Regjeringen deler havvind-område i to: Setter i gang første fase – utsetter andre

Regjeringen hadde i dag kalt inn til presentasjon av sin satsing på havvind, med statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, olje- og energiminister Marte Mjøs Persen og næringsminister Jan Christian Vestre til stede.

Regjeringen setter nå i gang arbeidet med første fase av havvind fra Sørlige Nordsjø II. Kraften skal sendes i kabel til det norske fastlandet, og det blir lagt opp til at auksjon skal være hovedmodell for tildeling av areal til havs.

Dette innebærer at Sørlige Nordsjø II deles i to faser, på 1,5 GW hver, hvor den andre fasen utsettes.

Regjeringen sender nå et forslag til inndeling av utlysningsområdene både på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II til høring.

– Nå går vi i gang for fullt. Vi håper på en oppstart i andre halvdel av 2020-tallet, det er det vi legger opp til nå. Så skal vi jobbe hardt for å korte ned de prosessen som må til, sier Støre på pressekonferansen.

Vil se på flere området

To områder er så langt åpnet for utbygging av havvind i Norge, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, på til sammen 4,5 GW.

Første fase av Sørlige Nordsjø II vil være på 1,5 GW. Det svarer til om lag 7 TWh i året, og all denne kraften skal gå til Norge.

For den andre fasen, som også er på 1,5 GW, vil regjeringen ta stilling til hvordan den skal kobles til nettet etter at det er gjennomført en utredning av ulike nettløsninger for havvind, både kabel kun til Norge og kabel som også går til utlandet. NVE har fått oppdraget med dette, som vil være ferdig i høst.

I tillegg gir regjeringen NVE i oppdrag å utrede flere områder som kan være aktuelle for utbygging av havvind. Dette arbeidet, med forslag til program for konsekvensutredning, vil ta 9–12 måneder. Deretter vil konsekvensutredning gjennomføres før nye områder kan åpnes.

– Et tråkk på bremsen

Ola Elvestuen (V) mener den eneste reelle nyheten regjeringen kommer med i dag er at de halverer prosjektet for flytende havvind, og at de legger opp til flere utredninger.

– Det er ikke en historisk satsing, men et tråkk på bremsen. Regjeringen bruker ikke muligheten vi har nå. For vanlige folk betyr dette at vi får produsert mindre kraft for en høyere regning. Det er ikke en gladsak, sier han.

Han er bekymret for at dette fører til at prosjektet ikke blir realisert, og tror det fører til at prosjektet blir dyrere og mindre lønnsomt.

– Regjeringen ga oss ingen svar på hvor mye dette vil koste. Fasiten får vi etter auksjonen, men jeg er bekymret for fremdriften etter denne pressekonferansen, poengterer Elvestuen og legger til:

– Grunnen til denne utsettelsen, skyldes ene og alene uenighet internt i regjeringen. Vi kan ikke sette grønn omstilling på vent hver gang Ap og Sp trenger behov for å parterapi.

– Nedjusterer ambisjonene

Han er ikke den eneste som kritiserer regjeringens havvind-nyheter.

Ifølge NTB kaller Høyres Nikolai Astrup satsingen for et «industripolitisk mageplask», og mener det ikke er et et havvind-eventyr, men en flau bris.

SV mener det regjeringen presenterte er skuffende, mens MDG mener kraftkabel kun til Norge betyr at proteksjonismen til Sp har vunnet frem.

Norsk olje og gass mener det er positivt at regjeringen kommer med flere nødvendige avklaringer, men at det de har lagt frem foreløpig ikke vil legge til rette for den raske storstilte industrisatsningen på havvind som Norge og industrien trenger.

– Mens andre land i Europa akselerer og øker sine ambisjoner for havvindsatsing, nedjusterer regjeringen i første omgang ambisjonene ved å redusere kapasiteten for utbyggingen av Sørlige Nordsjø II fra 3000 MW til kun 1500 MW, sier administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim i en pressemelding.

Overrasket over auksjonsmodell

Leder Arvid Nesse i Norwegian Offshore Wind synes det er overraskende at regjeringen velger å gå for en ren auksjonsmodell, når de skal tildele lisenser.

– Vi er opptatt av at vi skal bygge norsk industri, og vi er usikre på hvordan dette blir tilrettelagt for norsk industriutvikling. Sørlige Nordsjø II er i den dypere delen av bunnfast-segmentet, og det hadde svart seg å ha noen kvalitative kriterier, hvor man legger vekt på ny teknologi og norsk industriutvikling, sier han til Teknisk Ukeblad.

Med en ren auksjonsmodell vil man ha liten kontroll på de elementene, påpeker han.

Nesse er likevel positiv til at de kommer raskt i gang og at de vil ha oppstart i andre halvdel av 2020-tallet. Han peker på utviklingen som skjer i Skottland og Frankrike, spesielt på flytende havvind, og mener det er viktig Norge følger opp.

– Det betyr at de vil jobbe for å få dette i gang så fort som mulig, og at de om mulig kan kjøre parallelle prosesser for å få det til. Det er viktig for norsk industri, sier han.

Nesse savner likevel en tydeligere tidsplan for det mer kortsiktige perspektivet, og sier han håper kommer med en utlysning av områdene før sommerferien.

– Vi har en forventning om det, understreker han.

Ingen hybridkabler

Regjeringen utsetter altså beslutningen om en hybridkabel, altså en kabel både til land i Norge og til utlandet.

Nå vil regjeringen sette i gang med et havvindprosjekt som i stedet starter med en såkalt radiell forbindelse, det vil si kun tilknyttet Norge.

– Dette er en løsning som øker krafttilførselen til Sør-Norge. Regjeringens mål er å legge til rette for at Norge har tilgang på rikelig med fornybar og rimelig kraft, slik at dette også i framtiden er et fortrinn for norsk industri og bidrar til verdiskapning og sysselsetting i hele landet, sier Støre på pressekonferansen.

Det betyr likevel ikke at havvindprosjektene ikke får en hybridkabel. Det skal være mulig å starte med en radial, som bygges om til hybrid, så lenge man planlegger det før byggestart. Det vil også utredes for fase 2 av Sørlige Nordsjø II.

Hybridkabler er omdiskuterte både fordi dette er kraft Norge kan bruke selv, og fordi det er uenighet om de vil føre til økte strømpriser. Statnett på sin side mener etablering av en såkalt hybrid kabel, som leverer strøm både til Norge og utlandet, vil ha liten innvirkning på norsk kraftpris.

Flere av havvindaktørene har også argumentert for at en hybridkabel er nødvendig for at havvind-prosjektene skal bli lønnsomme, og at den beste løsningen er å bygge seg rundt problemet, ved å underdimensjonere kablene noe, slik at det netto vil flyte kraft til begge land.

Mange vil bygge vindparker til havs

En rekke selskaper har meldt seg på i kampen om å få bygge totalt 4,5 GW med havvind i Nordsjøen.

Allerede for et år siden var det en lang rekke selskaper som hadde uttrykt interesse for havvind på norsk sokkel.

• Blant andre Shell, BKK og Lyse har annonsert at de går sammen om havvind og vil søke konsesjoner for begge feltene.
• Equinor, RWE og Hydro vil samarbeide om havvindpark i Sørlige Nordsjø II.
• Statkraft, Aker Offshore Wind og Aker Horizons har signert en avtale om å sammen utforske muligheter for å bygge ut havvind i Norge og ser mot Sørlige Nordsjø II.
• Fred. Olsen og Hafslund Eco vil bygge havvind i Norge, de vil søke konsesjoner på begge de norske havvind-feltene og jobbe både med bunnfast og flytende.
• Så sent som denne uken meldte Vattenfall og Seagust at de har gått sammen om havvind i Norge. De ønsker å bygge vindparker i begge de åpnede områdene.
• I tillegg har både Deep Wind Ocean, med Sunnhordland kraftlag, Haugaland Kraft og Knutsen OAS på laget, lansert seg som aktør innen havvind.
• Det samme har Agder Energi og HitecVision, som har meldt at de går sammen med særlig fokus på Sørlige Nordsjø II.