skip

Landstrøm: Nå er cruiserederiene klare - Bergen kan bli tredje ut i Europa

Verdens største cruiseskipsoperatører ønsker å bruke landstrøm. Problemet er at nesten ingen havner kan tilby det.

Verdens fjerde største cruiseskipsrederi, MSC Cruises, vil bygge om blant andre søsterskipene MSC Splendida og MSC Fantasia til å benytte landstrøm dersom Bergen og flere andre norske havner gjør klar for det.
Verdens fjerde største cruiseskipsrederi, MSC Cruises, vil bygge om blant andre søsterskipene MSC Splendida og MSC Fantasia til å benytte landstrøm dersom Bergen og flere andre norske havner gjør klar for det.

HAMBURG/OSLO: Bergen Havn og BKK vil tilby cruiseskip landstrøm fra 2020.

Det har cruiserederiene etterlyst.

– Inntil nylig var det bare Hamburg som kunne tilby landstrøm i Europa. Når flere havner kan tilby oss strøm, vil vi koble oss på, sier Tom Strang, direktør for maritim og en av toppsjefene i Carnival Corporation Plc.

12 - 20 MW

Bergen Havn og BKK danner et felles selskap som skal stå for utbyggingen. En midlertidig løsning på 12 MW effekt skal på plass i 2019.

Et permanent anlegg på litt over 20 MW skal kunne forsyne tre cruiseskip samtidig fra 2020. Gjennomsnittsbehovet til et cruiseskip er cirka 5-7 MW, avhengig av størrelsen.

Ny Enova-søknad

Bergen havn og BKK har imidlertid et lite forbehold: Det krever at Enova yter et tilskudd på 50 millioner kroner. Totalt vil investeringen komme på 120 millioner kroner.

Hurtigruten får landstrøm i Bergen. Foto: Eirik Helland Urke
Hurtigruten får landstrøm i Bergen.

Miljøsjef Even Husby i Bergen Havn tror Enova denne gangen vil se effekten av strømtilbud for cruiseskip.

I forrige søknadsrunde fikk Bergen avslag. Årsak: Effekten av tiltaket sto ikke i forhold til investeringene. Cruiseskip er sesongbetont og liggetiden for kort til at Enovas tildelingskriterier ble oppfylt.

Bergen fikk støtte til tre andre landstrømtilkoblinger, men altså ikke på cruiseekaiene.

Høyspent og stort

Bergen har bygget ut totalt 15 lavspentkoblinger for landstrøm.

Det betyr at blant annet offshoreskip og Hurtigruten kan stanse hjelpemotorene når de ligger på en del av havnas mange kaiplasser.

Cruiseskipene trenger imidlertid langt mer effekt og høyspent strøm med frekvens på 60 HZ. Det norske nettet har 50 HZ frekvens og må derfor omformes. Det gjør anleggene dyre og plasskrevende.

Reelle tall

Denne gangen har Bergen Havn derfor gjort et solid stykke forarbeid sammen med DNV GL, og innhentet reelle tall for hvert enkelt skip fra alle rederiene som har Bergen på seilingsplanen.

Fra ReCharge-rapporten: Utslipp fra skip i Bergen. AIS-data og informasjon om motorer og strømbehov i havn, viser hvilke havner og kaier som har størst utslipp fra skip som lager sin egen strøm med hjelpemotorer. Bilde: ReCharge-rapport
Fra ReCharge-rapporten: Utslipp fra skip i Bergen. AIS-data og informasjon om motorer og strømbehov i havn, viser hvilke havner og kaier som har størst utslipp fra skip som lager sin egen strøm med hjelpemotorer.

– Det gir vesentlig mye bedre bilde enn en sjablongbasert modell med middelverdier, sier Husby, som dermed antar at Enova-støtte er innen rekkevidde.

Han sier at alle rederiene var positivt innstilt.

Bygger om

Men ikke alle har i dag skip som kan plugges rett inn.

Verdens fjerde største cruiseskipsrederi, MSC Cruises, har en flåte på 17 skip. Ingen av dem har landstrømplugg.

– Vi er klare til å bygge om og tilpasse oss når det er tilgjengelig, sier Bud Darr, direktør for maritim og myndighetskontakt i MSC Group.

Han legger til at strømprisen selvsagt vil spille en rolle.

Pisk og gulrot

Container med landstrømutstyr for to offshorefartøy på Skoltekaien. Foto: Eirik Helland Urke
Container med landstrømutstyr for to offshorefartøy på Skoltekaien.

Ifølge Bergen Havn og BKK vil skip som kan benytte landstrøm få en gunstigere havneavgift og en strømpris som kan konkurrere med skipenes egenproduserte kraft.

– Det blir en blanding av pisk og gulrot. Vi premierer dem som bruker strøm, mens dem som har større miljøavtrykk betaler mer, sier Even Husby, miljøsjef i Bergen Havn til TU.

I en rapport fra DNV GL i forbindelse med ReCharge-prosjektet, kom det fram at Bergen Havn har største effekt av landstrøm

Ved å stanse motorene, blir den lokale forurensningen av helseskadelige stoffer som nitrogenoksider (NOx), svovel (SOx) og sotpartikler, eliminert.

Aidanova på vei ut av flytedokken i Papenburg i Tyskland i august. Det 337 meter lange og 42 meter brede skipet har 2.500 passasjerkabiner. Jomfruturen går til Oslo i november. Det kan benytte landstrøm også. Foto: Michael Wessels/Meyer Werft
Aidanova på vei ut av flytedokken i Papenburg i Tyskland i august. Det 337 meter lange og 42 meter brede skipet har 2.500 passasjerkabiner. Jomfruturen går til Oslo i november. Det kan benytte landstrøm også.

1/3 av flåten med plugg

Verdens største cruiseoperatør, amerikanske Carnival, har allerede over 40 skip klargjort for landstrøm.

Det vil si at rundt en tredel av flåten deres kan stanse motorene når de ligger til kai i mange timer.

Rederiet har også sagt seg interessert i å bidra til å støtte landstrømanlegg i noen havner.

Miljøbevisstheten til passasjerene er økende og rederiene mer og mer lydhøre. Derfor er også viljen til å bruke landstrøm stor. Problemet er at det i Norge kun er Kristiansand som har landstrøm for cruiseskip. Det ble åpnet nå i september.

Kristiansand Havn er først ute med landstrøm til cruiseskip i Norge. Foto: Powercon
Kristiansand Havn er først ute med landstrøm til cruiseskip i Norge.

Enova og strategi

Bellona har jobbet i mange år for landstrømutbygging. Spesialrådgiver Jan Kjetil Paulsen mener at Enova må få et mandat som gjør støtte til landstrøm for cruise blir prioritet.

– Klima- og miljødepartementet som nå eier Enova, må sørge for å tilrettelegge mandatet for støtte slik at Enova kan støtte cruiselandstrøm.

LANDSTRØM

  • "Sømløs" skifte fra hjelpemotorer til strøm fra land for å opprettholde funksjoner om bord når skip ligger til kai for lasting og lossing.
  • Høyspent: 1000 volt og oppover. Skip som krever høyspent: Cruiseskip, store passasjerferger.
  • Lavspent: 440 V, 690 V, -1000 V): Offshoreskip, frakteskip.
  • På land: Kabel inn til transformator og eventuelt frekvensomformer fra 50 Hz på land til skip som har 60 Hz-anlegg.
  • På skip: Tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.
  • Ved å benytte de vedtatte internasjonale standardene, skal ethvert skip kunne koble seg til landstrøm. Skiftet fra generator til landstrøm må skje "sømløst" for ikke å ødelegge systemer om bord.
  • Ved å bruke landstrøm kan skipene slå av hjelpemotor og generator som produserer strøm til nødvendige funksjoner om bord. Dermed slipper man helt utslipp av helseskadelig NOx, svovel, sotpartikler og klimagassen CO2.

Landstrøm til cruise er et riktig tiltak for flere politiske målsettinger, ikke bare som klimatiltak. Forbedret luftkvalitet er høyt prioritert både på nasjonalt plan og lokalt i Bergen by. Norge har ambisjoner om å være en attraktiv cruisedestinasjon og landstrøm vil gjøre næringen mer bærekraftig og i tråd med politiske ambisjoner, sier Paulsen.

Utydelig svar

Statssekretær Atle Hamre i Klima- og miljødepartementet var i forrige uke til stede på Topplederdebatten til Grønt Kystfartsprogram.

Han vrir seg unna spørsmål fra TU om ikke Enova bør få et mandat som sikrer bedre utrulling av landstrøm.

– Enova har allerede gode ordninger for landstrømstøtte, sier han.

Cruiseindustrien og strenger krav, er en annet tema han mener Sjøfartsdirektoratet håndterer på en god måte.

Prioriterer

Tom Strang i Carnival sier at de disponerer flåten etter hvilke krav og muligheter de møter. California og Alaska har i mange år hatt krav til landstrøm for cruiseindustrien. Han ser det som naturlig at flere havner tilbyr det.

Bergen Havn har storslagne planer om å bli grønnere og helt utslippsfri i 2030. Grønne symboler er lavspentkontakter, røde er høyspent. Batterisymbolet er for lading av små havnebåter. Gul pumpe og tankbil er LNG, mens blå pumper symboliserer H2-forsyning (hydrogen). LNG og H2 kan leveres via bunkringsfartøy rett til skuteside. Tankbilen er for å levere gass til AIDA-cruiseskip, som har hjelpemotorer som kan gå på gass. Skoltekaien er utstikkeren til venstre på bildet. Der er det plan om to cruisekontakter samt ved Bontellabo-kaien, øverst til venstre. Hurtigruteterminalen midt på bildet. Foto: Bergen Havn/Even Husby
Bergen Havn har storslagne planer om å bli grønnere og helt utslippsfri i 2030. Grønne symboler er lavspentkontakter, røde er høyspent. Batterisymbolet er for lading av små havnebåter. Gul pumpe og tankbil er LNG, mens blå pumper symboliserer H2-forsyning (hydrogen). LNG og H2 kan leveres via bunkringsfartøy rett til skuteside. Tankbilen er for å levere gass til AIDA-cruiseskip, som har hjelpemotorer som kan gå på gass. Skoltekaien er utstikkeren til venstre på bildet. Der er det plan om to cruisekontakter samt ved Bontellabo-kaien, øverst til venstre. Hurtigruteterminalen midt på bildet.

– Vi skal presentere ren og vakker natur for våre passasjerer. Da ønsker vi å gjøre det vi kan for å minske vår påvirkning. Der de tilbyr landstrøm, vil vi prioritere å bruke skip som kan koble seg på, sier Strang.

LNG

I Carnival-stallen er Aida og Costa. De to rederiene blir først i verden med LNG-drift, som betyr mindre utslipp av NOx, svovel, partikler og noe mindre CO2. Carnival har totalt 11 cruiseskip med LNG-motorer i bestilling.

Bergen 17 landstrømpunkter i 2019. Foto: Eirik Helland Urke
Bergen 17 landstrømpunkter i 2019.

Norge har vært en pioner innen LNG til skip. Allerede i 2000 kom fergen Glutra som verdens første med gassmotor. Norge har nå flest ferger med LNG-drift, mens verden rundt har vært noe tregere i å ta teknologien til seg.

Carnival vil hedre Norges rolle ved å legge jomfruseilasen til Oslo for Aidanova. Lørdag 17. november kommer skipet til Oslo og lar publikum slippe til.

– LNG er også fossilt drivstoff, men foreløpig det beste vi har. Vi jobber kontinuerlig med å forbedringer og tar i bruk ny teknologi, både i form av LNG, landstrøm, avfallshåndtering, eksosrensing og hva det måtte være, sier Strang.

Powered by Labrador CMS