NAVAL STRIKE MISSILE

Amerikansk krigskip seiler til Sørøst-Asia med norske missiler på dekk

Drar på tokt med mer slagkraft - takket være NSM.

USS «Gabrielle Giffords» (LCS 10) øver på å bekjempe et ubemannet overflatefartøy.
USS «Gabrielle Giffords» (LCS 10) øver på å bekjempe et ubemannet overflatefartøy. (Petty Officer 2nd Class Anthony )

Drar på tokt med mer slagkraft - takket være NSM.

Da det amerikanske krigsskipet USS «Gabrielle Giffords» i forrige uke forlot hjemmebasen i San Diego i California og satte kurs mot Sørøst-Asia, var det mulig å se noen nye utskytningsramper på dekk, rett foran kommandobroen.

Disse kassene, såkalte «launchere», inneholder Naval Strike Missile (NSM) som US Navy bestilte fra Kongsberg og den amerikanske partneren Raytheon i juni 2018.

15 måneder senere er dette såkalte LCS-fartøyet («Littoral combat ship») på tokt med de nyanskaffede kryssermissilene.

Har vært uten kryssermissiler

To NSM-launchere på dekk på USS Gabrille Giffords på en øvelse i slutten av juli. 3. september dro skipet til Sørøst-Asia. Foto: Petty Officer 2nd Class Anthony

Defense News var først til å rapportere om deployeringen med NSM, som i flere amerikanske og asiatiske medier er vinklet på at den amerikanske marinen nå drar til Kinas bakgård med betydelig mer slagkraft.

Fram til nå har nemlig ingen av LCS-fartøyene hatt langtrekkende missiler som følge av at det såkalte Non-Line-of-Sight (NLOS)-programmet ble kansellert i 2010.

Disse skipene finnes i to varianter som bygges parallelt: Freedom-klassen fra Lockheed Martin og Independence-klassen fra Austal USA. «Gabrielle Giffords» (LCS 10) tilhører sistnevnte og ble tatt i bruk for to år siden.

Les også

Raytheon antydet på Euronaval i Paris i oktober samme år at de første LCS-skipene kunne bli operative med NSM allerede i løpet av andre halvår 2019, tidligere enn det kontrakten krevde. Det er også på det rene at missilet skal brukes på neste generasjon multirollefregatter, FFG(X), som blir litt større, raskere og mer bestykket, og at NSM dessuten er påtenkt en rolle som kystartilleri hos US Marine Corps. 

En MQ-8C Fire Scout-drone på dekk på USS Coronado i forbindelse med operativ test og evaluering i fjor sommer. Foto: US Navy

LCS-skipet har ikke bare med seg nye kryssermissiler, men også et nytt system for ildledelse. Dette besørges av Northrop Grumman MQ-8C Fire Scout. Denne dronen, hvis flykropp er basert på helikopteret Bell 407, er ikke en våpenbærer selv, men vil fungere som en framskutt og elevert sensor.

Arven fra Penguin

Kryssermissilet betegnes som «multi-mission» (land- og sjømål), og er ifølge Kongsberg det eneste femtegenerasjons presisjonsvåpenet med lang rekkevidde (over 100 nautiske mil/185 kilometer).

Sentrale egenskaper på NSM er liten radarsignatur og det produsenten selv kaller overlegen manøvreringsevne, sensorevne og regnekraft - en kombinasjon som skal gjøre missilet i stand til å trenge gjennom de mest avanserte luftvern.

Les også

Laseren som sitter i det stabiliserte hodet peker ned på sjøen og estimerer bølgehøyde slik at missilet kan fly like over overflaten selv i stor sjø, uten å havne i vannet. Dette kombineres med den bildedannende IR-søkeren som gjør at missilet gjenkjenner og styrer seg inn mot riktig mål og deretter tilpasser brannrør («fuze»), treffpunkt og manøvrering/taktikk til det aktuelle målet.

Naval Strike Missile (NSM)

  • Har også blitt omtalt som Nytt/Norsk SjømålsMissil
  • Lengde med booster: 3,96 m
  • Høyde: 0,50 m
  • Bredde/vingespenn: 1,36 m
  • Utskytningsvekt: Ca. 410 kg
  • Flyvekt: Ca. 345 kg
  • Hastighet: Nær lydens hastighet
  • Rekkevidde: >100 nautiske mil
  • Minimumsdistanse: 3 km
  • Levetid: Minimum 20 år
  • Utviklingskontrakten ble undertegnet i desember 1996
  • Anskaffelseskontrakten ble undertegnet i juni 2007
  • Levert til sjøforsvarene i Norge og Polen og i ferd med å leveres til Malaysia og USA

Det er greit å ha med seg at NSM ikke bare er et Kongsberg-produkt. Det er tuftet på en stor norsk missilarv og er utviklet av Kongsberg og Forsvarets forskningsinstitutt i samarbeid med Sjøforsvaret. Det er ikke rent få som har deltatt i utviklingen av dette missilet og dens forgjengere i rundt 60 år med trekantsamarbeid.

Generelt sett er søkeren noe av det viktigste på et missil, og utviklingen av dagens NSM kan spores tilbake til 1986 og prosjektet som het «ny pingvin-søker». Etter kontrakten i 1996 overførte FFI kompetanse og folk til Kongsberg som tok videre utvikling av søkeren og ferdigstilling av missilet. FFI utviklet den infrarøde detektoren (1998-2004), øyet i raketten, mens Nammo lagde boostermotoren.

NSM er det eneste langtrekkende missilet som er skutt fra et Littoral Combat Ship (LCS), noe som skjedde på en test allerede 23. september 2014. Det norske forsvaret avfyrte et NSM med skarpt stridshode fra et marinefartøy første gang på en test i juni 2013.

Erstatter Harpoon

US Navy er forsåvidt godt kjent med NSM. Det er ganske nøyaktig fem år siden missilet ble testskutt av dem for første gang. Dette skjedde fra USS Coronado 23. september 2014.

NSM har fått plass rett foran kommandoboren på USS «Gabrielle Giffords». Foto: Public Domain

Senere ble det besluttet å kjøpe inn et begrenset antall NSM-missiler og tilhørende utstyr for testing, gjennom det såkalte Foreign Comparative Testing (FCT) Fase 2, noe som senere ble kansellert, trolig som følge av at den havnet i parallell med konkurransen «Over The Horizon Weapon System» (OTH WS), der altså Raytheon og Kongsberg gikk til topps i fjor.

Da dette skjedde, betegnet Raytheon-sjefen overfor Teknisk Ukeblad dette som det endelige gjennombruddet for NSM, med tanke på hvor mange Harpoon-missiler som skal pensjoneres de kommende årene.

Også den britiske marinen er i ferd med å erstatte dagens Harpoon-missiler med mer moderne presisjonsvåpen som er i stand til å angripe sjø- og landmål. I første omgang ser de etter våpen som kan fylle gapet fram til egenproduserte missiler kan fases inn, og NSM er en soleklar kandidat i konkurransen.

Les også

Kommentarer (20)

Kommentarer (20)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå