Dette er kopien av kvittering for en rekommandert sending til daværende Statoil ASA, nå Equinor, 23. september 2015. Lagt oppå bildet av Njord-plattformen. Foto: Thomas Sola - Equinor/Montasje: TU.
Dette er kopien av kvittering for en rekommandert sending til daværende Statoil ASA, nå Equinor, 23. september 2015. Lagt oppå bildet av Njord-plattformen. Foto: Thomas Sola - Equinor/Montasje: TU. (Thomas Sola - Statoil)

Utslipp på sokkelen - Injeksjonlekkasjene

Denne kvitteringen viser at politiet sendte miljøkrim-siktelsen mot Statoil på rett måte. Likevel slapp selskapet bot

Utslippet av 3425 tonn kjemikalier ble aldri etterforsket.

Gjennom syv år slapp daværende Statoil, nå Equinor, trolig ut hele 3425 tonn kjemikalier på Njord-feltet fra en injeksjonsbrønn, uten å merke det. Først flere år etter ble myndighetene orientert og de anmeldte deretter oljeselskapet.

Teknisk Ukeblad kan i denne saken fortelle flere hittil ukjente detaljer rundt miljøkrim-saken som politiet henla i 2016.

I fjor påstod politiet overfor Teknisk Ukeblad at de gjorde en feil og sendte forurensings-siktelsen via vanlig post. Equinor påstod at de aldri hadde fått siktelsen. Dermed ble angivelig ikke foreldelsesfristen avbrutt.

Dokumenter fra Riksadvokaten viser nå at disse opplysningene ikke stemmer.

Sentral kvittering

Det var først da Riksadvokaten i fjor vår ba om å få se en kopi av postlista ved Møre og Romsdal politidistrikt, at politiet skjønte at de faktisk hadde sendt siktelsen på rett måte i 2015.

«Siktelsen er uformet for å unngå en eventuell diskusjon om foreldelse», het det om brevet som ble sendt rekommandert til Equinor sammen med siktelsen i 2015.

Sendingen kom heller ikke i retur til politiet. På bakgrunn av dette regner Riksadvokaten med at Equinor fikk siktelsen.

Det betyr at at siktelsen mot Equinor var lovlig forkynt og foreldelsesfristen var avbrutt. I motsetning til hva politiet selv trodde da de henla saken et halvt år etter.

Kjente ikke til siktelsen

Den 23. september 2015 sendte politiet altså siktelsen til Equinor. Det var viktig å få den sendt så fort som mulig, fordi de vil avbryte foreldelsesfristen. De hadde allerede brukt to år på å utforme den.

I grunnlaget for siktelsen het det at selskapet eller dets ansatte i perioden mars 2000 til høsten 2010 unnlot å foreta overvåkning og undersøkelser av avfallsbrønner injisert med slop på Njord-feltet, slik at forurensing fra brønnen kunne oppdages, kartlegges, vurderes og varsles.

Etter at siktelsen i saken var sendt til Equinor, skjer det ikke noe i saken før over et halvt år senere. Den 23. juni 2015 ringer etterforskeren i Møre og Romsdal politidistrikt til myndighetskontakten for Equinor region midt. Men hun sier at hun ikke kjenner til denne siktelsen.

«På forespørsel skulle hun undersøke om siktelsen var mottatt av selskapet og gi en tilbakemelding på dette», het det i egenrapporten til etterforskeren.

Men den Equinor-ansatte melder ikke tilbake som avtalt, ifølge Riksadvokaten. Og politiet følger heller ikke opp.

Dermed skjer det ikke noe mer i saken i politidistriktet før de i januar 2017 oversender den til statsadvokaten med forslag om henleggelse.

– Beklager at vi ikke har gjort jobben

Da TU omtalte henleggelsen i fjor, uttalte politiet altså at siktelsen var sendt med vanlig post.

– Det er klart at dette burde blitt fulgt opp. Meningen var egentlig at dette skulle blitt sendt rekommandert, så vi faktisk kunne få bekreftet at Equinor ble gjort kjent med det på den måten, uttalte Politiadvokat Elisabeth Fiksdal i Møre og Romsdal politidistrikt til Teknisk Ukeblad da.

Politidistriktet som har ansvar for etterforskning for saker på sokkelen i Norskehavet beklager behandlingen av saken.

– Vi kan ikke annet enn å beklage at politiet ikke har gjort den jobben som kreves og at denne saken ble liggende uten fremdrift over så lang tid, sier Ove Brudevoll, sjef for retts- og påtaleenheten i Nordmøre og Romsdal politidistrikt, til TU. 

Og han overdriver ikke. For de fikk anmeldelsene mot Equinor allerede i 2013 og 2014. 

Equinor da: Ikke mottatt. Equinor nå: Lovlig forkynt

Også i mars i fjor, da TU sist omtalte saken, fortalte Equinor at de ikke hadde mottatt noen siktelse. 

– Vi mottok nylig beskjed om at saken er henlagt ut fra bevisets stilling. Vi har aldri mottatt noen siktelse i saken, sa pressetalsmann Morten Eek da. 

Men når vi spør hva som skjedde, etter at Riksadvokatens gransking ble klar, får vi et annet svar. 

– Vi kan ikke gjøre annet enn å vise til Riksadvokatens vurdering om at denne siktelsen var lovlig forkynt, sier Morten Eek til TU i vinter. 

Etterforskningen startet aldri

Selv om Riksadvokaten vurderer at Equinor fikk siktelsen i posten, så mener han at det var rett å henlegge anmeldelsene.

Årsaken er politiets passivitet i saken. Riksadvokaten peker blant annet på at det aldri var iverksatt etterforskning i saken.

«Anmeldelsene må derfor forbli henlagt som foreldet, om enn med en annen begrunnelse enn den politiet og statsadvokaten har gitt», skriver Riksadvokaten.

Busch kommer samtidig med sterk kritikk av politiets arbeid med saken.

– Saksbehandlinger både svært beklagelig og kritikkverdig, ikke minst på bakgrunn av sakens alvor, skriver Tor-Aksel Busch i påtegningsbrevet. 

Enorme krater på havbunnen

Sakens alvor kommer av at det mellom mars 2000 og 25. januar 2006 sender kjemisk avfall, såkalt bore- og driftslop, ned i havbunnen på Njord-feltet. Problemet er bare at alt de sendte ned også kom opp på havbunnen og la seg i svære krater på havbunnen. Det største av disse hadde en radius på 40 meter og en høyde på 2,5 meter. 

Det gikk også svært lang tid fra Equinor oppdaget kraterene til de meldte fra om at de stammet fra en lekkasje. Se tidslinjen over hele saken:   

Njord-utslippene:

En lang tids ferd mot henleggelse

Mars 2000: Injeksjon av bore- og driftslop startet i brønn A-14 HX på Njordfeltet. Sannsynligvis starter lekkasjene til havbunnen med en gang.

2003: Men det skjer andre lekkasjer av boreslam og moreslam og borekaks rett over havbunnen på Njord. Det er også lekkasje på en annen brønn på feltet. Selv om miljøovervåkningen viser forhøyede verdier, er det ingen som reagerer.

Figuren viser den totale mengden hydrokarboner på de 16 forskjellige målestasjonene nær Njord feltet. Den med de høyeste verdiene ligger nærmest en av gropene man senere oppdaget.

25. januar 2006: Injeksjonsslangen til A-14 HX sprakk. Injiseringen hadde pågått fra mars 2000. Nå avslutter man.

Bildet viser lekkasjepunktet rett under entringsrør for slopslangen opp til plattformens søyle. Foto fra Equinors egen granskingsrapport. 

15. mai 2007: Det ble registrert en oppsamling av masser på havbunnen under Visund-plattformen som dekket over to risere. Massene var samlet i en haug med radius 70-80 meter og høyde 5-6 meter. Opphavet til massene ble bekreftet å være injisert oljebasert borekaks fra Visund. Konservativ antakelse om at alt som var injisert mellom 2004-2007 var gått til havbunnen.

Dette ble den første av en rekke hendelser som ble etter hvert kjent for offentligheten, der man finner store lekkasjer fra injeksjonsbrønner på sokkelen.

En oversikt over feltene der det har vært kjente problemer med injeksjonsbrønner. Illustrasjon: Kjersti Magnussen/TU.

Juli 2009: Man vurderer å gjenoppta bruken av A-14 HX på Njord, men på grunn av nye krav blir det ikke anbefalt. A-14 HX feilet på de fleste krav som stilles til injeksjonsbrønner i dag.

2010: Miljødiretoratet (Klif) anmelder Equinor for injeksjonsutslippet på et annet felt (Veslefrikk).

November 2010: Med bakgrunn i de andre injeksjonlekkasjene, så gjennomfører man en topografisk havbunnskatlegging rundt Njord A plattformen og man oppdager da flere mistenkelige strukturer og groper på havbunnen.

Sedimentsprøver ble tatt.

Foto fra Equinors egen granskingsrapport.

22. november 2010: Njords ledelse får de første resultatene fra prøvene.

10. desember 2010: Man opplyser i brev til Miljødirektoratet (Klif) at strukturer er funnet, men at man skal undersøke ytterligere.

25. januar 2011: Møte om injeksjonsbrønner med Ptil, Miljødirektoratet (Klif) og OD og Statoil opplyser: «Njord- grop, men ikke bekreftet lekkasje, sedimenter samlet inn».

3. mars 2011: Første interne presentasjon av resultatene:
-sedimentene inneholdt slop fra injeksjonsbrønnen.

Foto fra Equinors granskingsrapport.

Oktober 2011: På Njord setter man ned en gruppe. Første møte i «arbeidsgruppe 1» blir avholdt. Men så skjer det ikke noe mer.

Oktober 2012: Siden det ikke har skjedd noe, så setter man ned en ny gruppe: «arbeidsgruppe2». Det skjer ikke noe mer.

2013: Equinor skal gjøre endringer på havbunnen ved Njord og vil da måtte forholde seg til de forrurensende massene på havbunnen. Da må man søke om utslippstillatelse fra Miljødirektoratet for å gjøre arbeider i forurrenset masse. Men ender opp med å bare flytte prosjektet lenger unna. Sendte prosjektsøknad til Miljødirektoratet uten å nevne forurrensingen, ifølge egen granskingsrapport.

Foto fra Equinors granskingsrapport.

22. mai 2013: Første registrering i Synergi (Equinors  interne "risk managment software").

13. juni 2013: Møte med Miljødirektoratet (Klif) der man endelig informerer om hendelsen og utslippene.

3. juli 2013: Miljødirektoratet krever en skriftlig redegjørelse fra Equinor

Foto: Skjermdump fra Miljødriektoratet.no.

26. august 2013: Det interne granskingsarbeidet i Equinor starter. Nå har de fått frist fra Miljødirektoratet for når de må svare.

2. september 2013: Equinor sender redegjørelse.
Det tar altså nesten tre år fra man oppdager hendelsen til man sender en redegjørelse til myndighetene. Den interne granskingen peker på dårlig samhandling, feiloppfatninger, mangelfull kunnskap og risikoforståelse, mangelfull kontinuitet i oppfølging fra land, ikke tilstrekkelig kjennskap regelverket, mangelfull intern rapportering, kommunikasjonssvikt, mangelfull forståelse av alvoret i saken, mangelfull ledelsesoppfølging og feiltolking av regelverkskrav for å nevne noe.

Utslippene rapporteres å være:
3425 tonn kjemikalier – hovedsakelig i grønn og gul miljøkategori (95,9%), 3,9 i rød og 0,2 i svart.
Det vil si 5,8 tonn kjemikalier i svart kategori.
«Det er sannsynlig at alt som er injisert (…) har lekket til havbunnen.»

Ifølge Equinors egen gransking mener man dersom injeksjonslangen ikke hadde sprukket og injiseringen stoppet opp i 2006, så ville man nok fortsatt injiseringen fram til 2009 og kunne endt opp med ytterligere 6701 tonn kjemikalier.

Foto fra Equinors granskingsrapport. Det er ved strukturene 1 og 4 man fant forhøyede mengder både barium og hydrokarboner. 

Oktober 2013: I mellomtiden har de andre lekkasjesakene fått konsekvenser. For lekkasjen på Veslefrikk: Anmeldelsen av Statoil blir først henlagt av Statsadvokaten i Rogaland, men Riksadvokaten omgjør vedtaket og ilegger en rekordbot for Veslefrikk-utslippene.

Foto fra Equinors granskingsrapport som viser krateret som ble funnet under Veslefrikk A-plattformen.

8. oktober 2013: Bellona anmelder Equinor for overtredelse av forurensingsloven for utslippene på Njord.

09. juli 2014: Miljødirektoratet anmelder Equinor for overtredelse av forurensingsloven og forskrift om HMS i petroleumsvirksomheten for utslippene på Njord. De ber om at Equinor blir ilagt foretaksstraff etter straffeloven.
På grunn av usikkerhet rundt foreldelse tar det svært langt tid før politiet for utferdiget siktelse.

(24. juni 2014: Veslefrikk: Riksadvokaten omgjør beslutningen om å ilegge Statoil forelegg for utslippene på Veslefrikk. Årsaken er tvil om en klage ble sendt innen tidsfristen.)

7. september 2015: Siktelse utferdiges for utslippene på Njord.

23. september 2015: Siktelsen for Njord-utslippene sendes rekommandert til Equinor. Det er i seg selv nok for å anse den som forkynt. Sendingen kommer heller ikke i retur.
Men både til politiet og til Teknisk Ukeblad sier henholdsvis myndighetskontakt for Equinor Region Midt, Unni Sandbak, og pressetalsmann Morten Eek at Equinor aldri mottok noen siktelse. Politiadvokaten forteller Teknisk Ukeblad at de glemte å følge opp saken når de aldri hørte noe mer fra Equinor.

3. januar 2017: Møre og Romsdal politidistrikt oversender saken til Statsadvokaten i Rogaland med innstilling om foreldelse fordi de oppfatter at foreldelsesfristen ikke ble avbrutt da de ikke klarte å forkynne siktelsen.

13. mars: Bellona påklager henleggelsen og Riksadvokaten må behandle saken.

24. mai 2017: Riksadvokaten opprettholder henleggelsen, men ikke på bakgrunn av foreldelsesfristen, slik politiet og Statsadvokaten la til grunn, men fordi at politiet var så inaktive at man ikke kunne regne det som en aktiv etterforskning.

Miljødirektoratet er skuffet

Seniorrådgiver i juridisk seksjon hos Miljødirektoratet, Anette Fischer, innrømmer at de ble skuffet over avgjørelsen.

– Ja, vi er skuffet over at politiet ikke følger opp denne saken på en bedre måte. Særlig fordi saken ikke er enestående, sier hun til TU.

Hos Miljødirektoratet understreker de at saken var godt dokumentert at det forelå ulovlig forurensining i ganske stort omfang.

– Riksadvokaten har gjort en grundig vurdering av henleggelsen. Det fremgår av Riksadvokaten at det ikke bare er Equinor som har forsømt seg i denne saken. Det er svært beklagelig at alvorlige saker ikke blir straffeforfulgt pga dårlige rutiner og lang saksbehandling hos politiet, sier hun.

En av tolv kjente injeksjonslekkasjer har fått konsekvens

Siden de første lekkasjene fra injeksjonsbrønner ble kjent har Miljødirektoratet anmeldt tre av dem. Det er gjelder de ulovlige lekkasjene på Njord, Veslefrikk og på Statfjord B. Av disse er to henlagt.

Njord ble henlagt som følge av manglende etterforskning og Veslefrikk som følge av at man ikke kunne dokumentere at en klagefrist var overholdt.

For Statfjord B-lekkasjene vedtok Equinor et forelegg på 7 millioner.

Det er ikke gjennomført noen felles gransking av utslippene og verken Petroleumstilsynet eller Miljødirektoratet har en felles og komplett oversikt over hvor store utslippene var.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)