Hovedtaler: Michael Liebreich som var en av hovedtalerne på Zerokonferansen.
Hovedtaler: Michael Liebreich som var en av hovedtalerne på Zerokonferansen. (Eirik Helland Urke)

Fornybar energi - Zerokonferansen - Michael Liebreich

Verdens fremste fornybar energi-analytiker har tro på fremtiden: – Men vi må jakte på raske løsninger

Michael Liebreich: – Utviklingen innen ren energi drives frem av lærekurver og produksjonsvolum.

Michael Liebreich som er en av hovedtalerne på Zerokonferansen i Oslo, har lang fartstid innen fornybar energi. I 2004 etablerte han selskapet New Energy Finance som ble solgt til Bloomberg fem år senere. Bloomberg NEF, som det heter i dag forsker på utviklingen av ny ren energi, nye transportløsninger, digital industri og andre ting som vil bety mye for fremtiden vår. Det er hit man går for å få et blikk inn vår grønne fremtid. Vi fikk en prat med Liebreich som nå driver sitt eget selskap, Liebreich Associates, men er fremdeles en aktiv bidragsyter til Bloomberg NEF.

– Man kan tro at jobben er gjort når man ser på hvor mye nytt som lanseres og som det investeres i. Nyhetene er fulle av dette. Men selv om det skjer veldig mye nytt og spennende, og pilene peker i riktig retning, er det langt igjen til det meste av energiforsyningen er fornybar, sier Liebreich. 

Han er både ingeniørutdannet og økonom, og har vunnet priser for sitt arbeid med termodynamikk.

Flatet ut: Investeringer i fornybar energi har flatet ut, men vi får veldig mye mer for pengene. Ill: Liebreich Associates

Det borger bra for grunnlaget for å forstå det som skjer. De grønne teknologiene utgjør dessverre bare en liten del av verdens energiforsyning på tross av veksten. Grønn energi vokste fra rundt 100 milliarder dollar i investeringer frem til et nivå på 350 milliarder i 2009. Siden har det stoppet opp rundt dette nivået. Men en utflating av pengene som investeres i grønn energi betyr ikke at fornybar energi slutter å vokse.

Liebreich viser til at det siden vi nådde dette nivået, har det vært et voldsomt prisfall på fornybar energiteknologi. Lærekurven med det kraftige prisfallet den resulterer i, er motoren i utviklingen som gjør at vi hvert år får veldig mye mer for det samme beløpet.

Hemmeligheten med prisfallet: Lærekurvene og produsjonsvolumet har drevet ned prisen på vind og solkraft voldsomt. Ill: Liebreich Associates

Tre tredjedels verden

Liebreich spådom er at i 2040 vil vi ha en verden med tre markante tredjedeler. Han tror 1/3 av all strøm vi bruker vil komme fra sol og vind. Da vil også 1/3 av alle kjøretøyer være elektriske. I tillegg vil teknologi- og samfunnsutviklingen ha utviklet seg kraftig, og sørge for at økonomien er  1/3 mer energieffektiv.

En tre tredjedels verden: I 2040 vil energiøkonomisering og grønn energi ha gjort mye med verdens energiforbruk, tror Liebreich. Foto:  Liebreich Associates

– Utviklingen innen ren energi er drevet frem av lærekurver og produksjonsvolum, sier han.

Som eksempel peker han på at verdens billigste solkraft, fra et anlegg i Spania, ble tildelt en utbygger som lovet 17 amerikanske cent per kWh. Året før ble det signert en kontrakt i Storbritannia på offshore vindkraft til samme kostnad. I USA ble det signert en kontrakt på landbasert vindkraft i 2010 på 8 cent/kWh.

Hyggelig og svært engasjert: På tomannshånd er Liebreich en trivelig kar som brenner for den endringen mot fornybar energi han elker å fortelle om. Foto: Eirik Helland Urke

– Men det var den gangen. I fjor ble det signert en solstrømkontrakt i Mexico på 1,97 cent/kWh og en til på landbasert vindkraft til 1,77 cent/kWh. I 2016 ble en dansk kontrakt på offshore vindkraft signert på 5,3 cent/kWh. Dette er jo ikke mer mystisk enn det samme vi observerer på flatskjerms-TVer. De blir større og bedre samtidig som prisene faller. Jeg tror vi skal se priser på rundt en cent per kWh innen ti år for alle kraftformene, sier han.

Liebreich peker på at den største vindturbinen i 2005 var 100 meter høy og genererte 4 MW. I 2025 vil vi ha turbiner på 200 meter med turbinblader enda 150 meter høyere som kan generere 13 til 15 MW.

– Klarer vi å mestre teknologien rundt havvind har vi en gigantisk og så å si utømmelig ressurs. Men både sol og vind har veldig store fordeler når anleggene skaleres opp, sier han.

Ikke på nett

– Det er enda mange mennesker ennå som ikke har tilgang til strøm fra nettet. Derfor er det så gledelig å se at stadig flere klarer seg uten tilgang. De bruker fornybare energikilder til å skaffe seg sin egen strøm. Den andelen har vokst til 150 millioner mennesker og øker raskt, sier han.

Fornybarteknologi gjør at 150 milioner mennesker uten nettilgang nå har strøm. Ill: Liebreich Associates

Liebreich ser ingen fremtid for kull. Med noen få unntak er det ingen som investerer i ny kullkraft. Usikkerheten er for stor og aksjekursene i kullindustrien er svært lave. Han slenger på en kommentar til Trump som påstår at han har økt sysselsettingen i gruveindustrien med 45.000 jobber på kort tid. Sannheten er at den har ligget ganske stabil på 50.000 jobber i denne industrien under hele Trumps periode. Og det er det halve av hva den var i 1995.

Ingen fremtid: Produksjon og forbruk av kull har vært over toppen og det er all grunn til at det kommer til å falle fremover. Foto: Liebreich Associates

– Kull har vært på toppen, og er på vei ned i svært mange store land. Strømmen som kom fra kull, blir overtatt av gass og fornybar energi. I Storbritannia vil kullkraft være helt borte fra 2025, og det er fremtiden til kull over hele verden, sier Liebreich.

Han beklager at vi likevel ser en økende bruk av kull i Tyskland for tiden.

– Det kommer av at de legger ned kjernekraften, og det er trist. Vi trenger å holde liv i de kjernekraftverkene vi har. I forhold til kullkraft og konsekvensene av den er risikoen minimal. Dessverre er det ikke økonomisk å bygge ny kjernekraft, men jeg håper at det kan utvikles små modulære anlegg som kan gi mye billigere kraft enn nye, store anlegg. Kanskje ned mot 4 til 6 cent per kWh og ikke 15 som i dag.  Husk at det koster enorme summer å legge ned kjernekraft også. Det er veldig mange argumenter for å beholde den vi har, men den viktigste er at dette er energi som ikke slipper ut CO2, sier han.

Håper på fusjon

Liebreich tror ikke den enormt kostbare fusjonsreaktoren ITER som bygges i Frankrike for 25 milliarder euro, kommer til å gi oss det konseptet verden trenger for å få fart på fusjonsenergi.

Men han peker på at det foregår mange langt mindre prosjekter, både i offentlig og privat regi, som kan vise seg å være noe mer fornuftig.

– Kanskje blir det litt som Human Genome Project i år 2000, da Craig Venter kom inn fra sidelinjen med en helt ny og mye billigere teknologi, og løste utfordringen. Se hva det har brakt oss. Kanskje vi kan håpe på en god «black swan», sier han.

Uansett tror han dette kommer til å ta tid, om det skulle skje. Han mener vi må se denne teknologien i et 30 til 50 års perspektiv, og være på jakt etter andre gode løsninger som kan settes i verk raskt.

– Slik som det enorme batteriet i Australia som Elon Musk leverte på 100 dager og som viste seg å være ekstremt lønnsomt. Slike prosjekter som kan stake opp ny kurs trenger vi flere av, sier Liebreich.

Variabel kraft

Liebreich liker ikke begrepet baselast som brukes av mange i energisammenheng. Det er ikke noe som heter det, sier han. I stedet mener han det handler om fleksibilitet i energinettene. Her er gasskraft en løsning vi vil ha i mange år fremover, fordi vi vil bruke den for å skape nok fleksibilitet til å kunne introdusere enda mer fornybar energi. Nettet må balanseres og Liebreich mener det er mange måter å gjøre det på med teknologier som gir null utslipp.

Det er mange måter å sørge for en balansert elforsyning selv om produksjonen av fornybar energi svinger. Ill: Liebreich Associates

– Tilgangen på solkraft er ganske pålitelig i det såkalte solbeltet. Vind er en større utfordring. Den kan være borte i dager og uker, og da må vi designe strømnettene slik at de tåler det. Husk at backupkraft ikke bare handler om fornybar energi. Selv et kullkraftverk må ha det, sier han.

Liebreich er ikke bare opptatt av energi. Han mener IT er veldig viktig for hele energisektoren. Spesielt viktig er det når vi får sensorer over alt og kan bruke AI og andre teknologier til å styre og optimalisere energibruken i fremtiden både i mikro- og makroskala.

Digitalisering av all infrastruktur rundt produksjon og forbruk er veldig viktig for det som skjer rundt fremveksten av fornybar energi Ill: Liebreich Associates

Prisfall på batterier

– Jeg tror vi er langt unna at prisen på batterier vil flate ut. Vi kommer fortsatt til å se et veldig stort prisfall som vil fremme biler, busser og annen transport som bruker batteri.

Liebreich roser den norske satsingen på elektriske fartøyer. Ikke alle fly og båter kjører langt, og da er batterier perfekt. Hydrogen, derimot, har han ikke mye tro på.

– Det å kaste bort halvparten av den elektriske kraften i forhold til batterier er ingen god idé. Men når det gjelder lange distanser på tyngre kjøretøyer kan gassen spille en rolle, mener han.

Selv de store satser fornybart

– Når vi ser hvordan prognosene til IEA om oljeproduksjonen har endret seg, er det et bilde som taler for seg selv. De har regelmessig justert ned prognosene, og det har de store oljeselskapene fått med seg. Etter hvert som oljeprognosene har falt, har alle de store energiselskapene gått inn i strøm og fornybar energi. I dag utgjør det en liten del, men det vil øke, sier han.

Vokser: Mange store land viser en kraftig vekst i fornybarandelen i strømproduksjonen. Foto: Liebreich Associates

– Hvis vi får fjernet karbon fra produksjonen av strøm, og elektrifiserer alt vi klarer, vil det fremdeles ta veldig lang tid før vi er i mål. Vi må gjøre mer, og med det mener jeg at vi må avkarbonisere de tunge og vanskelige sektorene som jordbruk, fly og skip, produksjon, kjemikalier, varme og energitilgang for alle, sier han.

Når Bloomberg NEF ser fremover gjør de det ut fra dagens teknologi. Frem mot 2030, og enda lenger framover mot 2050, er det svært sannsynlig at vi får noen uventede teknologisprang. Batterier med to eller flere ganger større ladetetthet, og solceller som kan fange en større del av lysspekteret og kanskje omdanne det til strøm både 30 og 40 prosent mer effektivt enn i dag.

– Slike hopp vil komme som en gledelig overraskelse, og vil øke farten i overgangen til et samfunn drevet av fornybar energi, sier Liebreich.

Justeres ned: Med jevne mellomrom har IEA justert ned prognosene for hvor mye olje vi kommer til å bruke. Foto: Liebreich Associates

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå