HØY SKATT: Kraftforvalterne får overskuddet mens småkraftbøndene blir sittende igjen med skatten. Men finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) vil ikke endre skattereglene. (Bilde: Mona Strande)

Tar 165 prosent i skatt

  • Kraft

Bønder i Byrkjelo i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane har gått sammen om å bygge et småkraftverk, og i fjor fikk Byrkjelo Kraft rundt 2,9 millioner kroner i overskudd før skatt.

Men bare grunnrenteskatten var nesten 3 millioner kroner.

I tillegg måtte de betale naturressursskatt og selskapsskatt, slik at skatten ble på nærmere 4,1 millioner kroner.

I tillegg kom eiendomsskatten og konsesjonsavgifter, slik at det samlede skattebeløpet ble på nesten 4,8 millioner kroner, eller 165 prosent av resultatet, skrev Bondebladet i begynnelsen av juni.

Krevde fastpris

Bakgrunnen er at banken ville at kraftselskapet skulle inngå en fastprisavtale på fem år, for å redusere risikoen ved investeringen på 86 millioner kroner.

Men når strømprisen i så har steget, blir grunnrenteskatten beregnet på bakgrunn av spotprisen, som er høyere enn hva selskapet faktisk fikk for strømmen.

Overskuddet blir dermed meglerne og kraftforvalterne sittende igjen med, mens småkraftbøndene blir sittende igjen med skatten.

Les også: Skatteregler gir ressurssløsing

Rammer investeringslysten

Høyres stortingsrepresentant Gunnar Gundersen har tatt opp saken i et skriftlig spørsmål til finansministeren. Han mener dette umulig kan være intensjonen bak regimet for beskatning av kraftselskaper.

Selv om avviket mellom spotpris og faktisk pris normalt vil jevne seg ut over tid, mener han at det ikke kan forventes at eiere av småkraftverk i distriktene skal bygge opp kapital til å betale mer enn 100 prosent i skatt.

«Dette rammer dermed investeringslysten i områder av landet som sårt trenger mer investeringer», skrev han.

Gundersen viser også til at Høyre har foreslått å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt fra 5 til 10 MW. Dermed ville mange småkraftverk gått klar av beskatningen.

Les også: – Sommel hemmer kraftutbyggingen

Administrative problemer

Men finansministeren har ingen planer om noen endring i regelverket.

«Spotpriser brukes i grunnrentebeskatningen for å unngå at det oppstår skattemessige motiver for skattyter til å selge kraft billigere enn markedspris, for dermed å unngå skatt på grunnrente. Det ville videre være betydelig administrative problemer forbundet med å benytte annet enn markedspriser som hovedregel til fastsettelse av den skattepliktige inntekten», svarer han.

Småkraftbøndene må ifølge finansministeren selv vurdere risikoen i sine kraftavtaler.

«Et selskap som velger å inngå en avtale om fastpris i stedet for å selge etter spotpriser, må også bære risikoen for at spotprisen avviker fra avtalt fastpris. Dersom kraften blir solgt til en fastpris som er høyere enn spotpris, vil selskapet innkassere gevinsten», skriver han, og viser til at tilsvarende vil gjelde for tap når fastprisen er lavere enn spotpris.

«Etter min vurdering er det derfor ikke grunnlag for å gå bort fra hovedregelen om verdsettelse etter spotpris i grunnrenteskatten», avslutter finansministeren sitt svarbrev.

Les også: – 75 prosent havner i Norge