AW101

Reparert for 100 mill: AW101-helikopteret som veltet på Sola er reparert og flyr igjen

Brukes til treningsflyging i England.

AW101-helikopteret veltet under bakkekjøring av motorene etter en kompressorvask 24. november 2017. Nå flyr redningshelikopteret igjen.
AW101-helikopteret veltet under bakkekjøring av motorene etter en kompressorvask 24. november 2017. Nå flyr redningshelikopteret igjen. (Carina Johansen)

Brukes til treningsflyging i England.

Luftforsvaret kom forsiktig sagt skjevt ut med innfasinga av nye redningshelikoptre som skal erstatte veteranen Sea King.

24. november 2017 havarerte det første av de nye AW101-helikoptrene bare ei uke og fire treningsoppdrag etter at det ble fløyet fra fabrikken til 330-skvadronens hovedbase på Sola.

For et års tid siden startet de omfattende reparasjonene, og helikopteret er nå satt tilbake i luftdyktig stand. 

Helikopteret som havarerte er ett av to helikoptre som for tida brukes til treningsflyging i England, får Teknisk Ukeblad opplyst fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Totalt har Norge nå mottatt sju AW101. I tillegg til de to som brukes til trening er ett helikopter under oppgradering på Leonardo-fabrikken og fire helikoptre er i drift på Sola.

Men når de nye redningshelikoptrene vil være operative, vil departementet fremdeles ikke si noe om.

Svikt i flere ledd

Helikopteret veltet under bakkekjøring av helikopterets motorer etter en
kompressorvask, noe som gjennomføres rutinemessig etter flyging i salte miljøer. Da helikopteret veltet hadde rotoren stor hastighet da den traff asfalten, og store og små biter av den ble revet løs og kastet omkring.

Norsk AW101-612 over England. Bilde: Leonardo

Det var på ingen måte en selvfølge at det ville svare seg å reparere helikopteret. Tall som Stavanger Aftenblad tidligere har fått ut, tilsier at denne jobben har kostet om lag hundre millioner kroner.

Statens havarikommisjon for Forsvaret (SHF), som fra juli neste år slås sammen med sivile Statens havarikommisjon for transport (SHT), konkluderte i sin ulykkesrapport i januar at det ikke var noe teknisk galt med helikopteret. I stedet var det en rekke menneskelige og organisatoriske faktorer som medvirket til at hendelsen fikk utvikle seg uten at avvikene ble identifisert og korrigert.

Deriblant mangler i besetningens erfaring med og kunnskap om helikoptertypen, utilstrekkelig risikobevissthet, avvik fra sjekklisten, feil og mangler i opplæringen og en upresis sjekkliste, skrev SHF

Les også

Ny programvareoppdatering 

Innfasingen av de nye helikoptrene er i øyeblikket 16 måneder forsinket. Ifølge kontrakten om 16 nye helikoptre, som Leonardo Helicopters (daværende AgustaWestland) vant før jul i 2013, skulle de første AW101-maskinene blitt levert til Norge i slutten av mars 2017 og blitt faset inn fra april 2018.

– Tidspunktet for å sette første base i drift er fremdeles til vurdering, het det i revidert statsbudsjett i mai.

De norske AW101-helikoptrene er først med den nye Osprey aesa-radaren. Antennekonfigurasjonen er slik at de aktive fasestyrte array-antennene er fordelt på tre paneler: Ett i snuta og de to andre i hver sin sponson (på siden av skroget). Bilde: Leondardo

Jomfruferden for det første norske AW101-helikopteret fant sted 21. mars i 2016. Test- og sertifiseringsarbeidet trakk ut i tid, visstnok i stor grad knyttet til en del utfordringer med radarinstallasjonen og som bidro til at leveransen startet sju måneder senere enn planlagt i  november 2017.

Ulykken i november 2017 har også bidratt til å forsinke Operativ test og evaluering (OT&E), som er en prosess som i utgangspunktet skulle ta ett år.

I budsjettdokumentene pekes det på at leverandøren har utfordringer med utvikling og godkjenning av de nye redningshelikoptrene, med påfølgende konsekvenser for Forsvarets innføringsprogram.

Ifølge Justisdepartementet er det god framdrift i dette nå, og viser til en større programvareoppdatering som nettopp er blitt installert på samtlige helikoptre etter en del forsinkelse.

– Denne oppdateringen har vært nødvendig for å kunne bruke helikoptrene i en beredskapsrolle. Det gjenstår imidlertid fortsatt enkelte mindre fysiske tilpasninger av blant annet kabininnredning og utvendig belysning før helikopteret ansees å være klart til å kunne gå på beredskap, skriver departementet.

Les også

Har ventet på kritisk oppdatering

I april kom det fram i en artikkel hos Aldrimer.no at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har planlagt å ta i bruk AW101 operativt fra desember i år. 

AW101

  • Lengde: 22,83 m
  • Høyde: 6,66 m
  • Rotordiameter: 18,60 m
  • Kabinvolum/areal: 29 m3/15,3 m2
  • Motorer: (3 x CT7-8E)
  • Takeoff-kraft: 3 x 1 884 kW (3 x 2 527 shp)
  • Maksimal avgangsvekt: 16.000 kg
  • Tomvekt: >5500 kg
  • Maksimal marsjhastighet: 150 knop (277 km/t)
  • Makshøyde: 15.000 fot
  • Hover IGE: 10.850 fot
  • Standard drivstofftanker: 5135 l
  • Liten/stor ekstratank: 649/1389 l
  • Maks rekkevidde tre motorer: 735 nm
  • Maks rekkevidde to motorer: 810 nm, 6 t 50 min utholdenhet
  • Klatreevne: 8,5 m/s (1680 ft/min)

Innfasingsplanen som var gjeldende da den første nye basen ble åpnet for to år siden, tilsa at Sola skulle være operativ med AW101 i april 2018 og deretter følges av Ørland i oktober 2018, Banak i april 2019, Bodø i oktober 2019, Rygge i mai 2020 og Florø i november 2020.

Rekkefølgen er fortsatt slik, men ikke nødvendigvis med tilsvarende tidsintervall mellom hver baseoppstart.

– Det pågår fortsatt et planleggingsarbeid mellom Luftforsvaret, Forsvarsmateriell og JD for å kunne angi en konkret tidsplan for oppstart av beredskap med AW101 på første base, Sola, og for de øvrige basene. Et sentralt premiss for en slik plan har vært nettopp kritiske programvareoppdateringer for å kunne gjennomføre resterende trening, testing og evaluering med riktig konfigurasjon på helikopteret, er forklaringa fra departementet.

Åpning av ny Banak-base

Når samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen tirsdag åpner den nye redningshelikopterbasen på Banak, er dette den tredje av 330-skvadronens baser som er bygget for å huse de nye AW101-helikoptrene som skal erstatte Sea King.

Banak ble 330-skvadronens fjerde base da den ble operativ med Sea King i august 1973. Dette bildet er fra 2001. Foto: Erik Skjerve

En vesentlig del av anskaffelsen av nye redningshelikoptre, er den tilhørende infrastrukturen. 330-skvadronens hovedbase på Sola var den første og ble offisielt åpnet i juni 2017. Et tilnærmet identisk anlegg var ferdig omtrent samtidig på Ørland.

Nå er det altså nytt basebygg og hangar på flystasjonen ved Lakselv i Finnmark som offisielt skal åpnes. AF Gruppen vant de tre første tre kontraktene med Forsvarsbygg, som er oppdragsgiver på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Backe Østfold AS bygger ny base på Rygge.

Alle disse fire basene er tilnærmet identiske. På Sola er det ført opp et eget kontorbygg i tillegg for skvadronsledelsen og teknisk administrasjon. For base Bodø vil det kun bli gjort mindre tilpasninger og for base Florø vil det bli bygget en ekstra hangarplass med tilhørende verksteder, lager og teknisk personell.

Fra før er det bygget en ny hangar i Longyearbyen som er dimensjonert for å kunne ta imot AW101.

Nye hangarer og basebygg holder fortsatt tidsskjema og budsjett. Rygge planlegges å være ferdig bygget i april 2020, Bodø høsten 2020 og Florø sommeren 2021.

Les også

Sivile baser

Åpninga av den nye Banak-basen skjer for øvrig omtrent samtidig som at seks av Forsvarets ni Bell 412-helikoptre flyttes fra Bardufoss til Rygge. 

Statsrådene i Justis- og beredskapsdepartementet har flere ganger fortalt at de også ser på mulighetene for å etablere og drifte en redningshelikopterbase i Nord-Norge basert på sivil innleie av helikopter.

Et slikt opplegg har i snart to år vært praktisert i Florø, der CHC Helikopter Service har kontrakt på å drive Florø ut 2020 med to Airbus Helicopters AS332L1 Super Puma. Et tilsvarende helikopter operert av Airlift har også blitt leid inn til redningstjenesten på Rygge, mens Lufttransport flyr to slike Super Puma for Sysselmannen på Svalbard.

I dag er åtte av 330-skvadronens tolv Westland Sea King MK43B-helikoptre 47 år gamle. Den opprinnelige bolken på ti Sea King-helikoptre ble anskaffet i 1972. To skrog har gått tapt. Disse ble erstattet i 1978 og 1992, mens de to siste ble kjøpt inn i 1996.

Les også

 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå