Det er to år siden Naval Strike Missile (NSM) ble operativt, men 2018 må kunne sies å være det store markedsgjennombruddet for det norske kryssermissilet:
I juni ble Kongsberg og den amerikanske partneren Raytheon valgt som leverandør av langtrekkende missiler til US Navys såkalte LCS-skip og kommende fregatter.
I tillegg vurderer US Army å kjøpe NSM og bruke det til kystforsvar i Stillehavet. I juli testet den amerikanske hæren missilet på verdens største marineøvelse, Rimpac, der våpenet bidro til å senke et målskip i det som i offisielle meldinger ble beskrevet som en særs viktig del av øvelsen.
Et virkelig gjennombrudd
– Det viktigste for oss har vært å levere på riktig måte til Norge. Samtidig er det å vinne konkurransen om å levere til den amerikanske marinen en fantastisk fin referanse. Det er dette markedet alle ønsker å være inne på. Det er en anerkjennelse av at vi har verdens beste sjømålsmissil, sier direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace.
Direktør Thomas A. Kennedy i Raytheon har overfor Teknisk Ukeblad tidligere betegnet at å gå til topps i konkurransen «Over The Horizon Weapon System» (OTH WS) kan ses på som det endelige gjennombruddet for NSM. Han påpekte at missilet skal erstatte Harpoon II, som det er bygget over sju tusen eksemplarer av, og at det kan bli behov for et tilsvarende antall NSM. Avtalen som så langt er inngått, kan være verdt rundt sju milliarder kroner.
Raytheon antydet på Euronaval i Paris i oktober at de første LCS-skipene kan bli operative med NSM allerede i løpet av andre halvår 2019.
– Jeg kan ikke kommentere slike ting i detalj, men vi har etablert et veldig tett og godt forhold til US Navy, og programmet skrider framover som planlagt, sier Lie.
Stealthmissil
NSM har i to år nå vært det norske sjøforsvarets hovedvåpen. I tillegg til å være hovedbestykningen om bord på fregattene og kystkorvettene, skal missilet også etter hvert tas i bruk på malaysiske, tyske og altså amerikanske krigsskip. I tillegg brukes missilet til landbasert sjøforsvar i Polen.
På de nye malaysiske fregattene er så og si alt om bord fransk, inkludert kampsystemer, sensorer og luftvern. At NSM har fått plass på fregattene, gir en viss indikasjon på hvor konkurransedyktige de norske missilene er.
Kryssermissilet betegnes som «multi-mission» (land- og sjømål), og er ifølge Kongsberg det eneste femtegenerasjons presisjonsvåpenet med lang rekkevidde (over 100 nautiske mil/185 kilometer).
Sentrale egenskaper på NSM er liten radarsignatur og det produsenten selv kaller overlegen manøvreringsevne, sensorevne og regnekraft - en kombinasjon som skal gjøre missilet i stand til å trenge gjennom de mest avanserte luftvern.
NSM har adaptiv fluktbane over havet. Laseren som sitter i det stabiliserte hodet peker ned på sjøen og estimerer bølgehøyde slik at missilet kan fly like over overflaten selv i stor sjø, uten å havne i vannet. Dette kombineres med den bildedannende IR-søkeren som gjør at NSM gjenkjenner og styrer seg inn mot riktig mål og deretter tilpasser brannrør («fuze»), treffpunkt og manøvrering/taktikk til det aktuelle målet.
Det er greit å ha med seg at NSM ikke bare er et Kongsberg-produkt, men også et FFI- og forsvarsprodukt. Det er ikke rent få som har deltatt i utviklingen av dette missilet og dens forgjengere i rundt 60 år med trekantsamarbeid.
NSM er resultatet av unike norske behov fra Sjøforsvaret, som 22 år etter at utviklingskontrakten ble inngått viste seg å kanskje ikke være så unike likevel når våre allierte trenger nye presisjonsvåpen.
– NSM passer godt inn i trekantmodellen slik vi også har sett på Nasams-luftvern og AUV-en Hugin. Det er ei kort løype mellom brukerbehov, forskning og industrien der vi i Kongsberg og et hundretall norske bedrifter bidrar. Det er en veldig kraftsamling, sier Lie.
Kortversjon av veien hit
Å bli ledende på denne typen missiler er selvsagt ikke noe som skjer over natta. På en konferanse i regi av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI) tidligere i høst, om innovasjon i forsvarssektoren (Trekantmodellen versjon 2.0), fortalte forskningsleder Øyvind Sjøvik ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som er ansvarlig for utvikling av nye missilsøkere til NSM og JSM, blant annet om den norske missilarven.
Veldig kort oppsummert startet det med Terne-prosjektet for å etablere antiubåtkapasitet som skulle beskytte norske farvann like etter krigen. Terne regnes som det første forsvarprosjektet i Norge der mange aktører gikk sammen om et veldig komplisert teknologiutviklingsprosjekt. Det var også dette som markerte Kongsbergs overgang fra å lage geværer til missiler.
På 1960-tallet var det økt bekymring for at store fiendtlige landstyrker kunne settes i land i Norge, og det oppsto behov for evne til å ta ut landgangsfartøy og eskortefartøy. Samtidig erkjente man at torpedoene hadde for kort rekkevidde.
Dermed var det duket for den kjempejobben det var å lage et autonomt og målsøkende våpensystem for å ta ut disse fartøyene på lang avstand. Det vellykkede resultatet kjenner vi som Penguin-missilet. Merke 1 ble utviklet i sin helhet av FFI på Kjeller. Etterpå tok Kongsberg over designet og mange ansatte, og etablerte sin avdeling på Kjeller. De videreutviklet missilet til Mk II og Mk III i tett samarbeid med mange aktører.
Hopp til 1980-tallet, og det var gjennomført en del analyser i FFI og Sjøforsvaret som indikerte at pingvinytelsene ikke ville være tilstrekkelig for å møte truslene de så komme. Det var behov for et missil med bedre rekkevidde, bedre stridshode og ikke minst bedre søker for å finne målene. Løsningen på dette ble altså utviklinga av Nytt/Norsk SjømålsMissil (NSM).
Det var fra 1986 et pågående utviklingsarbeid, slik at det som het «ny pingvin-søker» dannet grunnlaget for NSM-søkeren. Etter kontrakten i 1996 overførte FFI kompetanse og folk til Kongsberg som tok videre utvikling av søkeren og ferdigstilling av missilet. FFI utviklet den infrarøde detektoren (1998-2004), øyet i raketten, mens Nammo lagde boostermotoren.
NSM Block 2
For snart et år siden ble Tyskland og Norge enige om å videreutvikle et felles missil basert på Naval Strike Missile (NSM). Tyskland kjøper inn NSM til sine eksisterende fregatter og kommende seks multirollefregatter MKS 180 fra 2023.
Tidligere i år ble den første ettårskontrakten om utvikling av det som kalles NSM Block 2, verdt 220 millioner kroner, inngått mellom Forsvarsmateriell og Kongsberg Defence & Aerospace.
– Generelt sett er søkeren noe av det viktigste på et missil, og det er et kontinuerlig samarbeid mellom oss og FFI. Vi ønsker å gjøre forbedringer over tid slik at vi fortsetter å ha det beste produktet i markedet, sier Lie.
Han bekrefter at det fortsatt jobbes med konsepter for en ubåtversjon av missilet (NSM-SL, «submarine launch») som kan være aktuell for den kommende tysk-norske ubåtklassen 212CD fra ThyssenKrupp Marine Systems.
Som med mange andre våpen har det også fra NSM blitt utviklet teknologi som har fått sivil anvendelse. Et eksempel på dette er at elementer fra bildebehandlingen, sensorteknologien og navigasjonsenheten i kryssermissilet brukes i Ninox RTS («Remote Tower System»), et system for fjernstyring av flyplasser.
