LAVERE PRODUKSJON: Kraftverket til Egil Berge (t.v.) og Jan Trygve Veiberg får ikke produsert så mye som det burde, på grunn av reglene for grunnrenteskatt. (Bilde: Øyvind Lie)

Skatteregler gir ressurssløsing

Egil Berge fra Eidsdal måtte plombere ned småkraftverket sitt fra 7 til 5 MW for å unngå grunnrenteskatt.

  • Kraft

Grunnrenteskatt

Produksjon av vannkraft kan gi svært høy avkastning (grunnrente), fordi det er basert på utnyttelse av en knapp naturressurs. Det beregnes derfor 30 prosent skatt til staten på grunnrenten i vannkraftanlegg. I tillegg kommer skatt etter skattelovens alminnelige regler, tilsvarende som for andre næringsdrivende.

NORDDAL: 5.499 kilovoltampere. Egil Berge rister på hodet. Vi har akkurat kjørt ned en stupbratt vei ned fra gården hans øverst i Eidsdal i Møre og Romsdal, snaue 20 kilometer nord for Geiranger.

De bratte fjellene her har lagt alt til rette for at selv en liten elv kan gi mye energi.

Men Berge får ikke produsere så mye energi som han burde, det kan han ikke ta seg råd til. I 2006 bygget han et kraftverk med to generatorer på til sammen 7 MW. Kraftverket skulle i et normalår produsere 25 GWh.

Økt grunnrenteskatt

Men så ble skatteskruen strammet til. Grunnrenteskatten ble hevet fra 27 til 30 prosent, men den tyngste børen kom da det ikke lenger ble anledning til å trekke fra fallrettsleien før grunnrenteskatten.

Det fører til at selv om kraftverket går med underskudd før skatt, må det likevel betales 30 prosent grunnrenteskatt.

For å slippe unna grunnrenteskatten fikk Berge derfor plombert ned turbinene i kraftverket sitt fra 8.000 til 5.499 kilovoltampere (kVA) i 2009. Det tilsvarer en effektreduksjon til strømnettet fra drøye 7 til om lag 5 MW.

Konsekvensen er at kraftverket i et normalår nå produserer 23 GWh, 2 GWh mindre enn før.

Les også: – Bør ikke betale for unyttig kraft

Symbol

Berge viser fram de to generatorene hvor det er påstemplet 2.499 kVA på den ene og 3.000 kVA på den andre.

For småkraftbransjen er skiltet med 5.499 kVA blitt et symbol på latterlige skatteregler som fører til sløsing med naturressursene.

Han forteller at det lokale nettselskapet påla han og de ti andre medeierne å bygge større generatorer for at svingmassen skulle bli tyngre, noe som gjør det lettere å holde frekvensen.

Det får nettselskapet nytte av selv om kraftverket er plombert ned.

Generatoren i kraftverket til Egil Berge i Eidsdal i Møre og Romsdal, påstemplet 2.449 kVA.
FORHATT STEMPEL: Her er skiltet som viser at generatoren ikke er større enn 2499 kVA. Den andre generatoren er 3000 kVA, slik at kraftverket er mindre enn 5500 kVA og slipper å betale grunnrenteskatt. Øyvind Lie

Bunnfradrag

Berge hadde sluppet å gjøre om småkraftverket hvis regjeringen hadde hørt på småkraftutbyggernes krav og innført et såkalt bunnfradrag på 20 GWh. Det ville gjort at han kun hadde trengt å betale grunnrenteskatt for den delen av produksjonen som overstiger 20 GWh.

20 GWh tilsvarer gjennomsnittsproduksjonen i et småkraftverk på 5 MW. I et normalår ville Berge da med sitt verk på 7 MW og sin produksjon på 25 GWh kun betalt grunnrenteskatt for 5 GWh.

Skattereglene og det manglende bunnfradraget gjør at det knapt bygges kraftverk på mellom 5 og 10 MW. I årene som kommer er det ventet at det bygges ut mye småkraft, siden de får støtte gjennom elsertifikatmarkedet.

478 småkraftverk ligger i NVEs søknadsbunke. Av disse er 40-60 verk på en slik størrelse at det kan bli aktuelt å bygge med mindre generator for å slippe grunnrenteskatt. Berge synes det er sløsing med naturressursene hvis kraftverkene bygges ut med mindre generator enn de burde.

– Laget for magasinkraftverk

Problemet slik Berge ser det er at skattereglene er laget for store kraftverk med magasiner.

– Hvis jeg hadde hatt magasin, kunne jeg hatt generator som var halvparten så stor, men likevel hatt større strømproduksjon gjennom året enn det jeg har og bedre pris. Jeg har noen veldige topper som de ikke har, når det er flom i elva. Da renner vannet rett i havet uten at vi får produsert strøm av det, sier Berge.

Han vil ikke legge all skylden på politikerne for situasjonen.

– Politikerne har altfor mye papir å sette seg inn i. De har delt seg opp i hver sine områder. Hvis ett område svikter og en politiker som jobber med akkurat dette over ser det¿ Det er godt skjult og innpakket i statsbudsjettet, jeg vil på en måte unnskylde politikerne. Det er byråkratene i Finansdepartementet som har kjørt denne saken, sier Berge.

– De tenker som så at hvis de legger på ekstra grunnrenteskatt, får vi mer skatt inn i statskassa. Men de legger skatten slik at ingen bygger verkene de vil skattlegge, sier Berge.

Store sko

Han mener det må lages nye skatteregler som er tilpasset småkraftverk uten magasin.

– Det er feil at størrelsen på generatoren utløser grunnrenteskatt uavhengig av produksjon og inntekter. Det blir like feil som å legge ekstra skatt på folk som har store sko, sier Berge.

Småkraftverk, Eidsdal
Øynet håp VANNTAP: Reglene for grunnrenteskatt gjør at kraftverket til Egil Berge i Eidsdal i Møre produserer mindre enn det burde. Øyvind Lie

Øynet håp

Saken om bunnfradrag er ikke ny, men er blitt tatt opp flere dager tidligere, blant annet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2008. Men hver gang har Finansdepartementet satt foten ned.

Da vi i vinter fikk en ny energiminister som faktisk hadde bakgrunn som energipolitiker og som kjente til småkraftbransjens utfordringer, øynet mange i bransjen håp om bedre tider og endring i bunnfradragssaken.

I sin ilddåp på Småkraftdagene på Værnes i slutten av mars, lovte energiminister Ola Borten Moe (Sp) en samlet småkraftbransje at han skulle se på saken. Departementet skulle bruke tid og krefter slik at det som er fornuftig å bygge ut, blir bygd ut og slik at man unngår skattetilpassede utbygginger, sa Moe.

Les også: Småkraften får ikke bunnfradrag

Finansdepartementet tar saken

Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen bet seg også merke i energiministerens uttalelse, og sendte et skriftlig spørsmål til Moe om regjeringen vil endre reglene slik at vannressursene kan utnyttes bedre ved å innføre et bunnfradrag.

Selv om spørsmålet ble sendt til energiministeren, ble det finansminister Sigbjørn Johnsen fra Arbeiderpartiet som svarte, siden det er et skattespørsmål.

Johnsen medga at reglene kan slå skjevt ut, men avviste å endre dem.

“Det er riktig at den nedre grensen i grunnrenteskatten for kraftanlegg i noen grensetilfeller gir insentiver til å tilpasse ytelsen for å unngå grunnrenteskatt, ved at det bygges mindre verk enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. En slik tilpasning kan skje ved at et verk installerer en generator med merkeytelse like under grensen i stedet for en generator med ytelse noe over grensen, eller at det bygges to verk som hver er under grensen i stedet for ett som er over grensen”, skrev Johnsen.

Egil Berge (t.v.) og Jan Trygve Veiberg foran generatoren i kraftverket de er medeiere i, i Eidsdal i Møre og Romsdal.
Ingen enkel løsning PLOMBERT NED: De to generatorene til Egil Berge (t.v.) og Jan Trygve Veiberg er plombert ned fra 8000 kVA til 5499 kVA på grunn av reglene for grunnrenteskatt. Øyvind Lie

Ingen enkel løsning

Men han påpekte at et bunnfradrag ikke vil fjerne insentiver til skattemessige tilpasninger.

“Selskapene vil for eksempel ha insentiver til oppdeling av nye utbygginger for å oppnå flere bunnfradrag. Kraftselskapene vil også få insentiver til å bygge om eller utvide eksisterende kraftverk på en slik måte at de defineres som nye kraftverk med rett til bunnfradrag. Dersom det bare innføres et bunnfradrag for kraftverk under en viss størrelse, vil det også føre til tilpasninger til denne grensen for å oppnå bunnfradrag”, ifølge finansministeren.

Ingen endring

For å unngå skattemessig motivert dimensjonering av kraftverkene må den nedre grensen i grunnrenteskatten fjernes, mente Johnsen.

“Dette kunne ført til at småkraftverk som i dag ikke er omfattet av grunnrenteskatten, blir grunnrenteskattepliktige. Regjeringen har ikke planer om å endre den eksisterende grensen på 5.500 kVA eller å innføre bunnfradrag”, skrev finansministeren.

Les også: Moe knuste småkraftdrømmene

– Invester aldri på politiske løfter

– Nedslående

Daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga reagerer kraftig.

– Det er nedslående. Vi opplever at det er liten sammenheng mellom det finansministeren skriver om hvordan skattesystemet skal fungere og hvordan reglene fungerer i akkurat dette tilfellet. Det er ikke vanskelig å klare å regne ut at når det svarer seg å produsere mindre, så er det noe galt med systemet. Jeg skjønner ikke logikken, sier Glette til Teknisk Ukeblad.

SKUFFET: Småkraftforeningas daglige leder Henrik Glette var svært skuffet over at energiminister Ola Borten Moe ikke lar gammel småkraft få sertifikater.
KRITISK: Daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga. Øyvind Lie

Mer kraft

Han mener en ordning med bunnfradrag ville gitt mer kraft og dermed større skatteinntekter til staten i og med at det ville bli bygget flere kraftverk på 6-7 MW som i dag blir på kun 5 MW.

Han sier foreningen ikke har noen planer om å gi opp kampen om bunnfradraget.

– Vi satser på å få et møte med Finansdepartementet relativt raskt, der vi kan dokumentere svakhetene med systemet og det samfunnsøkonomisk tåpelige i at man sier nei takk til produksjon av mer kraft, sier Glette.

– Ikke optimalt

Han mener skattereglene gjør det ulønnsomt å bygge ut optimalt.

– Du har det samme huset, det samme naturinngrepet, men istedenfor å bruke generator på 7 MW er det mer lønnsomt å bruke en på 5 MW. Det er irrasjonelt, sier Glette.

Han synes ikke grunnrenteskatten passer for småkraftverkene.

– Det har en rolle for oljeinstallasjoner og nedbetalte kraftverk. Men nye, tungt gjeldsbelastede småkraftverk bør slippe, sier Glette.

Praktisk løsning

Solvik-Olsen skjønner heller ikke logikken bak finansministerens svar.

– Han er redd vannkraftprosjekter deles opp slik at et stort kraftverk blir til mange små hvor samtlige får skattefradrag. Det er jeg enig i ville vært negativt. Men har ikke Finansdepartementet fått med seg at NVE må gi konsesjon til slike anlegg? Da kan NVE stanse prosjekter som deles opp uhensiktsmessig. Dette kan la seg løse praktisk, sier Solvik-Olsen.

– Spørsmålet er om regjeringen gidder å legge litt energi i problemstillingen, eller om de bare fortsatt skal svare på ”autopilot”, sier Solvik-Olsen.

Nytt spørsmål

I forrige uke sendte han spørsmål til energiministeren om han kan bekrefte at konsesjonssystemet innebærer at slik oppsplitting er tilnærmet umulig.

Imens er våren kommet til Eidsdal og Egil Berge. Nok en gang må han se kraftverket sitt slippe mer vann enn nødvendig ubrukt forbi turbinene.

Les også: Vil investere i småkraft

NVE inspiserte kraftverk som ikke finnes

Ja til fire småkraftverk i Gulen