Havvind i Norge

Vil bygge havvind med kabel til Norge og Storbritannia: – Vi kommer ikke til å tappe Norge for kraft

Ørsted, Fred. Olsen og Hafslund Eco mener en hybridkabel vil gi lavere strømpriser i Norge.

15. juni åpnet den nye kraftkabelen mellom Suldal i Rogaland og Blyth i England. Nå vil flere aktører sende kraft fra norsk havvind til de to landene. (Statnett)
15. juni åpnet den nye kraftkabelen mellom Suldal i Rogaland og Blyth i England. Nå vil flere aktører sende kraft fra norsk havvind til de to landene. (Statnett) (Statnett)

Ørsted, Fred. Olsen og Hafslund Eco mener en hybridkabel vil gi lavere strømpriser i Norge.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Bedriftene som nå konkurrerer om å bygge ut bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II, ønsker å kunne knytte strømkabler fra feltet til minst to land, en såkalt hybridkabel. Det kommer fram av høringssvarene som kom inn til regjeringen denne uken.

Flere av selskapene peker på Storbritannia, hvor kraftprisen er høyest.

Det har ført til frykt for at norske strømpriser vil skyte i været, og Senterpartiet gått hardt ut mot en slik løsning. De vil heller subsidiere en ulønnsom utbygging med kabel bare til Norge, for å holde strømprisene lave.

Vil underdimensjonere kablene

Ørsted, Hafslund Eco og Fred. Olsen Renewables søker sammen på konsesjonen i Sørlige Nordsjø II. De mener det er teknisk mulig å bygge seg rundt problemet som Senterpartiet frykter.

Kort fortalt handler det om å underdimensjonere kablene noe, slik at det netto vil flyte kraft til begge land. 

– Vi har sett på flyten, og vi er ikke redd for å tappe Norge for kraft, sier Arne Lie-Rasmussen, leder for havvind i Hafslund Eco.

Havvind-feltet Sørlige Nordsjø II ligger nært Danmark, men det kan likevel lønne seg å legge kabel helt til Storbritannia, mener Ørsted, Hafslund Eco og Fred. Olsen Renewables. Foto: Equinor

Strømprisen vil bli lavere enn uten utbygging

Han sier at det handler om dimensjoner. På et punkt blir kabelen så stor at den fungerer som en mellomlandsforbindelse, men med en litt mindre kabel vil man finne et optimum som både gir lønnsomhet i prosjektet og strømimport til Norge. 

– Vi har absolutt forståelse for bekymringen. Men med rett dimensjonering av kablene, kan man gjennom året få netto flyt til Norge, og dermed billigere strømpriser enn det ellers ville vært, sier Øyvind Vessia i det danske energiselskapet Ørsted.

Han sier at havvind har et kapasitetsuttak på cirka 50 prosent, altså brukes de lange HVDC-kabelen bare halve tiden når den går til ett land. I en hybridløsning vil strøm sendes mellom landene også når det ikke blåser.

Hvor stor kapasitet bør kabelen ha?

Christian Sjødin i Fred Olsen Renewables. Foto: Privat

De tre selskapene vil ikke si nøyaktig hvor store kabler de ser for seg, men at kapasiteten blir lavere enn installert effekt på havvindfeltet. De fleste av Norges mellomlandsforbindelser har en kapasitet på 1.400 MW.

– Gitt at man skal bygge ut 3 GW i Sørlige Nordsjø er 1.400 MW kabel knapt. 2.800 MW, eller litt lavere, mener vi er fornuftig for å oppnå de effektene vi snakker om, sier Christian Sjødin i Fred Olsen Renewables.

Historisk sett kommer slike kabler i par på 700 MW, men Sjødin påpeker at det nå finnes andre størrelser, som blant annet skal i bruk på Doggerbank.

– Vi har tatt utgangspunkt i bekymringen fra industrien om å ha konkurransedyktige kraftpriser, og har prøvd å modellere etter dette, for å se hvordan flyten vil gå. Og vi kan si at det er mulig å designe dette for å opprettholde konkurransekraften, sier Sjødin. 

– Er det mulig å få lønnsomhet ved å koble havvindfeltene bare til Norge?

– Vi tviler på det, sier Sjødin.

Heller Storbritannia enn Danmark og Tyskland

Lie-Rasmussen sier at mye av havvinden vil gå likt til Storbritannia og Norge, samtidig som man får brukt fleksibiliteten i den norske vannkraften. Han sier at fleksibiliteten er like viktig som selve kraftflyten når det gjelder å få lønnsomhet i prosjektet.

Det vil gi mer variasjon i strømprisen gjennom året, men totalt sett lavere priser – også i Norge, ifølge de tre selskapene.

Selv om det er kortere avstand til Danmark, mener de at det vil lønne seg å bygge de ekstra kilometerne til Storbritannia.

– De har høyere strømpriser, men det handler like mye om hvordan prisene varierer. En times tidsforskjell er også gunstig. På østkysten av Storbritannia kan strømmen dessuten sendes nordover eller sørover, avhengig av behovet. I Tyskland kommer kablene derimot inn i nord, som er et overskuddsområde, sier Lie-Rasmussen

Les også

Utsira nord-strømmen vil gå til Norge.

I juni undersøkte NVE samfunnsøkonomien i bunnfast havvind med forskjellige kabel-alternativer. De fant at alle alternativene var ulønnsomme, men at kobling bare til Storbritannia er best. Det tror ikke Sjødin på.

– Da får man ikke utnyttet fleksibiliteten i vannkraften i Norge, hvor kan ta imot vindkraft til lav pris, og selge igjen når Storbritannia trenger regulérkraft, sier Sjødin.

På sikt håper de tre partnerne at det bør legges et løp for flere utlysninger og et masket nett med tilknytning til flere land.

Når det gjelder Utsira nord, vil strømmen herfra trolig kobles bare til Norge. Lie-Rasmussen vil ikke si nøyaktig hvor de ser for seg at strømmen skal føres i land, men sier at de ser på «tilknytning i norsk sektor». 

Totalt er det skissert cirka 3.000 MW i Sørlige Nordsjø II, og cirka 1.500 MW i Utsira Nord.

Statnett har identifisert flere punkter på land som kan ta imot 500 MW fra havvindfeltet, og trekker særlig fram Gismarvik sør for Haugesund.

Les også

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå