De siste månedene har arbeidsledigheten for ingeniør- og ikt-fag gått betydelig nedover, noe som er gledelige nyheter, etter flere år med sammenhengende økende ledighet.
Ved utgangen av juni kunne vi registrere det laveste antallet ledige ingeniører siden desember 2015. I juli så vi en liten oppgang igjen, men korrigert for sesongvariasjoner, viser også denne måneden at nedgangen fortsetter.
Likevel er det mange som spør om denne nedgangen skyldes at flere ingeniører kommer i jobb - eller om det rett og slett kommer av at de ikke har rett på dagpenger lenger?
Lesere kritiske til Nav-tall
Flere av Teknisk Ukeblads lesere har kommentert nedgangen, og er kritiske til om det er snakk om en reell nedgang i ingeniører uten jobb.
«Har dere sjekket med NAV at disse tallene faktisk er basert på hvor mange som er ledige, og ikke bare på hvor mange som mottar dagpenger? Sistnevnte tall er, som NAV har fått kritikk for tidligere, misvisende fordi ingeniører som har gått ledige så lenge at de mister retten til dagpenger (mer enn 2 år?) faller ut av statistikken selv om de fortsatt går ledige. Man ser jo av grafen at fallet begynner nøyaktig 2 år etter at ledigheten begynte å stige for alvor (januar 2015).», skriver brukeren ventle.
Siving38 følger opp: «NAV-statistikken kan være veldig misvisende. Har man ikke rett på dagpenger (selvstendig næringsdrivende eller gått ut dagpengeperioden), eller får AAP-penger/ overført til AAP-ordning - så telles man ikke med i ledighetsstatistikken, om enn man ikke har jobb.»
Tidligere har også brukeren Lars_123 kommentert problemstillingen: «Vi må altså nesten 2 år tilbake for å finne lavere tall..... Pussig. Det kan vel ikke ha noe å gjøre med dagpengene som kun varer 2 år.... Etter det vil man enten måtte leve på oppsparte midler eller gå over i andre ordninger gjennom NAV. Og man forsvinner elegant ut av arbeidsledighetsstatistikken.»
- Ble fratatt dagpengene på grunn av studier: Nå kan han juble for regelendring
Vi spurte Nav
Vi tok oppfordringen og spurte Nav: «Er det slik at ledige forsvinner ut av statistikken, når de ikke lenger har krav på dagpenger?»
For å kunne gi et skikkelig svar må vi få bakgrunnen på plass. For hva skal til for at man kan få dagpenger?
Hovedvilkårene for å få dagpenger er at du har fått redusert arbeidstiden din med minst halvparten (50 prosent). For å kvalifisere til dagpenger må du dessuten tilfredsstille visse krav til minsteinntekt fra lønnet arbeid. Da kan du få dagpenger i maksimalt 104 uker (to år).
Har du arbeidet noe i denne perioden, kan du ha krav på ny dagpengeperiode (se mer utfyllende i faktaboks).
Kortere forklart: Har du tjent nok - har du rett på dagpenger i to år, dersom du blir arbeidsledig.
500 har ikke lenger rett på dagpenger
Ledigheten for ingeniører startet å stige våren 2014, for godt over tre år siden.
Alt mot slutten av 2015 var det mange ingeniører som hadde vært ledige så lenge at de hadde mistet retten på dagpenger - eller sto i fare for å miste retten om de ikke kom seg i jobb.
Noen måneder senere gikk Tekna ut og advarte om at den første bølgen av ingeniører hadde gått så lenge arbeidsledige at de mistet retten til dagpenger.
Siden har også Nav uttrykt bekymring for at andelen langtidsledige øker, spesielt blant ingeniører og andre yrkesgrupper som er rammet av oljenedgangen.
Ifølge Nav er det nå cirka 500 innen ingeniør- og ikt-fag som har vært uten jobb så lenge at de ikke lenger har rett på dagpenger. Det er omkring 200 flere enn for ett år siden.
- Jon Reidar sa opp fast jobb for å bli ingeniør i 2013: Så kom oljekrisen
Må selv melde inn
Nav definerer arbeidssøkere som «helt ledige, delvis ledige, arbeidssøkere på tiltak og andre arbeidssøkere. Arbeidssøkere er personer som søker arbeid ved Nav og som er tilgjengelige for det arbeidet som søkes. Hovedregelen er at man anses som arbeidssøker hos Nav hvis man har meldt seg eller fornyet meldingen i løpet av de to siste ukene.»
Nav opplyser til Teknisk Ukeblad at man ikke automatisk fjernes fra ledighetsstatistikken selv om man ikke har rett på dagpenger lenger.
Samtidig må man aktivt fornye meldingen dersom man fortsatt skal regnes som arbeidsledig i tallene til Nav. Dette er også nødvendig for å kunne få utbetalt dagpenger.
Så hva skjer etter at to år med dagpenger er gått?
Johannes Sørbø, seniorrådgiver i Nav, forklarer at det kan være noen som slutter å melde seg, etter at retten på dagpenger har gått ut.
– Men dette forutsetter at de har egne midler å leve av. For dersom de vil ha utbetalt sosialhjelp, så er de nødt til å fortsette å melde seg som arbeidsledige, sier han til teknisk Ukeblad.
- Fikk tips om ledig stilling i kommentarfeltet: En uke senere var den ledige ingeniøren ansatt
– Vi ser en klar sammenheng
Sørbø påpeker at det kan være en liten effekt av at folk slutter å melde seg, men han er trygg på at den nedgangen for ingeniører vi har sett de siste månedene er en reell nedgang.
– Ja, det tror jeg det er. Det er snakk om en såpass stor nedgang, som vi nå har hatt over såpass lang tid. Vi ser også en klar sammenheng med at det er færre nye ingeniører som melder seg ledige, og det er flere ledige stillinger på markedet, poengterer han.
Rådgiveren trekker dessuten frem en annen effekt, som både Nav og andre har registrert.
– En viktigere effekt er at det er flere som kommer i jobb, når de nærmer seg slutten av dagpengeperioden. Har du to måneder igjen av perioden, så søker du kanskje mer aktivt eller er mer villig til å ta andre typer jobber. Det er all grunn til å tro at dette gjelder nå også, understreker han.
Sørbø forklarer dessuten at også langtidsledigheten, de som har vært uten jobb i over et halvt år, nå har begynt å gå ned.
– Det har vært en økning her, men nå ser vi at også antallet langtidsledige har begynt å gå ned. Det henger ofte litt etter resten av kurven, forklarer han.
