Statoil la ikke merke til et syv år langt utslipp på til sammen 3425 tonn kjemikalier fra Njord-feltet.
Da de merket det flere år senere, tok det over to år før de meldte fra til myndighetene. Nå er det flere som muligens vil anmelde selskapet.
Giftig
Utslippet inkluderer blant annet over 133 tonn med kjemikalier i rød kategori, som vil si at de er definert som miljøfarlige.
I tillegg ble det sluppet ut 6,85 tonn i den enda verre svarte kategorien. Resten er klassifisert som grønn/gul, der litt i underkanten av halvparten er beregnet som gult.
Bakgrunnen for saken er at Statens forurensningstilsyn, som i dag er Miljødirektoratet, i perioden mellom 1997 og 2009 ble informert om problemer med lekkasje fra flere injeksjonsbrønner på sokkelen.
Enkelte av brønnene hadde hatt lekkasjer i flere år uten at det var blitt oppdaget. I den forbindelse ble det anmodet at Statoil skulle gi tilleggsinformasjon fra injeksjonsbrønner på en rekke felt. Deriblant Njord.
Ventet over to år
Studien som ble gjort avdekket blant annet svære kraterlignende strukturer på sjøbunnen. Det største krateret hadde ifølge Miljødirektoratet en radius på 40 meter, en høyde på 2,5 meter og inneholdt totale hydrokarboner på 4,5 prosent.
Ifølge Statoil skal dette mest sannsynlig komme fra injeksjonsbrønn A-14 HX på Njord, der det ble injisert oljeholdig vann med kjemikalierester.
Miljødirektoratet mener at samtlige av alle kjemikalier som ble injisert i brønnen fra 1999-2006 er lekket ut til havbunnen. Dette bekrefter også Statoil langt på vei i sin redegjørelse.
Men da Statoil fant ut av dette, tok det særdeles lang tid før det ble meldt fra om – over to år hadde gått.
Både størrelsen på utslippet og at det tok så lang tid før Statoil rapporterte, mener Hanne Marie Øren i Miljødirektoratet er alvorlig.
– Vi hadde ikke hørt noe om dette før på et møte i juni i år. Vi sendte da et brev i begynnelsen av juli, hvor vi forklarer at vi ser alvorlig på hendelsen og på oppfølgingen fra Statoils side. Vi påla Statoil å redegjøre mer for saken og den informasjonen ble mottatt 2. september. Vi holder nå på å gjennomgå denne og vurderer hva vi vil gjøre videre. Som sagt ser vi veldig alvorlig på saken og anmeldelse er en mulighet for oss, sier Øren til Teknisk Ukeblad.
Les også: Må bruke to milliarder kroner for å redde Snøhvit-gassen
Ikke første gang
Dette vil i så fall ikke være første gang Statoil får en anmeldelse på seg derfra. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), som nå er en del av Miljødirektoratet, anmeldte Statoil i 2010 for et stort utslipp på Veslefrikk. Utslippet her var på 12.000 tonn kjemikalier.
– Den saken var svært alvorlig. Nå har vi fått beskjed om at Rogaland politidistrikt har henlagt saken. Den avgjørelsen har vi påklaget, fordi vi synes det er feil at en så alvorlig sak blir henlagt, sier hun.
Bellona vurderer å politianmelde Statoil for flere forhold.
– Saken er veldig alvorlig. I seks år har kjemikalier og oljeforurensning lekket ut av avfallsbrønnen uten at Statoil har gjort seriøse forsøk på å overvåke eller kontrollere brønnen. Det er vanskelig å tenke seg at de ville hatt samme mangel på kontroll med en brønn med verdifull olje. I tillegg er det svært alvorlig at Statoil har sittet på viktige opplysninger om lekkasjene i over to år uten å ta seg bryet med å informere Miljødirektoratet. Her ser vi etter Bellonas oppfatning resultatet av flere år med ukritisk ettergivenhet fra norske tilsynsetater og påtalemyndigheter overfor norsk oljeindustri. Respekten for regelverket og viljen til å etterleve det er synlig forvitret, sier rådgiver i Bellona, Karl Kristensen, til Teknisk Ukeblad.
Han sier det mest bekymringsfulle med saken er at det kan se ut som at selskapet tar lettere på utslipp av kjemikalier enn tidligere.
– Henleggelsen av anmeldelsene til Bellona og Miljødirektoratet i flere slike saker har sendt et svært lite heldig signal til norsk petroleumsindustri i så måte, mener han.
Les også: – Statoil forstår ikke forskjellen på «safety» og «security»
Statoil: Vi beklager
Statoil sier at de ikke vil si noe om hvorvidt de har forståelse for at de nå kan bli anmeldt for miljøkriminalitet.
– Vi er ikke kjent med at denne saken kommer til å bli anmeldt, så det får eventuelt være opp til Miljødirektoratet å vurdere dette, sier Ørjan Heradstveit, pressetalsmann for Statoil på norsk sokkel.
Han understreker at Statoil er lei seg for at dette har skjedd.
– Vi må først få sagt at vi beklager dette utslippet og vi tar selvkritikk. Vi beklager også at myndighetene ikke ble orientert om dette tidligere. Kravet til rapportering er innskjerpet internt, og vi har sett at det har vært nødvendig med andre og bedre rutiner, sier Heradstveit.
Olje hadde blitt oppdaget
Han peker videre på at man har fått mye kunnskap siden injeksjonen fra brønnen ble avsluttet på Njord i 2006.
– Nye og bedre rutiner er etablert etter erfaringer med denne brønnen. Det er viktig å si at dette ville ikke blitt godkjent etter dagens retningslinjer og kunnskap.
På spørsmål om dette kunne skjedd med en brønn som hadde inneholdt verdifull olje, svarer Heradstveit:
– Nei, det hadde blitt oppdaget umiddelbart, fordi det er forskjellig design og forskjellige operasjonsbetingelser. Mens produserende olje presses oppover, presses det nedover i en injeksjonsbrønn, sier han.
Les også: «Heldigvis var det Njord, ikke Oseberg»
– Ville ikke spekulere
Pressetalsmannen sier videre at det tok altfor lang tid før dette ble rapportert videre.
– Det ble gjennomført en undersøkelse av havbunnen i området rundt brønnen i november 2010 som viste forhøyede verdier av hydrokarboner og baritt. Miljødirektoratet ble i desember 2010 informert om at disse undersøkelsene var gjennomført, men ikke om resultater og konklusjoner. Vi ønsket på det tidspunkt ikke å spekulere i årsaksforhold og det har dessverre tatt oss alt for lang tid å vurdere mulige årsaker og skape større trygghet i hva grunnen til forurensingen har vært, sier han, og fortsetter.
– Først nå i vår 2013 fikk vi sammenstilt data og modnet frem en konklusjon. Ingen tvil om at dette har tatt lang tid og at vi burde ha informert Miljødirektoratet om dette på et langt, langt tidligere tidspunkt. Vi beklager og tar selvkritikk på den mangelfulle rapporteringen, sier Heradstveit.
For lang tid siden
Statsadvokat i Rogaland, Harald Grønlien, sier i en kommentar til Teknisk Ukeblad at Veslefrikk-saken ble henlagt av flere årsaker.
– Det var en totalvurdering. Ett av momentene er tidsperspektivet. Slik jeg husker det, var det 16 år siden lekkasjene startet. Da vi fikk saken, var det fire år siden det siste straffbare forholdet hadde opphørt. Å komme med et forelegg på dette tidspunktet, ville ikke ha en preventiv virkning, sier han.
Når han får opplyst at det muligens vil komme en annen, lignende sak på bordet med Njord-saken, vil han ikke forskuttere om det blir samme konklusjon her.
– Det er ikke nødvendigvis samme greie. På et generelt grunnlag kan jeg si att dersom den mistenkte unnlater å melde fra i tide, blir ikke tidsperspektivet nødvendigvis vurdert på samme måte, sier han.
– Nå ligger uansett saken hos riksadvokaten, så det er mulig det blir straff der. Som sagt mente jeg på det tidspunktet at det ikke ville ha noen preventiv virkning med et forelegg.
– Vurderer du det annerledes nå?
– Det har i så fall ingen betydning, svarer Grønlien.
PS: Media har tidligere omtalt saken på Njord, men den har av flere blitt kritisert for å være underrapportert sett i sammenheng med alvorlighetsgraden. Blant annet fordi det i hovedsak var NTB som meldte om saken, og at 3425 tonn her feilaktig ble omtalt som 3,4 tonn.
Les også:
Fem rom med 3D-teknologi skal kutte tid og redusere risiko på sokkelen
Et utslipp fra Statoils nye oljefunn vil kunne gå rett inn i Lofoten
