Direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning er skeptisk til de grønne sertifikatene, som direktoratet mener vil gi ukritiske inngrep i naturen. (Bilde: Mona Sprenger)

Kritisk til grønne sertifikater

Ordningen med grønne sertifikater vil gi omfattende kraftutbygging og naturinngrep uten at konsekvensene for naturmiljøet er utredet, mener Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Klimaeffekten av ordningen er dessuten uklar, mener DN.

Mer utbygging

Den nye ordningen med elsertifikater, også kalt grønne sertifikater, skal bidra til mer utbygging av fornybar energi. Et forslag til en ny lov som skal regulere ordningen har nylig vært på høring.

Men ordningen er kanskje ikke så grønn som det er gitt inntrykk av. DN etterlyser analyser av miljøkonsekvensene, og spør også om målet med ordningen er godt nok gjennomtenkt.

– I lovforslaget ser det ut som om økt kraftproduksjon er det eneste målet, selv om reduserte klimautslipp har vært det sentrale i den offentlige debatten om ordningen, skriver DN i sin høringsuttalelse.

– Vi spør oss om lovforslaget vil sikre at det tas tilstrekkelige miljøhensyn når det gjelder behovet for nye naturinngrep og klimaeffekter. Disse forholdene er ikke tilstrekkelig utredet, sier DN-direktør Janne Sollie.

Kraftutbygging

Et norsk-svensk marked for elsertifikater skal innføres fra 1. januar 2012. Ordningen skal fremme produksjonen av fornybar energi, og vil i praksis bety en subsidiering av for eksempel vindkraft.

Myndighetenes mål er at ordningen skal gi en økning i den norske kraftproduksjonen på 13,2 TWh. Det tilsvarer en tidel av vannkraften som er bygd ut. Det betyr meget store samlede naturinngrep, som ikke er diskutert i forslaget, skriver DN.

Med en lik fordeling mellom vindkraft og småkraft, vil dette tilsvare 600 småkraftverk og 1.000 vindturbiner, som igjen vil kreve at nye kraftlinjer strekkes og veier anlegges.

Samlet vurdering

Direktoratet etterlyser en samlet vurdering av miljøkonsekvensene. Den norsk-svenske avtalen sier at det skal lages en miljøkonsekvensanalyse av ordningen, men det er ikke gjort, konstaterer DN.

Lovforslaget legger opp til at miljøkonsekvensene skal vurderers i konsesjonsbehandlingen av hvert enkelt prosjekt, uten å se på den samlede virkningen av mange utbygginger.

– Dette er etter vår mening ikke godt nok. Når vi snakker om så betydelige naturinngrep, bør det gjøres en vurdering av de samlede miljøkonsekvensene av ordningen, sier DN-direktør Janne Sollie.