Oljeselskaper som driver med leting etter olje og gass kan få refundert 78 prosent av utgiftene sine fra staten (se faktaboks). Bakgrunnen er at det skal være attraktivt å lete etter olje og gass på norsk sokkel.
De samme reglene bør innføres for fornybar energi også, mener Elsebutangen.
– Fornybarbransjen bør ha minst like gode skattemessige vilkår som oljebransjen, i hvert fall ikke dårligere, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også: Tar 165 prosent i skatt
– Handler om signaler
– Men da må de også skatte 78 prosent av overskuddet, slik oljeselskapene gjør?
– Det er klart at staten gjennom disse grepene sikrer seg en god avkastning. Og at oljeselskapene totalt sett betaler tilbake dette når feltene kommer i drift. Men i forhold til fornybarbransjen så handler dette mer om hvilke signaler som gis fra myndighetene. Investeringer i letevirksomhet vil umiddelbart virke mer attraktivt når staten betaler store deler av kostnaden inntil man vet om feltet er drivverdig enn for eksempel investeringer i fornybar energi der slike insentiver er fraværende, sier Elsebutangen.
–Dette er viktige spørsmål når vi snakker om utvikling av nye næringer som også har en miljøprofil. Det vil i fremtiden bli press på både menneskelige og økonomiske ressurser og da bør næringene i det minste få like vilkår, sier han videre.
Les også: Skatteregler gir ressurssløsing
OED ikke overbevist
Olje- og energidepartementet (OED) lar seg ikke overbevise av Elsebutangens forslag.
– Utspillet må stå for Elsebutangens egen regning, sier senior kommunikasjonsrådgiver Lise Rist i OED.
– Bør de som utvikler fornybar kraft få kunne skrive av 78 prosent av utgiftene sine på skatten, eller eventuelt få disse utgiftene refundert hvis de ikke er i skatteposisjon?
– Petroleumsskattesystemet bygger på den ordinære selskapsbeskatningen, men det er gjort tilpasninger for å sikre staten en stor del av den særskilte høye avkastningen, den såkalte grunnrenten, knyttet til petroleumsvirksomhet. Derfor er den marginale skattesatsen 78 prosent, mot 28 prosent for annen næringsvirksomhet, forklarer hun.
Les også: Moe svekker Johnsens grunnrente-argument
– Har det bedre uten
Hun viser til at større vannkraftproduksjon også er underlagt regler om grunnrenteskatt for å sikre det offentlige en del av grunnrenten i den sektoren. På lik linje som i petroleumsskattesystemet gis det i beregning av skattegrunnlaget for grunnrenteskatt fradrag for kostnader. Negativ grunnrenteskatt utbetales for vannkraft.
Men mindre vannkraftverk og annen fornybar kraftproduksjon er ikke underlagt grunnrenteskatt.
– For disse prosjektene er det med all sannsynlighet en fordel å ikke være underlagt samme grunnrenteskatteregime, sier Rist.
Les også: Borten Moe lar utlendingene kjøpe opp vindkraften
Stort potensial
Intpow-sjefen mener Norge har et stort potensial for eksport av fornybarteknologi.
– Vi må eksportere den brede kompetansen vi har i Norge i dag. Vi har en stor vannkraftnæring, både i antall ansatte og målt i omsetning. Men eksporten er fremdeles liten, vi har et stort internasjonaliseringspotensial, sier Elsebutangen.
Han peker på at det nå er en fordel for Norge at vannkraftverkene har ligget under is og snø halve året.
–Vannmagasinene og kraftverkene ble bygget for at man skulle slippe å reise opp dit i vinterhalvåret. Vi har måttet lære oss å drifte og vedlikeholde under ekstreme forhold. Denne kunnskapen og tankemåten om at ting må bygges solid og vedlikeholdes jevnlig, er noe vi kan eksportere, sier Elsebutangen.
Les også: Småkraften får ikke bunnfradrag
Attraktive utenlandsreiser
Potensialet er ifølge Intpow-lederen stort også innen solenergi og ander fornybare energiformer.
Eksporten er også viktig for å gjøre fornybarsektoren i Norge til en attraktiv arbeidsplass.
– Muligheten til å reise ut er noe som vil bidra til at nyutdannede ingeniører og siviløkonomer og andre velger seg yrker innen fornybar energi, sier Elsebutangen.
Les også: Ineffektive nettselskaper har ingen risiko
Ny rapport
Intpow offentliggjorde nylig en rapport med statistikk over norsk fornybarindustri i 2010.
Rapporten tar for seg 1784 selskaper i Norge innen fornybarsektoren. De hadde samlede inntekter på 195 milliarder kroner i 2010.
Verdiskapingen var til sammen 71 milliarder kroner, hvorav vannkraften står for hele 57 milliarder av dette. Hele 47.000 personer var i 2010 sysselsatt innen fornybar energi og miljøteknologi.
