MERKELIG: Energiminister Ola Borten Moe skjønner ikke hvorfor Direktoratet for naturforvaltning tviler på at elsertifikatene er bra for klimaet og miljøet. (Bilde: Scanpix)

– Merkelig å spørre om miljøgevinsten

  • Kraft

Elsertifikater

Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av elektrisitet basert på fornybare energikilder får en inntekt fra salg av elsertifikater i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi. Inntekten fra elsertifikatene skal bidra til å gjøre det lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar kraftproduksjon. Kilde: OED

I sin høringsuttalelse tvilte Direktoratet for naturforvaltning (DN) på om markedet for grønne sertifikater som regjeringen vil innføre, i det hele tatt vil ha noen positiv innvirkning på miljøet og klimaet, og etterlyste en analyse av dette.

Les også: Kritisk til grønne sertifikater

– Merkelig problemstilling

Da energiministeren presenterte forslaget til elsertifikatlov på en pressekonferanse fredag, ble han spurt om en slik analyse var blitt gjennomført. Moe var undrende til DNs innspill i debatten.

– Det er jo 26,4 TWh med miljøvennlig kraft, det er jo miljøgevinsten. Dette synes jeg er en merkelig problemstilling, svarte energiministeren.

– I mitt hode er det åpenbart slik at 26,4 TWh fornybar kraft inn i det nordiske kraftmarkedet er en betydelig miljøgevinst. Så er forutsetningen bak helt avgjørende for hvilke miljøgevinster man får. Erstatter det kullkraft, er det fantastisk. Erstatter det atomimport fra Russland, vil jeg hevde det er fantastisk, sa energiministeren.

Les også: Moe gjennomgår Statnetts kabelplaner

– Løft for miljøet

Moe stilte også spørsmål ved direktoratets mål med innspillet.

– En skal heller ikke se bort fra at Direktoratet for naturforvaltning kan ha interesse for å legge noen andre variabler inn i det regnestykket, det kjenner jeg ikke til. Men det her er et stort løft for miljøet og klimaet, sa energiministeren.

Les også: Norske Skog slipper å kjøpe sertifikater

Tviler på effekten

I høringsuttalelsen var DN svært skeptisk til elsertifikatenes klimaeffekt. Blant annet skrev de at "autoritative studier av mekanismen viser svake, om noen, direkte virkninger på klimautslippene, og at også de indirekte effektene er uklare og usikre".

Sertifikatene vil utløse meget store samlede naturinngrep i form av produksjonsanlegg, overføringsnett og nødvendig reguleringskapasitet, ifølge DN. Disse naturinngrepene er ikke diskutert i høringsnotatet, påpekte direktoratet.

Les også: Norwea fornøyd med sertifikatloven

– Instruksbrudd

Direktoratet mente det burde vært gjort en miljøkonsekvensvurdering av selve loven ut fra det store utbyggingsvolumet som sertifikatordningen skal utløse.

"Den håndteringen som ligger i lovgrunnlaget bryter etter det vi kan forstå med det generelle kravet i Utredningsinstruksen. Heller ikke forholdet til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven synes å være vurdert. Den svensk-norske intensjonsavtalen fra 2009 inneholder en klar passus om miljøutredning som DN ikke finner at er fulgt opp", skrev direktoratet i sin høringsuttalelse.

DN er underlagt Miljøverndepartementet, mens NVE, som har gjort mye av grunnarbeidet for OED i sertifikatprosessen, er underlagt Olje- og energidepartementet.

Også forskere ved Statistisk sentralbyrå er svært kritiske til elsertifikatene.

Les også: SSB svarer: <br/> Subsidiering gir dyrere klimamål

Les også: – SSB-forskere tar feil om fornybarstøtte

Nytt navn

Loven om elsertifikater, som folk flest fremdeles kjenner best som grønne sertifikater, ble fredag sendt over til Stortinget.

Ifølge regjeringen er formålet med loven å bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Markedet skal etter planen ha oppstart allerede 1. januar 2012.

Energiministeren sa fredag at loven innebærer et "paradigmeskifte" innen utbyggingen av fornybar energi i Norge. Sammen med Sverige skal Norge bygge nye anlegg med en produksjon på 26,4 TWh i 2020. Det tilsvarer mer enn halvparten av forbruket til norske husholdninger.

Det er usikkert hvor mye av de 26,4 terawattimene som blir bygget i Norge. Det eneste som er sikkert er at norske forbrukere må betale for halvparten av utbyggingen, mens svenskene tar resten av regningen.

Mye penger

Dersom halvparten av produksjonen skulle komme i Norge, kan det være snakk om investeringer på i størrelsesorden 50 milliarder kroner i kraftproduksjon fram til 2020, sa Moe på pressekonferansen. I tillegg kan det komme investeringer i kraftnettet på rundt 40 milliarder kroner, sa energiministeren.

Det tas sikte på at en bindende avtale mellom Norge og Sverige om felles elsertifikatmarkedet kan underskrives og legges frem for Stortinget før sommeren.