MINDRE FLEKSIBILITET: De mange småkraftverkene og vindkraftverkene vil gjøre det norske kraftsystemet mindre fleksibelt. (Bilde: /colourbox.com)
UNYTTIG STØTTE: Det bør ikke gis elsertifikater til uregulerbar kraft som produserer når prisene er under null og det ikke er behov for kraften, mener Statnett-direktør Erik Skjelbred. (Bilde: Øyvind Lie)
VIL HA STØTTE: Småkraftforeningas daglige leder Henrik Glette vil ha grønne sertifikater også for kraft som produseres når ingen har bruk for den. (Bilde: Øyvind Lie)

– Bør ikke betale for unyttig kraft

  • Kraft

Elsertifikater

Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av elektrisitet basert på fornybare energikilder får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi. Inntekten fra elsertifikatene skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar kraftproduksjon. Kilde: OED



.

Ifølge regjeringens foreslåtte regelverk for grønne sertifikater skal kraftverk som mottar sertifikater få betalt for kraften sin også når ingen vil kjøpe den, i situasjoner med et så stort overskudd på vind eller vann i markedet at kraftverk uten sertifikatstøtte sparer penger ved å skru av produksjonen.

Fortjeneste

Hvis kraftprisen for eksempel ble minus 10 øre/kWh, ville kraftverk med sertifikater likevel produsere strøm hvis de samtidig får 15 øre/kWh for sertifikatene.

Da ville de sitte igjen med en fortjeneste på 5 øre/kWh. Eiere av kraftverk som ikke får sertifikater, ville samtidig bli straffet med 10 øre/kWh hvis de ikke klarer å skru av kraftverket sitt.

I sin høringsuttalelse i vinter kom Statnett med kritikk av den foreslåtte ordningen. Det Statnett trenger er mer fleksible kraftverk, ikke verk som produserer kraft som er totalt unyttig og ødelegger for systemet.

Les også: – Merkelig å spørre om miljøgevinsten

Mer fleksibilitet

Statnetts direktør for energi og nettstrategi, Erik Skjelbred, tror markedene for fleksibel kraft, de såkalte effektmarkedene, vil bli stadig viktigere i årene som kommer, både i Norge og i Europa.

Årsaken er de store planene for utbygging av uregulerbar kraft, som vindkraft og småkraft.

I effektmarkedene selges kraften like før den faktisk produseres, til forskjell fra i spotmarkedet hvor kraften kan omsettes over et døgn i forveien.

Problemet med mye ufleksibel kraft kommer til å bli større i resten av Europa enn i Norge, som tross alt har mange fleksible magasinverk, ifølge Skjelbred.

Les også: Norske Skog slipper å kjøpe sertifikater

Bekymret

Likevel er det viktig å opprettholde fleksibiliteten i kraftsystemet også i Norge.

– Da det var varmt i sommer, hadde vi import på natten mens så å si alle magasinverkene i Norge sto i ro. Det var bare uregulerbar elvekraft som kjørte. Da blir det veldig lite å regulere på for oss som systemoperatør. Denne situasjonen vil bare bli forsterket, det er den type ting som bekymrer oss fremover, sier Skjelbred.

– Hva kan gjøres for å øke fleksibiliteten hos småkraften?

– Hvis det er mulig å bygge en dam på de litt større verkene og gi konsesjoner som gjør at de kan styre produksjonen noe, vil det hjelpe systemet kraftig. Det å kunne koble ut verk som ikke kan reguleres, vil også hjelpe systemet når vi kommer i en vanskelig situasjon og må regulere ned, sier Skjelbred.

Les også: Utsetter pumpekraft-planer

Lønnsom fleksibilitet

– Er det bra å få mye ny ufleksibel småkraft, eller utgjør det en fare for systemet?

– Småkraften er hjertelig velkommen, det er plass til den i systemet, gitt tilkoblingskapasiteten i nettet. Dette skal vi greie å håndtere. Det jeg sier er at det er fleksibiliteten som i større grad vil bli etterspurt. Det er den prisene vil stige for, leverandørene av fleksibel kraft vil tjene mer, sier Skjelbred.

– Småkraftverkene skal etter planen få elsertifikater selv når kraftprisen er negativ. Bør det være slik?

– Vi ser særlig i Tyskland og Danmark at det gis støtte også ved negative priser. Og vi vil bevege oss mot det systemet i Norge også, det er åpent for det allerede i dag. Om vi får timer med negative priser og eventuelt hvor mange, vet jeg ikke. Men jo mindre nett og jo færre utenlandsforbindelser vi bygger, desto mer negative priser får vi, sier Skjelbred.

Les også:

– Bør ikke få støtte

– Burde ikke da sertifikatstøtten kuttes i timer med negative priser, i høringsuttalelsen deres til elsertifikatmarkedet går Statnett inn for det?

– Jo, istedenfor å regulere andre ting bør vi heller stoppe det når det åpenbart ikke er noe behov for kraften. Negative priser betyr at det er ingen som har behov for kraften, og da er det ikke hensiktsmessig å produsere, sier Skjelbred.

Les også: Vil ha mer fleksibelt vannkraftsystem

Uenig

Daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga er uenig i at sertifikatene bør kuttes når prisene går under null, og andre kraftverk altså får betalt for å skru av produksjonen.

Han mener isteden at det må lages systemer hvor den uregulerte kraften får fortrinn i nettet.

– Vi må finne et system som gjør at småkraft, vindkraft og solkraft prioriteres i overskuddsperioder, slik at magasinverkene samtidig kan øke fyllingsgraden i sine magasiner.

– Men er det ikke akkurat det spotmarkedet gjør, gjennom at magasineierne holder tilbake på vannet når prisene synker, mens småkraftverkene må kjøre?

– Det må gis insentiver som gjør det enda mer lønnsomt for magasinverkene å holde igjen. Akkurat hvordan det skal gjøres, må vi ha mer eksperter på kraftsystemnivå til å finne løsningen på. Men det blir feil å gi oss hele byrden, sier Glette.

Glette understreker at spørsmålet er like aktuelt for vindkraften.

Forsvarer ordningen

Olje- og energidepartementet (OED) tok ikke hensyn til advarselen i Statnetts høringsuttalelse. Politisk rådgiver Ivar Vigdenes i OED mener systemet ville blitt for uforutsigbart hvis produsentene ikke hadde fått sertifikater i en situasjon med negative priser.

– Dessuten er det ulike oppfatninger av hvor sannsynlig det er at det blir negative priser i det norske markedet, sier han til Teknisk Ukeblad.

Regjeringens forslag til sertifikatlov ble like før påske oversendt til Stortinget, som etter planen skal behandle saken før sommerferien slik at det norsk-svenske elsertifikatmarkedet kan tre i kraft fra 1. januar 2012.