Vegvesenet vil nedskalere motorveier

Statens vegvesen foreslår å endre veinormalene.

Vegvesenet vil nedskalere motorveier
Illustrasjonen viser E16 Bjørum–Skaret mot Sollihøgda i Bærum, som er planlagt for fire felt med fartsgrense 100-110 km/t. Illustrasjon: Cowi/Rambøll

Krig, galopperende prisvekst og miljøhensyn har satt de siste års storstilte motorveiutbygginger i et stadig mer kritisk lys.

Flere har gått satt spørsmålstegn ved at det bygges firefelts motorvei med 110-grense på strekninger med lav årsdøgnstrafikk (ÅDT). 

Mener nedskalerte motorveier vil bidra til «formidabel» innsparing

Harald Norem, pensjonert professor i veibygging ved NTNU, anslo tidligere i år at ekstrakostnaden ved å bygge og drifte en firefelts motorvei med 110-sone kontra en smal firefelts med 90-sone, ligger på 50 til 100 millioner per kilometer.

Norem kalte forskjellen «formidabel», og mente at det igjen måtte kunne åpnes for å bygge motorveier med lavere fartsgrense enn 110.

I mai varslet samferdselsminister Nygård at regjeringen hadde bedt Statens vegvesen gå gjennom alle sine planer og prioriteringer på nytt.

Nå foreligger Vegvesenets forslag til nye vegstandarder for motorvei. I tillegg har de pekt ut en rekke motorveistrekninger som kan egne seg for nedskalering.

Dette er Vegvesenet forslag til endringer:

  • To/trefelts veg kan planlegges med trafikk opptil 15.000 biler i døgnet (i dag 12.000)
  • Motorvei med full bredde kan bygges fra 15.000 og oppover (nå 12.000)
  • Nedre grense for smal firefelts vei heves fra 6000 til 8000 biler i døgnet. Dette er under forutsetning av god samfunnsøkonomi. Normalområdet for smal firefelts vei er 12.000 til 20 000 biler i døgnet.
  • Firefelts motorveg kan bygges for 90, 100 og 110 km/t. I dag planlegges det kun for 110 km/t
Statens Vegvesens forslag til nye vegnormaler.
I Statens vegvesens forslag til nye vegnormaler øker innslagspunktet for når årsdøgnstrafikk (ÅDT) utløser behov for bredere vei med høyere fartsgrense. Illustrasjon: Statens vegvesen

En utredning Vegvesenet gjorde i 2019 konkluderte med at 2/3-felts veg og 4-feltsveg med fartsgrense 110 km/t har tilnærmet lik trafikksikkerhet, hovedsakelig på grunn av midtrekkverk som reduserer antall ulykker med ca. 70 prosent, skriver Vegvesenet i utredningen.

– God framkommelighet med mindre naturinngrep

De nye vegnormalene vil, om de blir tatt til følge, være mer i tråd med hvordan man bygger motorvei i blant annet Sverige og Tyskland.

For mens Norge bygger firefelts motorveier ved en forventet ÅDT på 12.000 kjøretøy 20 år etter åpning, og tidvis også ved en ÅDT på 6000, bygger Sverige tofeltsvei med midtdeler og forbikjøringsfelt på strekninger med inntil 15-20.000 kjøretøy i døgnet.

Sammenlikning av hvor høy trafikken må være for å dimensjonere opp vegstandarden på hovedveier i Norge, Tyskland og Sverige.
Sammenlikning av hvor høy trafikken må være for å dimensjonere opp vegstandarden på hovedveier i Norge, Tyskland og Sverige. Illustrasjon: Statens Vegvesen.

Den nedre grensen for å bygge fire felt i Tyskland er en ÅDT på 18.000.

– Vi skal gjenbruke det vi har og bygge nytt der vi må. Statens vegvesen vil ha mest mulig ut av ressursene, og dermed bygge med et så lite fotavtrykk som mulig, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i en pressemelding.

– Våre forslag innebærer å kombinere god framkommelighet med mindre naturinngrep. Det kan vi oppnå ved å myke opp regelverket. Derfor har vi sendt over et forslag til Samferdselsdepartementet der veinormalene åpner for at motorveier kan bygges også for 90 km/t og 100 km/t, sier vegdirektøren.

Mer fleksibelt med lavere fartsgrense

Lavere fartsgrense reduserer tidsbesparelsen for bilister, og trekker dermed ned den samfunnsøkonomiske gevinsten isolert sett. Tungtransporten får imidlertid mindre ut av 110-fartsgrense, ettersom maks tillatte fart er 90 km/t.

Norem anslår at arealbesparelsen ved å bygge for 90 i stedet for 110 km/t kan bidra til en arealbesparelse på om lag 15 til 20 prosent, selv om begge alternativer har fire felt.

Årsaken er at ved å gå fra 110 til 90 km/t kan minsteradiusen for veien halveres og linjeføringen blir mindre stiv, uavhengig av veibredde. Det blir dermed behov for mindre påkjøringsramper, og man kan redusere lengden og dimensjoner på tunneler og broer.

Sikkerhetssoner i form av sidegrøfter kan også smalnes.

Med mer fleksibel linjeføring kan det også bli lettere å svinge unna bebyggelse, naturområder og kulturminner.

I tillegg kommer innsparingene i drivstoff. Ved å øke farten til 90 til 110, øker drivstoff- eller energiforbruket med 40 til 50 prosent, anslår Norem.

Les også

Les mer om: