Dråpene som stoppet Norges største samferdselsprosjekt

Oslo 12. desember 2022: Solen har ennå ikke steget over kontorbyggene i Bjørvika i det en kongeblå BMW med mørke ruter parkerer langs sjøsiden av Oslos sentralbanestasjon. En velkjent skikkelse stiger ut av høyre bakdør. Han plasserer to krykker i venstre hånd, mens han vinker majestetisk til en stor gjeng med feststemte mennesker som flokker seg rundt bilen. Etter et par meter på den røde løperen snur kong Harald seg og vinker en gang til, før han klipper over silkebåndet og stiger om bord i det ventende toget.

Klokken har akkurat passert 09:33 i det toget suser inn mot den splitter nye Blixtunnelen på Follobanen. Om bord er både konge, kronprins, statsminister og samferdselsminister. Stemningen er god. Ingen vet ennå at noen små dråper vann kort tid senere skal få 37-milliardersprosjektet til å kortslutte. Åpningen av Norge største samferdselsprosjekt blir i stedet starten på et flere måneder langt maraton med feilretting og kanossagang mellom illsinte togpendlere og pågående journalister som krever svar fra Bane Nor-ledelsen.

Vann og brann

Kontrakten mellom Bane Nor og tunnelentreprenøren AGJV spesifiserer at Blixtunnelen skal leveres helt tørr. Likevel drypper det vann fra taket få dager etter den staselige åpningen i desember. Én gang i minuttet. 250 meter inn i tunnelløpet fra Ski i retning Oslo.

For å gjøre tunnelen tett, har entreprenøren injisert området med en blanding av sement, bergarten benonitt og 64 prosent vann. Men grunnvannet i fjellet lurer seg forbi injiseringsmiddelet. Middelet forurenser dråpene, ifølge Bane Nor: De blir alkaliske, svært strømledende og får en høy pH-verdi.

Bane Nor tror dråpene faller 42 centimeter ned til en line. Linen deler dråpen, slik at den sprer seg utover. Noen treffer en isolator i nærheten. De alkaliske vanndråpene tørker etterhvert ut og danner salt på isolatoren. Saltet leder strømmen over isolatoren, i stedet for å stoppe den. Det gir flere kortslutninger og til slutt brann og full stans av Follobanen.

Gjennomtrengende vann

De alkaliske vanndråpene var ifølge Bane Nor den utløsende årsaken til at Follobanen måtte stenge en drøy uke etter åpningen i desember. Men gjennom hele prosjektet har vann vært en utfordring.

Det omtales allerede i konsekvensutredningen fra 2011 (pdf). I kvalitetssikringen og kostnadsoverslaget fra 2014 (KS2) advares det om at Follobanen har en spesiell geologi med behov for injeksjoner for å få kontroll på grunnvannet. Det «avviker fra prosjektene vi er kjent med» står det i rapporten.

I september 2016 starter fire tunnelboremaskiner å jobbe seg gjennom fjell fra Åsland – omtrent midt mellom Oslo og Ski. De borer to tunnelløp i hver sin retning.

Snart blir det klart at maskinene som spiser seg sørover møter på betydelig større mengder vann enn maskinene som går nordover, og vesentlig mer enn entreprenøren forventet, forteller tidligere prosjektdirektør i Follobanen, Erik Smith, til TU. Mengdene er så store at entreprenøren AGJV på et tidspunkt truer med å systematisk forinjisere hele tunnelen, forteller han.

– Det vil si at at du injiserer før du borer, uavhengig av om det er vann der eller ikke, forklarer Smith.

Løsningen reduserer hastigheten på drivingen av tunnelen og fører dermed til betydelig økte kostnader.

– Å etterinjisere er veldig vanskelig, det kan gi permanente lekkasjer i en tunnel. Så vi er enige i at det var behov for forinjisering og kommer frem til en løsning og prosedyre som alle parter er komfortable med, minnes han.

– Bane Nor og entreprenøren blir enige om en mer effektiv og målrettet plan for tetting, supplerer Bane Nors utbyggingsdirektør Stine Undrum overfor TU.

Søksmål

Tunnelboremaskinene installerer vanntette betongelementer direkte etter boring. Mellom elementene er det montert gummipakninger. Det skal i utgangspunktet være en tett løsning, ifølge Undrum.

– Så viser det seg at når man monterer opp så mange elementer inne i et tunnelløp, blir det ujevnheter mellom gummipakningene. Da blir det lekkasjer, sier Undrum.

Dermed må entreprenøren etterinjisere tunnelen med tetningsmiddel for å forsøke å tette den.

I 2020 saksøker AGJV Bane Nor, blant annet på grunn av vannproblemer. Entreprenøren krever rundt 700 millioner kroner, ifølge Finansavisen. Bane Nor vil på sin side ha tilbakebetaling av et forskudd på 250 millioner kroner, viser dokumenter TU har fått innsyn i.

15. januar 2021, rett før rettssaken skal opp, kommer imidlertid partene til enighet.

– I denne avtalen blir partene enige om hvordan vi skal løse kommersielle krav knyttet til tetting av tunnelen, påpeker Undrum.

Hun understreker at avtalen ikke endrer på kontraktens krav om håndtering av vann.

I avtalen frasier AGJV seg krav i fortid og fremtid knyttet til å gjøre tunnelen så vanntett som kontrakten spesifiserer, ifølge korrespondanse TU har fått innsyn i.

Saksøker Follobanens forsikringsselskaper

Det eneste unntaket i avtalen er at AGJV kan kreve penger fra Follobane-prosjektets forsikringsselskaper. I august 2022 saksøker entreprenøren forsikringsselskapene for 555 millioner kroner pluss forsikringsrenter.

I et møtereferat fra Oslo tingrett står det blant annet at «kravet omfatter kostnader med å gjøre tunnelene vanntette som følge av sprekkskader i tunnelsegmenter med ca. 315 000 000 kroner».

Dersom saken mot forsikringsselskapene ikke fører frem, varsler AGJV at de vil løfte krav mot Bane Nor. Bane Nor avviser dette overfor AGJV, med henvisning til avtalen inngått 15. januar 2021.

Så sent som 23. september i fjor – altså en drøy måned før overlevering til Bane Nor – jobber AGJV fortsatt med etterinjisering av tunnelen, har Bygg.no skrevet tidligere.

Ved overtakelse 30. oktober, mener Bane Nor at tunnelen er tett nok.

Har etterinjisert nylig

Men etter stenging i desember, fortsetter Bane Nor å etterinjisere tunnelen. Det forventer også å måtte etterinjisere etterhvert som tunnelen er i bruk. Selskapet har varslet garantikrav overfor entreprenøren, blant annet på grunn av vanndråpene.

Til tross for dette mener tidligere prosjektdirektør Erik Smith at Blixtunnelen er en ekstremt tett tunnel.

– Det er ingen tunneler som er helt tette. Denne tunnelen er vel kanskje en av de tetteste tunnelene vi har, sier han.

Problemet er likevel at det vannet som kommer gjennom tunnelveggene blir forurenset og alkalisk, takket være tettingsmiddelet.

– Det har tydeligvis dryppet ned på en isolator og ødelagt den. Det er litt spesielt, litt uflaks og litt uprofesjonelt at man ikke har beskyttet disse isolatorene. Alle elektriske komponenter som dette burde ha en beskyttelse når de plasseres på steder der det teoretisk kan dryppe vann, mener Smith.

– Ingen garantier mot mindre lekkasjer

Stine Undrum i Bane Nor presiserer at isolatoren ikke ble ødelagt av vannet. Den ble undersøkt av Sintef, som ikke fant noe feil på den. Men Bane Nor mener at vanndråpene gir et saltbelegg som fører til overslag i isolatoren – altså at strømmen går over isolatoren i stedet for å isolere den.

Undrum sier at vannbeskyttelsen i Blixtunnelen i hovedsak fungerer godt.

– Men det gir ingen garantier for at det ikke forekommer noen mindre lekkasjer gjennom det to ganger 20 km lange tunnelpartiet. Bane Nor aksepterer ikke lekkasjer i anlegget, selv om de er svært små.

Undrum mener at det ikke er mer vann i tunnelen enn Bane Nor forventet, men påpeker at det er mulig det var mer vann i deler av anlegget enn hva entreprenøren hadde forventet, slik Erik Smith oppfattet det. Men:

– Bane Nor har aldri vært enig i påstanden om at det skulle være mer vann enn forutsatt, sier Undrum.

Hun forteller at tunnelboringen ble gjennomført i henhold til estimert tid, justert for tid til utføring av injeksjon, i tråd med hva Bane Nor og AGJV var enige om.

Undrum sier tunnelen innfrir kravene til tetthetsgrad for tunnelanlegg.

De første brannene

Tilbake til de dyre dråpene: Bane Nor-sjef Gorm Frimannslund har sagt at de tror dråpene er den utløsende årsakene til problemene. De tror at dråpene fører til overslag i en isolator, som gjør at kortslutningsvernet utløses for kontaktledningsanlegget i tunnelen flere ganger mellom 15. og 19. desember. Vernet kobles inn igjen automatisk.

Klokken 06.33 mandag morgen 19. desember går brannalarmen i to rom langs Follobanen. Vernet kobles ut permanent og strømmen kortsluttes.

I teknisk rom 53 møter personellet et røykfylt og sotete lokale. Alarmanlegget er skadet. Jordingsforbindelsen for den ene fasen på sporet mellom Ski og Oslo er avbrent. Rommet preges av brennmerker og andre merker på isolatorer, strømskinner og aluminiumskonstruksjonen.

I Ski koblingshus finner mannskapet en brent endeavslutning og jordingsforbindelse, mens en kabelskjøt på kraftkabelen mellom koblingshuset og sporet Ski – Oslo også har store brannskader.

På kontoret i Oslo får Bane Nor-sjef Gorm Frimannslund og utbyggingsdirektør Stine Undrum push-melding om hendelsene fra det interne varslingssystemet. Bane Nor setter krisestab i område øst.

Frimannslund forholder seg rolig til beskjeden. Han vet at de har de nødvendige erstatningsdelene til å utbedre skadene.

– Der og da tenker jeg at dette er en feil vi må utbedre og komme oss videre, sier Frimannslund.

Han endrer derfor ikke på planene om å feire jul på hytta med familien.

Anlegget er ferdig reparert og strømsettes 22. desember.

Skjønner alvoret

Det er lille julaften. Bane Nor-sjefen har reist på hytta for å feire jul med familien.

Samme dag har Bane Nor fått svarene fra laboratorieundersøkelsen av kraftkabelen som ble skadet i brannen 19. desember. Den viser at det var elektrisk varmgang i kabelskjermen der kabelen er skjøtet.

Klokka har akkurat passert 19.00 da Frimannslunds telefon lyser opp igjen: For andre gang på fire dager er det varmgang og røykutvikling på Follobanen.

– Jeg blir fortvilet og oppgitt. Så bygger adrenalinet seg opp, sier han.

En rolig førjulskveld blir brått hektisk.

– Vi skjønner umiddelbart at dette er vesentlig mer alvorlig. Vi skjønner at det går på design, sier Frimannslund.

Problemene på 37-milliardersprosjektet er alvorlige. Bane Nor vet ikke hvor lenge banen må holdes stengt.

Først diskuterer Frimannslund og Undrum mulige bakenforliggende årsaker med Bane Nors konserndirektør for drift og teknologi, Sverre Kjenne. Så kontakter Frimannslund styreleder Cato Hellesjø, Jernbanedirektoratet og Samferdselsdepartementet:

En gruppe ansatte som tidligere har jobbet med Follobanen trommes sammen, samt flere av selskapets tekniske eksperter. De skal kun jobbe med å få banen opp å gå igjen.

Det er under disse undersøkelsene de finner isolatoren som de mener har fått overslag som følge av alkaliske dråper.

Flere årsaker

Men dråpene er bare utløsende årsak i hendelseskjeden – de hadde aldri klart å stoppe Follobanen alene. I faktaboksen kan du lese om de øvrige forholdene som stoppet prosjektet en drøy uke etter åpning.

De siste månedene har Bane Nor utbedret Follobanen på flere punkter, blant dem:

• Flere høyspentskjøter er byttet ut med skjøtekit og utstyr som gjør at skjøtene skal tåle strømmen de er designet for.
• Den unike jordingsløsningen er endret. Bane Nor har gått tilbake til å jorde kabelskjermen i én ende og ha et overspenningsvern i den andre enden.
• Tunnelen er gjennomgått, inspisert og tettet. Skjøter og endeavslutninger er kontrollert.
• Flere kilometer med høyspentkabler er byttet helt ut.

Tidligere Follobane-direktør Erik Smith er nokså sikker på at Bane Nor har funnet problemene nå, og at banen åpner som planlagt søndag 5. mars.

– Alt annet ville vært helt utenkelig. Nå har de stresstestet anlegget i lang tid. Teoretisk kunne de nok åpnet banen for en tid siden, bare med litt færre avganger, sier han.

Tid for oppvask

– Hvordan er det mulig? Her bruker vi 37 milliarder kroner, så virker den rett og slett ikke, selv om de allerede var ett år på etterskudd? spør fylkesråd for samferdsel i Viken fylke, Olav Skinnes.

Skinnes satt i Flirt-toget sammen med Kongen og statsministeren under åpningen av Follobanen i desember, og er dermed en av få som rakk å kjøre gjennom Blixtunnelen før den stengte.

Så fort Follobanen gjenåpner, starter oppvasken.

Selv om Bane Nor mener å ha funnet ut mye om den tekniske årsakssammenhengen, er de fleste strukturelle og organisatoriske spørsmål fortsatt ubesvarte.

Frem mot sommeren skal det gjennomføres to eksterne granskinger av hendelsene: Én er initiert av Bane Nor-styret, mens den andre er satt i gang av Samferdselsdepartementet. Begge skal prøve å finne svar på Skinnes' spørsmål. Granskingene skal være ferdige i juni.

I tillegg har Bane Nor varslet at det fremmer garanti- og reklamasjonskrav mot entreprenørene i forbindelse med problemene. Bane Nor har beregnet at nedstengningen har kostet opp mot 100 millioner kroner, og håper å få igjen en god del av pengene fra totalentreprenøren.

TU har stilt en rekke spørsmål til totalentreprenør AGJV i forbindelse med denne saken. Blant annet har vi spurt om de er enige i Bane Nors fremstilling av årsakssammenhengen, og om de mener tunnelen var tett nok, men AGJV har ikke besvart henvendelsen.