FORSVAR

USA hadde ikke noe annet valg enn å bestille det norske kryssermissilet

Kongsberg Defence & Aerospace/NSM er kandidat 4 til Norwegian Tech Award 2018.

Den amerikanske marinen har allerede bestilt NSM, og i sommer fulgte den amerikanske hæren opp med testing av NSM skutt fra land.
Den amerikanske marinen har allerede bestilt NSM, og i sommer fulgte den amerikanske hæren opp med testing av NSM skutt fra land. Foto: David Hogan, AMRDEC WD
15. nov. 2018 - 20:10

Norwegian Tech Award - Kandidat 4

HVA: Kryssermissilet Naval Strike Missile (NSM)
HVEM: Kongsberg Defence & Aerospace

Det er to år siden Naval Strike Missile (NSM) ble operativt, men 2018 må kunne sies å være det store markedsgjennombruddet for det norske kryssermissilet:

I juni ble Kongsberg og den amerikanske partneren Raytheon valgt som leverandør av langtrekkende missiler til US Navys såkalte LCS-skip og kommende fregatter. 

I tillegg vurderer US Army å kjøpe NSM og bruke det til kystforsvar i Stillehavet. I juli testet den amerikanske hæren missilet på verdens største marineøvelse, Rimpac, der våpenet bidro til å senke et målskip i det som i offisielle meldinger ble beskrevet som en særs viktig del av øvelsen.

Et virkelig gjennombrudd

– Det viktigste for oss har vært å levere på riktig måte til Norge. Samtidig er det å vinne konkurransen om å levere til den amerikanske marinen en fantastisk fin referanse. Det er dette markedet alle ønsker å være inne på. Det er en anerkjennelse av at vi har verdens beste sjømålsmissil, sier direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace.

Direktør Thomas A. Kennedy i Raytheon har overfor Teknisk Ukeblad tidligere betegnet at å gå til topps i konkurransen «Over The Horizon Weapon System» (OTH WS) kan ses på som det endelige gjennombruddet for NSM. Han påpekte at missilet skal erstatte Harpoon II, som det er bygget over sju tusen eksemplarer av, og at det kan bli behov for et tilsvarende antall NSM. Avtalen som så langt er inngått, kan være verdt rundt sju milliarder kroner.

Norwegian Tech Award

Årlig pris som deles ut i regi av Teknisk Ukeblad.

Kriterier: Skal representere en god ingeniørmessig løsning eller gjennombrudd på et teknologisk eller samfunnsmessig problem.

Vinner kåres i en kombinasjon av leseravstemning på tu.no og en fagjury.

Vinneren offentliggjøres og prisen deles ut på Oslo Militære Samfund 28. november.

Juryen:
Trond Markussen, Nito (juryleder)
Lise Lyngsnes Randeberg, Tekna
Sverre Gotaas, Herøya Industripark
Anne Kjersti Fahlvik, Norges forskningsråd
Daniel Ras-Vidal, Abelia
Mette Vågnes Eriksen, Polyteknisk Forening
Katrine Vinnes, Norsk Industri
Jan M. Moberg, TU

Raytheon antydet på Euronaval i Paris i oktober at de første LCS-skipene kan bli operative med NSM allerede i løpet av andre halvår 2019. 

– Jeg kan ikke kommentere slike ting i detalj, men vi har etablert et veldig tett og godt forhold til US Navy, og programmet skrider framover som planlagt, sier Lie.

Stealthmissil

NSM har i to år nå vært det norske sjøforsvarets hovedvåpen. I tillegg til å være hovedbestykningen om bord på fregattene og kystkorvettene, skal missilet også etter hvert tas i bruk på malaysiske, tyske og altså amerikanske krigsskip. I tillegg brukes missilet til landbasert sjøforsvar i Polen.

På de nye malaysiske fregattene er så og si alt om bord fransk, inkludert kampsystemer, sensorer og luftvern. At NSM har fått plass på fregattene, gir en viss indikasjon på hvor konkurransedyktige de norske missilene er.

Kryssermissilet betegnes som «multi-mission» (land- og sjømål), og er ifølge Kongsberg det eneste femtegenerasjons presisjonsvåpenet med lang rekkevidde (over 100 nautiske mil/185 kilometer).

NSM er det eneste langtrekkende missilet som er skutt fra et Littoral Combat Ship (LCS), noe som skjedde på en test allerede 23. september 2014.Det norske forsvaret avfyrte et NSM med skarpt stridshode fra et marinefartøy første gang på en test i juni 2013.

Sentrale egenskaper på NSM er liten radarsignatur og det produsenten selv kaller overlegen manøvreringsevne, sensorevne og regnekraft - en kombinasjon som skal gjøre missilet i stand til å trenge gjennom de mest avanserte luftvern.

Naval Strike Missile (NSM)

  • Har også blitt omtalt som Nytt/Norsk SjømålsMissil
  • Lengde med booster: 3,96 m
  • Høyde: 0,50 m
  • Bredde/vingespenn: 1,36 m
  • Utskytningsvekt: Ca. 410 kg
  • Flyvekt: Ca. 345 kg
  • Hastighet: Nær lydens hastighet
  • Rekkevidde: >100 nautiske mil
  • Minimumsdistanse: 3 km
  • Levetid: Minimum 20 år
  • Utviklingskontrakten ble undertegnet i desember 1996
  • Anskaffelseskontrakten ble undertegnet i juni 2007
  • Levert til sjøforsvarene i Norge og Polen og i ferd med å leveres til Malaysia og USA

NSM har adaptiv fluktbane over havet. Laseren som sitter i det stabiliserte hodet peker ned på sjøen og estimerer bølgehøyde slik at missilet kan fly like over overflaten selv i stor sjø, uten å havne i vannet. Dette kombineres med den bildedannende IR-søkeren som gjør at NSM gjenkjenner og styrer seg inn mot riktig mål og deretter tilpasser brannrør («fuze»), treffpunkt og manøvrering/taktikk til det aktuelle målet.

Det er greit å ha med seg at NSM ikke bare er et Kongsberg-produkt, men også et FFI- og forsvarsprodukt. Det er ikke rent få som har deltatt i utviklingen av dette missilet og dens forgjengere i rundt 60 år med trekantsamarbeid.

NSM er resultatet av unike norske behov fra Sjøforsvaret, som 22 år etter at utviklingskontrakten ble inngått viste seg å kanskje ikke være så unike likevel når våre allierte trenger nye presisjonsvåpen.

– NSM passer godt inn i trekantmodellen slik vi også har sett på Nasams-luftvern og AUV-en Hugin. Det er ei kort løype mellom brukerbehov, forskning og industrien der vi i Kongsberg og et hundretall norske bedrifter bidrar. Det er en veldig kraftsamling, sier Lie. 

Kortversjon av veien hit

Å bli ledende på denne typen missiler er selvsagt ikke noe som skjer over natta. På en konferanse i regi av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI) tidligere i høst, om innovasjon i forsvarssektoren (Trekantmodellen versjon 2.0), fortalte forskningsleder Øyvind Sjøvik ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som er ansvarlig for utvikling av nye missilsøkere til NSM og JSM, blant annet om den norske missilarven.

Veldig kort oppsummert startet det med Terne-prosjektet for å etablere antiubåtkapasitet som skulle beskytte norske farvann like etter krigen. Terne regnes som det første forsvarprosjektet i Norge der mange aktører gikk sammen om et veldig komplisert teknologiutviklingsprosjekt. Det var også dette som markerte Kongsbergs overgang fra å lage geværer til missiler.

Økonomi

  • Kongsberg Defence & Aerospace hadde inntekter på 6.333 millioner kroner i 2017, det vil si 44 prosent av konsernets inntekter
  • Årsresultat før skatt og avskrivninger var på 702 millioner kroner, en nedgang på 24,4 prosent fra året før
  • Selskapet hadde 2.421 ansatte ved utgangen av 2017

På 1960-tallet var det økt bekymring for at store fiendtlige landstyrker kunne settes i land i Norge, og det oppsto behov for evne til å ta ut landgangsfartøy og eskortefartøy. Samtidig erkjente man at torpedoene hadde for kort rekkevidde.

Dermed var det duket for den kjempejobben det var å lage et autonomt og målsøkende våpensystem for å ta ut disse fartøyene på lang avstand. Det vellykkede resultatet kjenner vi som Penguin-missilet. Merke 1 ble utviklet i sin helhet av FFI på Kjeller. Etterpå tok Kongsberg over designet og mange ansatte, og etablerte sin avdeling på Kjeller. De videreutviklet missilet til Mk II og Mk III i tett samarbeid med mange aktører.

Pingvin-missil Mk I avfyres fra KNM «Skudd», en MTB i Storm-klassen, på slutten av 1970-tallet. Foto: Forsvaret
NSM avfyres fra KNM «Glimt», en korvett i Skjold-klassen, i 2013. Foto: Sjøforsvaret / Kongsberg

Hopp til 1980-tallet, og det var gjennomført en del analyser i FFI og Sjøforsvaret som indikerte at pingvinytelsene ikke ville være tilstrekkelig for å møte truslene de så komme. Det var behov for et missil med bedre rekkevidde, bedre stridshode og ikke minst bedre søker for å finne målene. Løsningen på dette ble altså utviklinga av Nytt/Norsk SjømålsMissil (NSM).

Det var fra 1986 et pågående utviklingsarbeid, slik at det som het «ny pingvin-søker» dannet grunnlaget for NSM-søkeren. Etter kontrakten i 1996 overførte FFI kompetanse og folk til Kongsberg som tok videre utvikling av søkeren og ferdigstilling av missilet. FFI utviklet den infrarøde detektoren (1998-2004), øyet i raketten, mens Nammo lagde boostermotoren.

US Army testet NSM på Hawaii på Rimpac 2018.

NSM Block 2

For snart et år siden ble Tyskland og Norge enige om å videreutvikle et felles missil basert på Naval Strike Missile (NSM). Tyskland kjøper inn NSM til sine eksisterende fregatter og kommende seks multirollefregatter MKS 180 fra 2023.

Eirik Lie er direktør i Kongsberg Defence & Aerospace. Foto: Kongsberg

Tidligere i år ble den første ettårskontrakten om utvikling av det som kalles NSM Block 2, verdt 220 millioner kroner, inngått mellom Forsvarsmateriell og Kongsberg Defence & Aerospace.

– Generelt sett er søkeren noe av det viktigste på et missil, og det er et kontinuerlig samarbeid mellom oss og FFI. Vi ønsker å gjøre forbedringer over tid slik at vi fortsetter å ha det beste produktet i markedet, sier Lie.

Han bekrefter at det fortsatt jobbes med konsepter for en ubåtversjon av missilet (NSM-SL, «submarine launch») som kan være aktuell for den kommende tysk-norske ubåtklassen 212CD fra ThyssenKrupp Marine Systems.

Som med mange andre våpen har det også fra NSM blitt utviklet teknologi som har fått sivil anvendelse. Et eksempel på dette er at elementer fra bildebehandlingen, sensorteknologien og navigasjonsenheten i kryssermissilet brukes i Ninox RTS («Remote Tower System»), et system for fjernstyring av flyplasser.

Uavhengig vurdering:

– Det er ingen tvil om at NSM er verdensledende innenfor sin nisje.

Det sier Torbjørn Svensgård, direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI).

– Det at den amerikanske marinen har valgt denne løsningen for sine LCS-skip og sannsynligvis nye fregatter, er et synlig bevis på at NSM er i ypperste teknologiske klasse. Hadde de hatt et nasjonalt alternativ, ville de valgt det. Men USA har ingen produkter selv som kan dekke dette behovet de nærmeste 10-15 år, sier Svensgård.

FSI-direktøren sier at det heller ikke er noen europeiske produkter som er i nærheten av å matche NSM. Sjømålsmissiler ble i stor grad nedprioritert i mange land etter den kalde krigens slutt, mens Norge altså valgte å satse på NSM-programmet.

Han påpeker at det er nødvendig med videreutvikling for å beholde forspranget, noe som også skjer. Han viser blant annet til «søstermissilet» JSM, beregnet på F-35, og de avsluttende testene som viser hvor smart og avansert søkerteknologi som nå er implementert.

Det at den amerikanske hæren også er interessert i NSM, gjør det ikke usannsynlig at det kan komme flere storbestillinger fra USA.

– US Army ser at konseptet har vært operativt i landbasert versjon i ti år, i Polen, slik at risikoen er lav selv om det er avansert teknologi, sier Svensgård.

 

Kandidater:

  1. Airthings
  2. Griff Aviation
  3. Nel
  4. NSM/Kongsberg Defence & Aerospace (denne artikkelen)
  5. Seabox
  6. Zivid
Share icon
Del

Kommentarsystemet er deaktivert

Kommentarsystemet leveres av en ekstern leverandør, og kan ikke lastes inn uten at informasjonskapslene er aktivert. Endre dine Personvern/cookies innstillinger for å aktivere kommentering.