I en rapport utarbeidet for Miljøverndepartementet konkluderer Thema med at det er grunn til å tro at økt produksjon av fornybar kraft i Norge fører til reduserte CO2-utslipp samlet sett, både på kort og lang sikt.
Les også: Norges klimaregning vokser
– Ingen reduksjon
Flere samfunnsøkonomer, blant forskere ved Statistisk sentralbyrå, har argumentert for at økt produksjon av fornybar kraft i Norge, og dermed økt krafteksport til utlandet, ikke vil føre til at de samlede CO2-utslippene synker.
Årsaken er ifølge forskerne at de samlede CO2-utslippene fastsettes av EUs kvotemarked. I den grad norsk fornybar energi erstatter noe kullkraft, vil utslippene bli konstante siden utslippstaket allerede vil være fastsatt. Den norske fornybare energien vil derfor kun ha den effekten at prisen på CO2-kvotene går noe ned.
Les også: Kritisk til grønne sertifikater
Mer ambisiøst
Berit Tennbakk i Thema er uenig. Hvis den fornybare energien fra Norge fører til at prisen på europeiske utslippskvoter reduseres, kan det ifølge Tennbakk bidra til å gjøre det enklere å sette et mer ambisiøst mål for kvotesystemet. På lang sikt er altså ikke utslippstaket gitt, slik mange samfunnsøkonomer implisitt forutsetter.
Enkelte land har tatt til orde for å redusere klimagassutslippene i 2020 med 30 prosent, og ikke med 20 prosent som er målet i dag. Et mer ambisiøst mål vil være enklere hvis kvoteprisen blir lav, påpeker Tennbakk, og viser til at tilhengerne av en tilstramming allerede i dag referer til den lave kvoteprisen som et hovedargument.
Les også:
2020
Fornybar kraft fra Norge kan også påvirke kvotemålene som settes fra perioden etter 2020.
– Når skal sette et nytt kvotetak fra 2020 og fremover, vil vi stå i en situasjon der det er flere kvoter tilgjengelig og der marginal tiltakskostnad er lavere. Dermed kan politikerne stramme inn mer, sier Tennbakk.
Grunnen til at det kan bli flere kvoter tilgjengelig, er at aktørene vil spare flere kvoter til neste periode når etterspørselen i denne perioden synker. Det vil føre til at utslippene forsinkes. Denne effekten er sterkere jo mer troverdig klimapolitikken er.
En hovedkonklusjon fra rapporten er at det er samspillet mellom markedsaktørenes forventinger og troverdigheten til klimapolitikken som avgjør i hvilken grad økt fornybarproduksjon – i Norge eller i Europa – fører til reduserte utslipp på kort og lang sikt.
Les også: Esa godkjenner garantiordningen
Negativt scenario
Rapporten beskriver også et negativt scenario der klimapolitikken ikke følger opp med en tilstramming av utslippstaket. Det fører til at kvoteprisen forblir lav og at markedet mister troen på kvotemarkedet som virkemiddel.
I så fall kan hele kvotesystemet bryte sammen, og markedsaktørene vil ikke tilpasse investeringer og innovasjon til en fremtid med en strammere klimapolitikk.
– Det er også en mulighet, men i vårt scenario for hva vi mener er den mest sannsynlige utviklingen, tror vi at økningen i fornybarproduksjonen alt i alt vil bidra til lavere utslipp, sier Tennbakk.
Les også: – Er ikke i lomma på kraftselskapene
– Snever analyseramme
Hun mener SSB-forskerne har en for snever analyseramme, og ikke tar inn over seg dynamikken og samspillet mellom markedsvirkninger og politikk.
– De ser bort fra at det er en tidshorisont ut over den kortsiktige, altså utover 2020. De ser også bort fra at virkemidlene vi har kun gjelder for noen sektorer i EU. Hvis vi hadde hatt et kvotetak for hele verden som var satt fram til 2050, ville SSB-forskernes argumenter holdt. Men det har vi faktisk ikke, sier Tennbakk.
Les hva SSB svarer på kritikken her.
Les også: – Nye kabler presser strømprisen
