SE VIDEO: Hurtigruten kobler seg til landstrøm for første gang, i Bergen.

HURTIGRUTEN LANDSTRØM

Her kobler Hurtigruten seg på landstrøm for første gang

Det skal bidra til at bylufta blir bedre.  Spitsbergen er det første av 11 Hurtigruteskip som er koblet på landstrøm de 7-8 timene det ligger til kai.

BERGEN: Luftforurensning fra skip ved kai er ikke sunt. Bergen Havn bygger nå ut landstrømtilkoblinger for å gjøre det litt lettere å puste i Bergen.

Eksosen fra skip fører ikke bare til klimaskadelig CO2-utslipp, men også helseskadelige nitrogenoksider, svovel og partikler.

Hurtigrutens landstrømplugg står klar på kaikanten i Bergen. Resten av anlegget står i en container i terminalbygget. Bilde: Eirik Helland Urke

Hver dag ligger ett av Hurtigrutens skip til kai i Bergen mellom klokka 14.30 og 22.30. Mens det ligger der, må det ha strøm. Vanligvis besørges det av en hjelpemotor og generator, drevet av marin diesel.

Med vannkraftgenerert strøm fra Fjordkraft og BKK, spares ikke bare lufta for skadelige utslipp. Hurtigruten sparer drivstoff og dermed penger.

Se video øverst i saken.

Lang vei fram

Konsernsjef Daniel Skjeldam er glad og fornøyd der han står på kaia og ser Spitsbergen kobles opp.

- Endelig, dette har vi jobbet for i to år. Bergen er først ute og viser vei, sier Skjeldam mens MS Spitsbergen glir inn til kai.

Nå er det opp til de andre havnene der Hurtigruteskipene har en times liggetid eller mer til å følge opp. Miljøgevinsten er stor.

Konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten. Bilde: Eirik Helland Urke

MS Spitsbergen, som er det minste Hurtigruteskipet, forbrenner 200 liter diesel i timen for å lage strøm til hotelldriften. På årsbasis bruker Spitsbergen 38,4 tonn marin diesel til hotelldriften i Bergen.  

Nå når skipet får ca. 1 MW grønn strøm via kabel, spares Bergen for utslipp av 2471 kg NOx i året og 122.339 kilo CO2.

- Vi ønsker at flere byer skal få glede av renere luft. Det må myndighetene hjelpe til med slik at infrastrukturen bygges ut, sier Skjeldam.

Havnesjef Johnny Breivik. Bilde: Eirik Helland Urke

Ifølge Hurtigrutens beregninger, har skipene deres et samlet energibehov på 2.319.200 kWh per år når det ligger til kai i Bergen.

Stille om bord

Kaptein Oddleif Engvik synes det er trivelig å ha ansvar for det første skipet som ligger utslippsfritt i Bergen.

-Det bidrar til bedre miljø i byen og det er stille om bord. Det er en fordel når vi skal utføre vedlikehold og for alle som oppholder seg om bord, sier kapteinen. 

Han opplyser at oppkoblingen ikke medfører noe ekstraarbeid for mannskapet.

Kaptein Oddleif Engevik på MS Spistbergen. Bilde: Eirik Helland Urke

-Kommunikasjon mellom skip og land skjer automatisk mens vi fortøyer. Når vi skal gå fra kai, og starter motorer, svitsjer vi over fra landstrøm og systemet kobler seg fra, sier kaptein Engvik.

Går foran

Havnesjef Johnny Breivik er fornøyd med å lede an innen landstrøm.

Havna har fire landstrømuttak, tre for offshore supplyskip på Skoltekaien og nå dette for Hurtigruten.

- Vi jobber med åtte nye tilkoblinger for flere typer skip og har mål om å kunne tilby landstrøm også for cruise, sier han.

30 sekunder

Oppkoblingen i Bergen onsdag foregikk delvis manuelt. Franskmannen Daniel Feger er mannen bak pluggsystemet NG3. Den følger ikke den internasjonale IEC-standarden, men brukes av både Color Line og nå Hurtigruten.

- Den fungerer og vil koble opp Spitsbergen i løpet av 30 sekunder når det etter litt innkjøring skal over på automatisk kobling, sier han.

En luke i skipssiden åpnes og gjør klar for kobling. Bilde: Eirik Helland Urke

Pluggen er egentlig utviklet for lading av batteriferger og er derfor dimensjonert for 2000 ampere.

- Det er litt overkill for Spitsbergen, som får overført ca. 1 MW, sier Feger  

Bergen Havn hadde landstrømkoblingen på  Hurtigrutekaia klar  i april i fjor. Apply Rig & Modules sto for utstyr og installasjon ved siden av høyspentrommet i terminalen. Derfra har Bergen Havn lagt kabler og skap ut til kaikanten der pluggen fra NG3 er montert.

Om bord i Spitsbergen og stadig flere Hurtigruteskip, har Electro Automation Austevoll stått for ombygging av hovedtavle med synkronisering mellom generator og landstrøm.

MS Spitsbergen på vei inn til kai og strømforsyning i Bergen. Bilde: Eirik Helland Urke

Sigurd Vik fra Austevoll er stolt over å være med på landstrømprosjektet til Hurtigruten.

- Dette er ikke helt ulikt det vi gjør på offshorefartøy. Vi har installasjoner klare i flere av Hurtigruteskipene og jobber videre med stadig flere, sier Vik.

Klargjør flere

Sigurd Vik i Electro Automation Austevoll.
Sigurd Vik i Electro Automation Austevoll.  Bilde: Eirik Helland Urke Eirik Helland Urke

MS Spitsbergen er det første som er ferdig ombygget med elektrotavler og utstyr som skal sørge for sømløs overføring av strøm fra generatorer til strømnettet på land.

MS Kong Harald blir neste skip som bygges om. Ytterligere to skip, MS Polarlys og MS Nordkapp, har klargjorte tavler og systemer i kontrollrommene, men må en tur innom verksted for å skjære hull i skroget og installere plugg. Det blir gjort i forbindelse med planlagt dokking eller verftsbesøk. MS Vesterålen er også ferd med å klargjøre tavler.

MS Nordlys og MS Richard With skal også bygges om. Anbud på jobben er ute nå og vil også omfatte landstrømkobling. 

Landstrøm

  • "Sømløs" skifte fra hjelpemotorer til strøm fra land for å opprettholde funksjoner om bord når skip ligger til kai for lasting og lossing.
  • Ved å stanse hjelpemotorene vil ikke skipene slippe ut verken helseskadelige stoffer som NOx, svovel, sot og partikler eller klimagassen CO2.
  • Høyspent: 1000 volt og oppover. Skip som krever høyspent: Cruiseskip, store passasjerferger.
  • Lavspent: 440 V, 690 V, -1000 V): Offshoreskip, frakteskip.
  • På land: Kabel inn til transformator og eventuelt frekvensomformer fra 50 Hz på land til skip som har 60 Hz-anlegg. (Hurtigruten benytter 50 Hz, samme som nettet i Norge.)
  • På skip: Tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.

Strømløse kaier

Foreløpig er det bare i Bergen landstrømanlegget er klar på kaia. Flere av de 34 havnene Hurtigruten er innom daglig har fått eller søker Enova om støtte til landstrømanlegg.

- Vi ønsker å koble oss på landstrøm i de havnene det rent tidsmessig er mulig, det vil i praksis si minst 30 minutter, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege til TU.

Det gjelder disse havnene:

Ålesund, Kristiansund, Trondheim, Brønnøysund, Bodø, Svolvær, Harstad, Tromsø, Hammerfest, Honningsvåg og Kirkenes. Av «Hurtigrutehavnene» tildelte Enova støtte til Ålesund, Trondheim, Harstad og Tromsø i juni i fjor.

Fransk plugg

Det overføres 1 MW i lavspentkoblingen på 660-690 Volt., 50 Hz. Bilde: Eirik Helland Urke

Landstrømanlegget til Hurtigruten er levert av det franske selskapet NG3. Det er samme selskap som har installert utstyret til Color Lines ferger og kaier i Oslo, Kristiansand, Larvik og Sandefjord.

NG3-pluggen følger imidlertid ikke internasjonal standarder, ISO, IEC og IEEE. Det valgte Hurtigruten å se bort fra. For dem var det et poeng at til og fra-kobling skulle skje raskt og uten behov for ekstramannskap.

Konserndirektør for maritime operasjoner i Hurtigruten, Tor Geir Engebretsen, legger vekt på at NG3-pluggen fungere godt for Color Line.

MS Spitsbergen

  •  Bygget som passasjerskip 2008
  • Bygget om til cruiseskip 2011
  • Kjøpt av Hurtigruten 2015
  • Ombygget ved Fosen Yard 2016
  • Lengde: 97,5 meter
  • Bredde: 18 meter
  • Tonnasje: 6280 bruttotonn
  • Passasjerer: 335
  • Køyeplasser: 243
  • Lugarer: 102 (derav åtte suiter)
  • Mannskap: 50

Til TU sa han i fjor at valget derfor var enkelt.

– Vi kan ikke snuble på målstreken ved å velge en løsning som er dårlig for havnene, dårlig for oss og ikke minst dårlig for innbyggerne i byene. Den europeiske standarden er ikke tilpasset skip i rute, og laget for skip som skal ligge lenge til kai, sa Engenbretsen til TU.

Flere anlegg

For Bergen havn betyr det to typer landstrømkoblinger å passe på og vedlikeholde. Havna var tidlig ute og bygget et lavspentpunkt for offshoreskip på Skoltekaien i 2015.

Ifølge Enova-sjefen vil landstrøm bidra til relativt store utslippsreduksjoner fra norsk sjøfart.

Mens Hurtigruten tømmes, gjøres landstrømkoblingen klar. Bilde: Eirik Helland Urke

 – Hele syv prosent av klimagassutslippene fra sjøfarten skjer mens skipene ligger i ro ved kai. Landstrøm kan kutte store utslipp. Det bygger dessuten opp under batterirevolusjonen til sjøs, hvor anlegg på land med tiden også vil lade skipene, sa Nils Kristian Nakstad  i fjor da det ble delt ut midler til en rekke havner. 

En rapport fra Siemens, Bellona, Nelfo og Elektroforeningen viser at landstrøm i de 28 største havnene vil kunne spare Norge for utslipp av 356.000 tonn CO2 i året.  Helseeffekten kommer på toppen.

Støttemuligheter

Containeren med landstrømutstyret fra Apply Rig & Modules står inne i terminalbygget, vegg i vegg med høyspentrommet. Bilde: Eirik Helland Urke

Med Enovas støtte til havner, legges debatten om «høna-og-egget» død.

Nå er det opp til rederiene å klargjøre sine skip og fartøy for landstrøm. Skipseierne kan også søke om støtte til ombygging via både NOx-fond, Enova og andre offentlige støtteordninger.

Sigurd Enge i Bellona har vært pådriver for landstrøm i mange år. Bilde: Eirik Helland Urke

DNV GL har i et prosjektsamarbeid med ABB, Cavotec og Oslo Havn laget et verktøy som kan beregne hvor mye det koster å bygge om skip samt nedbetalingstid for investeringen på grunnlag av sparte drivstoffkostnader og avgifter. 

Selv om landstrøm er gjøres tilgjengelig, er det fortsatt rederier som vil vegre seg. Ikke minst de som sitter med gammel tonnasje de ikke vil investere mer i.

Havner med høyest drivstofforbruk – og utslipp (tallene er basert på AIS-data og modellberegninger):

HAVN

Drivstoff (tonn)

CO2 (tonn)

NOx (kg)

Bergen

23366

73671

1027583

Mongstad

13308

41563

605094

Husøy

8612

27253

377769

Ågotnes

7899

24945

350744

Tromsø

6114

19284

272272

Kirkenes

5432

17180

237978

Oslo

5406

16713

200966

Kårstø

4228

13094

190519

Ålesund

4207

13228

186868

Lyngdal

3808

12071

177863

Slagentangen

3707

11721

171228

Stavanger

3467

10843

152553

Hammerfest

3438

10871

172437

Båtsfjord

3344

10302

142994

Florø

3325

10164

135973

Tananger

3291

10006

133179

Porsgrunn

2737

8569

117987

Trondheim

2701

7968

104814

MS Spitsbergen på vei inn til kai og strømforsyning i Bergen. Bilde: Eirik Helland Urke
Bergen får renere luft når alle Hurtigruteskipene benytter landstrømkoblingen . Bilde: Eirik Helland Urke
Hurtigruten får lavspent strøm på 660-690 Volt, 50 Hz. Deler av utstyret er plassert vegg i vegg med høyspentrommet i bygget. Bilde: Eirik Helland Urke

Kommentarer (18)

Kommentarer (18)