ULIKE REGLER: Hvis ikke Stortinget endrer forslaget til elsertifikatlov, vil investorene oppleve større usikkerhet ved bygge storskala vannkraft i Norge enn i Sverige. (Bilde: Mona Sprenger)

Nekter sertifikater til forsinket vannkraft

  • Kraft

Elsertifikater

Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av elektrisitet basert på fornybare energikilder får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi. Inntekten fra elsertifikatene skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar kraftproduksjon. Kilde: OED



.

I et brev til Stortingets energi- og miljøkomité ba bransjeorganisasjonen Energi Norge om at fornybarprosjekter som ikke blir ferdige innen utgangen av 2020 likevel skal få elsertifikater.

Les også: Storskala vannkraft kan stå uten sertifikater

Hvis de ikke får det, vil det føre til stor risiko for utbyggerne av storskala vannkraftprosjekter, som ofte tar lang tid å bygge og planlegge. Dessuten kan det gi en skjevfordeling av prosjekter mellom Norge og Sverige siden tilsvarende prosjekter i Sverige får sertifikater.

Norge og Sverige planlegger å opprette et felles marked for grønne sertifikater (elsertifikater) som skal støtte 26,4 TWh fornybar kraft.

Les også: Fornybarforhandlingene ferdig før sommeren

Lang behandlingstid

I dag ble saken behandlet i Stortingets energi- og miljøkomité. Der stemte regjeringspartiene lojalt med sin regjering, mens Høyre, Frp og KrF ønsket at reglene for utsatt sertifikatfrist skal være like i begge landene.

Komitemedlemmene fra opposisjonen peker i sin merknad til innstillingen på at det de siste årene har vært svært lang behandlingstid hos norske myndigheter på søknader om konsesjon for kraftproduksjon.

“Lang behandlingstid for konsesjonssøknader kan være en årsak til at planlagte kraftverk ikke rekker å bli satt i drift før 31. desember 2020, og dermed ikke kvalifiserer for tildeling av elsertifikater”, skriver opposisjonspolitikerne, som mener det vil være “svært uheldig dersom vi kommer i den situasjonen at det på grunn av forsinkelser i prosjektene ikke blir gitt sertifikater til prosjekter som kommer i drift etter 31. desember 2020”.

Les også: Velter milliardregning over på strømkundene

Avkortning

I Sverige er det dessuten en mindre rigid ordning ved at man etter den svenske loven vil få tildelt sertifikater til prosjekter som settes i drift også etter 31. des. 2020, men da får man avkortning i antall år man får sertifikater tilsvarende hvor lenge etter 31. des. 2020 man har oppstart.

En slik forskjell mellom Norge og Sverige vil gi en vesentlig forskjell i risiko for prosjekter i Norge og Sverige, mener opposisjonspolitikerne.

“For en investor i Norge vil en forsinkelse av et prosjekt slik at det ikke kommer i drift før etter 31. desember 2020, kunne medføre en inntektsreduksjon på kanskje opp mot 40 prosent hvert år over en 15-års-periode, mens en tilsvarende forsinkelse i Sverige bare vil bety inntektsreduksjon fra sertifikatandelen i ett av 15 år. For de som investerer i Norge og ender med en forsinkelse, så kan det føre til at milliardinvesteringer blir stående uten sertifikater”, heter det i merknaden fra opposisjonen.

Det vil bidra til redusert interesse for investeringer i fornybar kraft i Norge jo nærmere 31. desember 2020 vi kommer, og vridning i investeringer fra Norge til Sverige.

Les også: – Bør ikke betale for unyttig kraft

Favoriserer vindkraft

Dessuten vil loven favorisere prosjekter med kort byggetid, som vindkraft og mindre vannkraft.

“Dette er i hovedsak kraft med liten reguleringsevne, mens vi vet det er behov for å øke reguleringsevnen for å fase inn en økende andel uregulerbar kraft. Slike prosjekter har som regel lengre byggetid med større risiko for å falle utenfor, slik loven nå er formulert”, skriver opposisjonen.

I tillegg vil loven slik den er formulert gi entreprenører og andre leverandører en unik mulighet til å presse opp kostnadene på et anlegg som måtte komme under tidspress i forhold til datoen 31. desember 2020.

For å unngå dette foreslår opposisjonspolitikerne at forsinkede kraftverk som settes i drift etter 31. desember 2020 kan søke om å få tildelt sertifikater fram til 31. desember 2022.

Innvendingene baserer seg på innspillet fra Energi Norge.

Les også: – Merkelig å spørre om miljøgevinsten

Ønsker ikke press

I et brev til Energi- og miljøkomiteen begrunnet energiminister Ola Borten Moe lovteksten med at det i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet skal være en avtrapping i kvotekurven etter 15 år.

“Denne avtrappingen fortsetter frem til 2035, 15 år etter siste godkjennelse av et nytt anlegg. Det er følgelig ikke lagt til rette for at det skal komme nye anlegg inn i systemet i perioden etter 2020. Fortsatt godkjennelse av nye anlegg etter 2020 vil kunne føre til et press på utvidelse av elsertifikatsystemet. Det vil innebære at myndighetene må pålegge kjøp av flere elsertifikater. En utvidelse av systemet må være gjenstand for en ny beslutningsprosess, og jeg ønsker ikke at systemet skal konstrueres med et iboende press for utvidelse”, skrev energiministeren.

Les også: – Frekt at industrien slipper elsertifikater

Prisfall

I et system der alle nye anlegg trenger inntekter fra elsertifkater for å oppnå lønnsomhet, vil avtrappingen i kvotekurven gi en begrenset tilgang på nye prosjekter etter 2020, siden investorene vet at det ikke vil finnes tilstrekkelig etterspørsel etter sertifikater.

Men nye anlegg som forventer lønnsomhet uavhengig av elsertifikatprisen, det vil si vannkraftprosjekter, kunne bygge ut uavhengig av elsertifikatmarkedet. Disse anleggene vil likevel være elsertifikatberettiget.

“En slik utvikling kan føre til et overskudd av elsertifikater med tilhørende prisfall og et sterkt press på utvidelse av ordningen”, skrev energiministeren.

Avgrensningsproblemer

Lovforslaget setter grenser som er veldefinerte og forutsigbare, påpekte Moe. En åpning for å søke om utsettelse av fristen for idriftsettelse, med kriterier basert på forhold som er utenfor kraftutbyggers kontroll, vil gi betydelige avgrensningsproblemer, ifølge statsråden.

“Det innebærer en ny type individuell vurdering av enkeltanlegg på bekostning av forutberegneligheten både for aktører som søker og for de som allerede er inne i elsertifikatmarkedet. En unntaksbestemmelse vil ødelegge noen av de gode egenskapene ved et elsertifikatmarked og øke de administrative kostnadene”, skrev energiministeren.

Tapt verdiskapning

Høyres energipolitiske talsperson, Siri Meling, er skuffet over at ikke komiteen gjorde om regjeringens lovforslag.

– Jeg synes det er synd. Når vi skal ha et felles sertifikatmarked er det veldig viktig at spillereglene på begge sider av grensen er like, siden vi skal finansiere halve utbyggingen. Det er viktig for meg og Høyre at vi får vår andel av verdiskapningen i Norge, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Saken skal etter planen behandles ferdig i Stortinget før sommerferien.