært en pådriver for å få FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon IMO til å vedta koden.

Den setter strengere krav til skip som skal trafikkere arktiske strøk med tanke på sikkerhet for mannskap, passasjerer og skip.

Polarkoden omfatter alt fra utforming og bygging av skip, til krav til utstyr, opplæring, søk- og redning og miljøforebyggende tiltak relevante for skip som opererer i polare strøk. Den tar imidlertid ikke for seg spørsmålet om tungolje.

  • Les flere artikler om skip.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)