FORSINKELSER: Det må endriinger til for at halvparten av elsertifikatutbyggingene skal skje i Norge, mener daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga. (Bilde: Mona Sprenger)

– Sommel hemmer kraftutbyggingen

  • Kraft

Det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet skal etter planen vare fra 2012 til 2020 og til sammen utløse 26,4 TWh fornybar kraft i Norge og Sverige.

Norske og svenske strømkunder skal betale halvparten av regningen hver, men det er usikkert hvor kraftprosjektene bygges.

Offentlige flaskehalser

Daglig leder i Småkraftforeninga, Henrik Glette, har kjempet for elsertifikatmarkedet, men er ikke optimist på Norges vegne.

«Man skulle tro at åtte år er lang tid. Men når offentlige flaskehalser legger beslag på store deler av den tiden, er det langt fra sikkert at vi klarer å få på langt nær tilstrekkelig produksjon i gang til å oppnå de politiske målsetningene om 13,2 TWh ny fornybar energi innen 2020», skriver han i et brev til samtlige stortingsrepresentanter i forbindelse med at elsertifikatloven skal behandles i Stortinget i morgen.

Sommel

Han mener politisk sommel har gjort at sertifikatordningen i praksis ikke fungerer som insentivordning.

Om man ikke har søkt konsesjon allerede, får man det travelt, og har man ikke søkt konsesjon i løpet av 2012, blir det nesten umulig å få sertifikater dersom det ikke kuttes radikalt i saksbehandlingstidene, mener Glette.

Hastverket kommer av at anleggene må settes i drift senest ved utgangen av 2020. I Sverige vil kraftverk få sertifikater selv om de settes i drift etter dette, noe som innebærer forskjellsbehandling.

Mangler nett

Glette viser til at det i deler av Sogn og Fjordane ikke blir bygget nye anlegg før tidligst 2015 på grunn av manglende nett, og at det er lignende problemer andre steder i landet, blant annet i Nordland.

«Selv om anlegget ditt skulle få nettilknytning, må du søke om konsesjon. En prosess som for tida tar fem-seks år fra du har levert søknaden. [...]. Det betyr at du ikke får satt en spade i jorda eller bestilt en eneste komponent eller arbeidskraft før du har fått svar på denne. Og så skal detaljplanene behandles av NVE», skriver Glette.

I tillegg påpeker han at det er bestillingstid på turbin og annet utstyr, som fort kan være på både ett og to år.

«Denne blir nok heller ikke kortere når store aktører har vært tidlig ute og forhåndsbestilt store deler av produksjonen til flere av leverandørene», skriver han.

Stort press

Det vil gi et betydelig hastverk.

«Når så politikere har somlet sånn at ordningen skal klemmes inn i et altfor tett tidsrom, begynner hele grunnlaget for ordningen å svikte. Presset på priser, fagfolk og materiell blir så stort at de heldige sjelene som har kommet seg gjennom kverna, må bygge ut til en kostnad som kan komme til å nulle ut store deler av ordningen, kan man undres over hva effekten egentlig blir. Alt dette på grunn av politisk sommel og uryddighet», konkluderer han.

Pionerer

Glette gjentar også kritikken av at småkraftverk over 1 MW bygget mellom 2004 og 2009 ikke får sertifikater.

«Når dette så toppes med at pionerene som tok de politiske løftene på alvor og bygget ut tidlig, tross tydelige løfter parkeres på sidelinjen og nektes sertifikater, forvitrer tilliten til de styrende krefter fullstendig», skriver han.

Raskere konsesjonsbehandling

For å bedre situasjonen krever Glette at konsesjonsbehandlingstiden for småkraftverk reduseres kraftig og at den under normale omstendigheter ikke skal overstige to år. Videre mener han at “åpenbart grunnløse anker” må hurtigbehandles.

Dessuten må utbyggingen av linjenettet forseres på alle nettnivåer, og sertifikatordningen tilpasses den svenske slik at prosjekter som settes i drift etter 2020 også sikres sertifikater.

Energiminister Ola Borten Moe (Sp) har forsvart forskjellsbehandlingen slik:

Nekter sertifikater til forsinket vannkraft

Rekord

Olje- og energidepartementet har tidligere understreket at det er bevilget penger slik at flere konsesjonssaker behandles.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har aldri før behandlet så mange småkraftsaker som i 2010. Da ble 101 småkraftsaker, en økning fra 74 saker i 2009.

Energiministeren har begrunnet sitt nei til å gi sertifikater til gamle småkraftverk på denne måten:

Moe knuste småkraftdrømmene