Ødelegger reservoaret: Statoil planlegger en kriseløsning for å redde Snøhvit-reservoaret for å bli forurenset av CO2. (Bilde: Anders J. Steensen)

CO2-INJEKSJON PÅ SNØHVIT

Må bruke to milliarder kroner for å redde Snøhvit-gassen

Snøhvit CO2-løsning

  • Snøhvit-feltet er bygget ut med havbunnsinstallasjoner og en 145 kilometer lang flerfaset transportrørledning til land.
  • På Melkøya ved Hammerfest er det bygget en nedkjølingsfabrikk for naturgass (LNG-fabrikk). Der blir gassen gjort flytende ved nedkjøling til minus 163 grader celsius, slik at den kan eksporteres med skip til Europa og USA.
  • Snøhvit-gassen inneholder 5–6 prosent CO2 som fryser til fast stoff (såkalt CO2-is) ved høyere temperatur enn naturgass. Derfor må den fjernes før nedkjølingen til LNG.
  • CO2 må dessuten skilles fra hydrokarbonene på et så tidlig stadium i prosessen at gassblandingen ikke fryser og tetter varmevekslerne i prosessanlegget.
  • En egen rørledning sørger for at CO2 fra Melkøya-anlegget sendes tilbake til Snøhvit-feltet. Der skulle den lagres i et egnet geologisk lag av porøs sandstein kalt Tubåen-formasjonen.
  • Denne strukturen ligger 2500 meter under havbunnen og under de gassførende lagene på Snøhvit. Men strukturen klarte ikke å ta imot så mye CO2 som forventet. Over 700.000 tonn CO2 skal hvert år lagres.
  • Et eget overvåkingsprogram er etablert for å undersøke hvordan CO2 oppfører seg i reservoaret. Dette er delvis finansiert av EU. Statoil er operatør for utbygging og drift av Snøhvit. Gassproduksjonen startet i oktober 2007 og den første CO2 ble injisert i reservoaret i april 2008.

Snøhvit-gassen inneholder 5–6 prosent CO2 som fryser til fast stoff ved høyere temperatur enn naturgass.

For å unngå «isklumper» må den fjernes før nedkjølingen til LNG (flytende naturgass). 

Statoil har valgt å sende all CO2 tilbake til feltet og injisere den ned i undergrunnen. Løsningen har skapt en skikkelig hodepine for Snøhvit-partnerne.

Mislykket

Brønnen til det opprinnelige injeksjonsreservoaret Tubåen ble stengt i april 2011 på grunn av høy trykkoppbygging i reservoaret.

Derfor valgte Statoil å injisere CO2-en i den såkalte Stø-formasjonen, som er det samme reservoaret som Snøhvit-gassen produseres fra.

Forsøket var mislykket. Nå har CO2 begynt å blande seg med Snøhvit-gassen.

– Situasjonen innebærer at en stadig økende mengde CO2 vil produseres med gassen og sirkulere via CO2-fjerningsanlegget på Melkøya og tilbake til feltet. Dette vil på et tidspunkt medføre at gassproduksjonen må reduseres fordi CO2-fjerningskapasiteten på Melkøya er begrenset. Det antas derfor at fortsatt injeksjon i Stø-formasjonen vil medføre betydelige tap av gassreserver, skriver Statoil i et brev til Oljedirektoratet.

Selskapet understreker at det haster å få på plass en ny CO2-lagringsløsning.

Les også: Slik fanger de CO2 med salt

Ressurser kan gå tapt

Ifølge Statoil har ingen ressurser gått tapt foreløpig.

– Vi overvåker CO2-omrisset med 4D-seismikk og utbredelsen av omrisset er omtrent som forventet til noe mindre. Planen er å ha den nye CO2-brønnen i operasjon i slutten av 2015. Holder denne planen, går ingen reserver tapt, sier pressetalsmann Ørjan Heradstveit i Statoil til Teknisk Ukeblad.

– Hvor mye har problemene med CO2-injeksjon kostet?

– Det koster oss boring av en brønn, sier han.

Statoil har allerede tildelt GE Oil and Gas en kontrakt verdt 900 millioner kroner som omfatter leveranse av produksjons- og injeksjonsutstyr til den nye CO2-løsningen.

Technip er også tildelt en kontrakt på mellom 400 og 800 millioner kroner for rørledninger og subseautstyr. På toppen av dette kommer det borekostnader og en rekke mindre utgifter.

Totalkostnaden blir sannsynligvis over to milliarder kroner.

Les også: Kopierer lungene til CO2-fangst

Ny løsning: Hvis planen holder vil ingen gassreserver gå tapt, sier Statoils pressetalsmann Ørjan Heradstveit. Oyvind Hagen

Tror på løsningen

Oljedirektoratet vil ikke kritisere Statoils mislykkede CO2-prosjekt.

– Injeksjonen av CO2 har ikke fungert som antatt. Men vi har tro på at den nye løsningen Statoil har skissert er robust og langsiktig. Statoil har hele tiden overvåket migrasjonen av gass med 4D-seismikk, og det er slik vi forstår det ikke fare for at ressurser vil gå tapt, sier pressetalsmann Bjørn Rasen i Oljedirektoratet.

Statoil sier at partnerskapet hele tiden har visst at det var en risiko for at CO2-injeksjon i Snøhvit-reservoaret kunne skape problemer.

– Statoil og partnerskapet var fullt klar over at CO2-injeksjon i Stø-formasjonen ville kunne forurense gassreservoaret med CO2 på sikt. Derfor har vi en pågående overvåkingsplan med 4D-seismikk for å se hvor fort CO2-omrisset beveger seg. Med denne risikoen inne, ble det relativt raskt besluttet å få laget en ny infrastruktur for CO2-injeksjon, lenger borte fra gassreservoaret på Snøhvit, sier Heradstveit.

Han avviser at Statoil har brukt lang tid på å finne en robust CO2-løsning.

– Det har ikke tatt lang tid å få dette besluttet. Tidsbruken går til å få vurdert den optimale plasseringen av ny CO2-injektor, tiden det tar å få laget utstyr og plassere det ut i havet og planlegging av boreoperasjoner.

Les også:

Riksrevisjonen refser statens arbeid med CO2-håndtering

Slik skal Sargas gjøre CO2-fangsten kommersiell

5 spørsmål om ny løsning for CO2-rensing