Det er til sammen 128 tradisjonelle nettselskaper med husholdningskunder i Norge, ifølge meglerselskapet Paretos årlige nettanalyse.
Til sammenligning har Storbritannia kun 8 distribusjonsselskaper.
I Norge er det ingen risiko forbundet med å være et lite selskap som drives ineffektivt.
Mange nettselskaper reddes nemlig av minimumsavkastningen, som betyr at selskapene er sikret en gjennomsnittlig avkastning på 2 prosent målt over de siste fem årene, ifølge Pareto.
Økt utjevning
Dessuten har energiministrene fra Senterpartiet de siste årene sørget for at NVE har gitt stadig økende tilskudd til utjevning av nettleie.
Pengene går til kundene som har høyest nettleie, og ikke til nettselskapene selv.
Men utjevningen kan ifølge Pareto føre til redusert press for konsolidering blant selskaper som er omfattet av tilskuddet.
Les også: Nettleien reduseres med 340 kroner
Oljeindustri-rabatt gir dyrere nettleie
Doblet og doblet
Beløpet var på 30 millioner kroner i 2006 – 2008, men ble økt i 2009-2011 til 60 millioner og ytterligere doblet til 120 millioner kroner i 2012.
Hele 31 selskaper mottar denne støtten i 2012.
Selskapenes 102 500 kunder får i gjennomsnitt redusert nettleien med 5,5 øre/kWh, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat.
Fusjonene stoppet opp
Før 2003 var det mange oppkjøp og fusjoner i bransjen, men etter 2003 har det stoppet nesten helt opp.
Årsaken er blant annet at fusjoner som oftest vil gi reduserte inntekter for selskapene.
Flere fusjoner er dessuten blitt stanset på grunn av frykt for at lokale arbeidsplasser skal forsvinne, og fordi man også frykter for lengre utrykningstid ved feil.
Les også: Mer til utjevning av nettleien
Stort er best
Ofte har det vært hevdet at leveringssikkerheten vil kunne bli dårligere hvis man fusjonerer mindre nettselskaper med større nettselskaper.
Bransjens tall fra 2010 indikerer imidlertid at organiseringen av de store nettselskapene fungerer best når det gjelder leveringssikkerhet, ifølge Pareto.
Hvis et lite nettselskap slår seg sammen med storebror, kan det gi store besparelser for kundene.
En husholdning på Tysnes i Hordaland kunne for eksempel spart hele 8 883 kroner i årlige nettkostnader hvis Tysnes Kraftlag og BKK fusjonerte.
Dyre og små
Politisk rådgiver Ivar Vigdenes i Olje- og energidepartementet sier de store forskjellene i nettleia blant annet kan forklares av geografiske forhold og kundegrunnlag.
– Små nettselskaper er ikke nødvendigvis dyre, men det er en tendens til at dyre selskap er små. Det sier seg selv at nettleien blir høy i et område med få kunder og lange avstander, sier Vigdenes.
Han viser til at nettreguleringsmodellen i Norge blant annet skal belønne de effektive selskapene.
– Vi har ikke planer om å tvinge frem strukturendringer, men NVE ser på om dagens inntektsrammeregulering står i veien for eventuelle fornuftige sammenslåinger. Det er det viktig at de gjør, sier Vigdenes.
Les også: – Statnett sitter på industriens penger
Nettleie-millioner til reklamebyrå
– Nord-Norge bør ha fem nettselskaper
