Drømmesceneriet eller plan? Grønne symboler er lavspentkontakter, røde er høyspent. Batterisymbolet er for lading av små havnebåter. Gul pumpe og tankbil er LNG, mens blå pumper symboliserer H2-forsyning (hydrogen). LNG og H2 kan leveres via bunkringsfartøy rett til skuiteside. Tankbilen er for å levere gass til AIDA-cruiseskip, som har hjelpemotorer som kan gå på gass. Skoltekien er utstikkeren til venstre på bildet. Hurtigruteterminalen midt på bildet.
Drømmesceneriet eller plan? Grønne symboler er lavspentkontakter, røde er høyspent. Batterisymbolet er for lading av små havnebåter. Gul pumpe og tankbil er LNG, mens blå pumper symboliserer H2-forsyning (hydrogen). LNG og H2 kan leveres via bunkringsfartøy rett til skuiteside. Tankbilen er for å levere gass til AIDA-cruiseskip, som har hjelpemotorer som kan gå på gass. Skoltekien er utstikkeren til venstre på bildet. Hurtigruteterminalen midt på bildet. (Bergen Havn/Even Husby)

Landstrøm i Bergen

Bergen tredobler antall punkter for landstrøm - bare Hurtigruten alene vil kutte 27 tonn NOx

Når samtlige av Hurtigrutens 10 skip er utstyrt med landstrømplugger.

BERGEN: Luftkvaliteten i Bergen skal bli bedre når havna får til sammen får 12 landstrømkontakter. I øyeblikket har Bergen havn fire tilkoblingspunkter, i løpet av noen måneder skal åtte nye stå klare.

Drømmen er å kunne få cruiseskipene også til å koble ut motorer og generatorer til strømproduksjon de timene de ligger til kai.

I 2015 fikk Bergen sitt første landstrømuttak, beregnet for offshoreskip på Skoltekaien. Det siste året har havna også kunne tilby to ny uttak på samme kai. De kan tilby både 50 Hz og 60 Hz og 440 eller 690 Volt.

Ettersom kaia brukes til cruiseskip i sommerhalvåret, er anlegget med transformator og oppkobling plassert i container, slik at det kan fjernes når plassen opptas av andre skip.

Strøm til Spitsbergen

I forrige uke ble enda en milepæl nådd. Da MS Spitsbergen la til kai i 14.30-tida onsdag, ble en luke i sida åpnet. Den inneholdt en plugg i en «bøtte». Pluggen ble heist opp og koblet til en hannplugg på en arm på kaikanten.

Etter en tid ble «grønn strøm» fra Fjordkraft via BKK-nettet overført til hovedtavla på skipet. Deretter kunne motorene stanses og eksosen fra pipa forsvant.

Når MS Spitsbergen nå kan bruke landstrøm i 7-8 timer, spares Bergensere årlig for 2.471 kilo NOx og 122.339 kilo CO2. Når Hurtigruten får 10 skip over på landstrøm i Bergen, blir de totale utslippsreduksjonene på 26.722 kilo NOx og rundt 1.600 tonn CO2.

Hurtigruteskipet MS Spitsbergen legger til i Bergen. Landstrømpluggen henger i en arm på kaikanten. Bilde: Eirik Helland Urke

12 plugger

Miljøsjef Even Husby har vært en pådriver for landstrøm i Bergen i mange år allerede.

Container med landstrømutstyr for to offshorefartøy på Skoltekaien. Når cruisesesongen tar til, må containeren flyttes. Bilde: Eirik Helland Urke

Etter Skoltekaien og Hurtirutetermionalen, står Festningskaien, Nykirkekaien og Dokken for tur og får tilsvarende anlegg som på Skolten.

Med 12 tilkoblingspunkter for offshoreskip og ro-ro-flåte med fast rute og kaiplass, er Husby i gang med å tenke enda lenger fram.

Nå kan han presentere et kart og en plan for både flere landstrømpunkter, hydrogenfylling og LNG-kobling for cruiseskip som har hjelpemotorer for gassdrift.  

Det store usikkerhetsmomentet er finansiering alle utbyggingsønskene.

- Landstrøm til cruiseskip er nevnt i Statsbudsjettet for 2018, men uten at det følger med penger. Det må bli det neste, sier Husby.

Cruiseselskapene er klare

Mens Oslo og andre havner frykter at cruiseskipene vil styre utenom dersom de pålegges å koble seg på, har Bergen en mer offensiv holdning.

Den største aktøren er Carnival Cruises, som eier flere kjente cruisemerkenavn, som Costa, AIDA, Princess, P&O, Holland America, Seabourn og Cunard i tillegg en stor egenflåte Carnival-skip.

- Carnival sier til oss at det ikke er et teknisk problem, men et spørsmål om pris på energien. De er villige til å bygge om og gjøre klar for landstrøm på skipene som anløper Bergen jevnlig, sier Husby.

Også Fred Olsen, som har en flåte på fire eldre cruiseskip, har signalisert overfor Bergen Havn at de kan gjøre skipene klare dersom prisen på strøm er konkurransedyktig.

Ifølge en oversikt Bergen Havn sitter på, er det 26 cruiseskip med landstrømmuligheter. I USA og Canada er det 11 havner med landstrømanlegg.

Landstrøm

  • "Sømløs" skifte fra hjelpemotorer til strøm fra land for å opprettholde funksjoner om bord når skip ligger til kai for lasting og lossing.
  • Ved å stanse hjelpemotorene vil ikke skipene slippe ut verken helseskadelige stoffer som NOx, svovel, sot og partikler eller klimagassen CO2.
  • Høyspent: 1000 volt og oppover. Skip som krever høyspent: Cruiseskip, store passasjerferger.
  • Lavspent: 440 V, 690 V, -1000 V): Offshoreskip, frakteskip.
  • På land: Kabel inn til transformator og eventuelt frekvensomformer fra 50 Hz på land til skip som har 60 Hz-anlegg. (Hurtigruten benytter 50 Hz, samme som nettet i Norge.)
  • På skip: Tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.

Miljørabatt

De norske havnene samarbeider for å finne en felles strategi og miljøkategorisering av skip.

Sammen med DNV GL utvikles en metode for kategorisering. Ideen er at skip skal tilbys rabatter etter hvor miljøvennlige de er.

Av priskonkurransehensyn kan de ikke bli enige om priser og rabatter.

Verdens nest største cruiseskipsoperatør, RCCL, er i utgangspunktet ikke så opptatt av landstrøm og mener katalysator og scrubber skal sikre at NOx og svovel fjernes fra eksosen.

- Vi må tilpasse oss. Turistene er også mer opptatt av miljø og stiller krav, sier direktør for nybygg og innovasjon, Harri Kulovaara.

Offshore-strøm

Ankerhåndteringsfartøyet Normand Ranger kommer inn fra et oppdrag i Nordsjøen. Den legger til på Skoltekaien. Landstrømkablene heises om bord og plugges inn.

Elektriker Jarl Svoren på Normand Ranger må inn i kontrollskapet på kaia i Bergen for å koble seg på landstrømanlegget. Bilde: Eirik Helland Urke

Elektriker Jarl Svoren tar på seg briller og finner fram instruksjonen for landstrømkobling. I kontrollskapet til landstrømanlegget viser displayet en liste over alle skip som bruker anlegget. Målet er at det skal være så enkelt som mulig.

De to kablene som forsyner Normand Ranger med landstrøm er plugget inn. Skapet til høyre bruker fartøyet for å koble seg til landstrøm i hjemhavnen Skudeneshavn. Systemene er ikke helt like. Bilde: Eirik Urke

Inne i kontrollrommet på Normand Ranger er maskinistene klare til å slå av hjelpemotorene som sørger for lys og strøm. Det lyser grønt. Klarsignalet blir gitt.

Et lite blink. Så blir det svart.

Styrmann Jon Stavset på Normand Ranger setter pris på stillheten om bord når de ligger i Bergen og er koblet til landstrøm. Bilde: Eirik Helland Urke

Rederiet DOF først

Styrmann Jon Stavset og resten av mannskapet tar det med et smil.

- Det er lenge siden vi har vært i Bergen og koblet oss opp. Rutinen er ikke helt drillet, sier Stavset. Etter en tid er alt i orden og stillheten senker seg.  

Normand Ranger er en av tre Solstad Farstad-skip som kan bruke pluggene i Bergen. I tillegg er to K-line- skip klargjort. Rederiet DOF var først ute og har benyttet landstrøm siden 2015 for to av sine skip med Bergen som fast tilholdssted.

Flere offshorefartøy

En oversikt over strømleveransene til offshoreskipene, viser en jevn økning i energiuttak det siste året, med unntak av perioden cruiseskipene har ligget ved Skoltekaien. En topp ble nådd i januar i år med 210.000 kWh.  I første rekke er det de store, avanserte offshoreskipene, ankerhåndterere (AHST) og konstruksjonsskip, som kobler seg på strømnettet.

I Bergen kan innbyggerne glede seg over stadig renere luft i årene framover.

- Vi ser nå en trend i at også forsyningsskip gjør klar for landstrøm. Rederier og oljeselskap begynner å bli mer bevisste på sine utslipp, sier Husby.

Statoil har i sine siste forsyningsskipskontrakter satt krav til hybrid framdrift og landsrømkontakter. Enova har drysset statlige millioner til en rekke havner og forsyningsbaser slik at de kan bygge ut landstrømanlegg og koble opp offshoreflåten.

Hurtigruten

Dagens Kystruteoperatør Hurtigruten ASA har gjort klart flere av sine skip til landstrøm selv om det foreløpig kun er i Bergen de kan benytte den. Og uten å vite hvem som får kontrakt på Kystrutetransport med Samferdselsdepartementet fra 2021.

Flere av de 34 havnene Hurtigruten er innom daglig har fått eller søker Enova om støtte til landstrømanlegg.

- Vi ønsker å koble oss på landstrøm i de havnene det rent tidsmessig er mulig, det vil i praksis si minst 30 minutter, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege til TU.

Det gjelder disse havnene:

Ålesund, Kristiansund, Trondheim, Brønnøysund, Bodø, Svolvær, Harstad, Tromsø, Hammerfest, Honningsvåg og Kirkenes. Av «Hurtigrutehavnene» tildelte Enova støtte til Ålesund, Trondheim, Harstad og Tromsø i juni i fjor.

Klargjør flere

MV Spitsbergen er det første som er ferdig ombygget med elektrotavler og utstyr som skal sørge for sømløs overføring av strøm fra generatorer til strømnettet på land.

MV Kong Harald blir neste skip som bygges om. Ytterligere to skip, MS Polarlys og MS Nordkapp, har klargjorte tavler og systemer i kontrollrommene, men må en tur innom verksted for å skjære hull i skroget og installere plugg. Det blir gjort i forbindelse med planlagt dokking eller verftsbesøk.

MS Nordlys og MS Richard Wright skal også bygges om. Anbud på jobben er ute nå og vil også omfatte landstrømkobling.

Konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten sier til TU at rederiet vil seile langs kysten selv om de skulle miste alle havneanløpene eller bare få deler av Kystrutekontrakten. Da vil skipene allikevel ha glede av landstrøm. 

Fransk plugg

Landstrømanlegget til Hurtigruten er levert av det franske selskapet NG3. Det er samme selskap som har installert utstyret til Color Lines ferger og kaier i Oslo, Kristiansand, Larvik og Sandefjord.

NG3-pluggen er koblet til og MS Spitsbergen kan skru av motorene og dermed spare Bergens-lufta for helseskadelige nitrogenoksider, svovel og partikler. Bilde: Eirik Helland Urke

NG3-pluggen følger imidlertid ikke internasjonal standarder, ISO, IEC og IEEE. Det valgte Hurtigruten å se bort fra. For dem var det et poeng at til- og fra kobling skulle skje raskt og uten behov for ekstramannskap.

Konserndirektør for maritime operasjoner i Hurtigruten, Tor Geir Engebretsen, legger vekt på at NG3-pluggen fungere godt for Color Line.

 Til TU sa han i fjor at valget derfor var enkelt.

– Vi kan ikke snuble på målstreken ved å velge en løsning som er dårlig for havnene, dårlig for oss og ikke minst dårlig for innbyggerne i byene. Den europeiske standarden er ikke tilpasset skip i rute, og laget for skip som skal ligge lenge til kai, sa Engenbretsen til TU.

For Bergen havn betyr det to typer landstrømkoblinger å passe på og vedlikeholde. Og flere punkter blir det.

 
Hurtigruten får overført ca. 1 MW effekt via kontakten. Det dekker behovet for mens skipet ligger til kai. Bilde: Eirik Helland Urke

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)