FORNYBAR ENERGI

Disse kurvene forteller hvorfor fornybar energi blir Europas største kraftkilde innen 2020

Ifølge Bloomberg.

Prisene på fornybar energi skal fortsatt kraftig ned, ifølge Bloomberg. Kurvene er ikke nødvendigvis helt lineære, slik som i illustrasjonen.
Prisene på fornybar energi skal fortsatt kraftig ned, ifølge Bloomberg. Kurvene er ikke nødvendigvis helt lineære, slik som i illustrasjonen. (Bilde: Jan Kåre Ness/NTB Scanpix/Grafikk)

Ifølge Bloomberg.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Prisen for solkraft og vindkraft - både på land og offshore, skal mer enn en halveres innen 2040. Allerede i 2020 vil fornybar energi være den største kilden til elektrisk kraft i Europa.

Det er en av flere konklusjoner i en rapport fra Bloomberg New Energy Finance som blir lagt frem samtidig med verdens klimatoppmøte (COP23) i Bonn tirsdag.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag av det internasjonale energistyringsselskapet Eaton og britiske Renewable Energy Association.

Tre terskler

Bloomberg-rapporten skisserer tre terskler, såkalte tipping points, for det europeiske kraftmarkedet.

Det første er allerede nådd, og dreier seg om at det i dag er blitt mer lønnsomt å bygge ut ny energiproduksjon basert på fornybare kilder, som vind og sol, enn basert på fossile kilder.

I 2030 kommer neste terskel. Da vil det være bedre totaløkonomi i å bygge ny fornybar energiproduksjon fremfor fortsatt drift av eksisterende kull- og gasskraftverk.

Den tredje terskelen blir nådd når strøm fra egne solceller blir billigere enn å kjøpe strøm fra et energiselskap. Dette er allerede tilfellet i store deler av Europa, ifølge Bloomberg. De legger til at det også på et eller annet tidspunkt vil bli lønnsomt å også koble solcellene til et batteri, men at det er avhengig av blant annet hvordan strøm- og nettselskaper tar seg betalt.

Derfor skal prisene ned

Bloomberg slår fast at utviklingen drives av teknologiske fremskritt og skalafordeler. Så mye mener de prisene skal ned:

Hovedårsaken til at vindkraftprisen fortsatt skal ned er større virkningsgrad på nye turbiner. For offshore vindkraft er hovedårsakene til det kraftige priskuttet reduserte installasjonskostnader, mer erfaring og større turbiner.

For solkraft mener de at modulprisen fortsatt skal ned.

Analyseselskapet mener også at prisen på batterilagring skal kraftig ned. De mener den skal ned fra 273 $/kWh i 2017 til 73 $/kWh i 2030.

De peker på forbedret batterikjemi og forbedret produksjonsprosess.

Bloomberg ser for seg at Europa samlet vil ha en batterilagringskapasitet på 46 GW knyttet til solcellepaneler på boliger og næringsbygg. Det overstiger den samlede produksjonskapasiteten til alle vannkraftverkene i Norge.

Norden fortsatt dominert av vannkraft

Bloomberg ser i rapporten også spesielt på nordiske forhold.

De slår fast at energisystemet i Norden fremdeles vil være dominert av vannkraft, til tross for stadig billigere sol- og vindkraft.

De mener at sol og vindkraft kan vokse til 15 prosent av den nordiske kraftforsyningen innen 2030, men at det faktisk vil synke til 11 prosent i 2040.

Årsaken er at flere anlegg blir gamle og ikke vil erstattes på grunn av at subsidier kuttes.

Norden vil få ytterligere 6 GW installert solkraftkapasitet, ifølge rapporten.

Rapporten slår fast at på grunn av de store vannkraftressursene, så kan Norden tilby verdifull, regulerbar kraft til markedet på kontinentet som blir stadig mer avhengig av variabel sol- og vindkraft.

Satser på batterier

Bloomberg-rapporten er bestilt av den internasjonale elektrogiganten Eaton. De har lenge satset tungt i smarthusmarkedet og satser nå massivt på batterilagringsløsninger.

– Batterier er en strategisk satsing som vi gjør, forteller norgessjef Jon Helsingeng i Eaton.

Helsingeng mener batterilagring kan spille en viktig rolle i Norge også, til tross for at vi foreløpig har vannkraft som koster ned mot 25 øre/kWh.

Han mener det kun er et spørsmål om tid før det er slutt på dette og prisene stiger.

– Økonomien blir fort annerledes dersom du får økte strømpriser og effekttariffer, sier han.

Han viser til forsøkene flere nettselskaper gjør med effektavregning, såkalt effekttariff, der kundene får høyere nettleie dersom de bruker mye strøm om gangen. Dette er en ordning flere nettselskaper har ønsket seg.

Selve kraftprisen ser også ut til å ville stige på de tidspunktene da etterspørselen er høyest, legger han til.

Helsingeng mener også at batterier i fremtiden vil kunne redusere tilbakebetalingstiden på et solcelleanlegg i Norge.

Batterier i boden

Administrerende direktør Jon Helsingeng i Eaton i Norge.
Administrerende direktør Jon Helsingeng i Eaton i Norge.

Helsingeng mener nordmenn som skal bygge ny bolig bør bite seg merke i trendene som Bloomberg beskriver.

Eaton-sjefen skal selv bygge et nytt hus i hagen til neste år. Der blir det etter planen både solceller på taket og batteripakke i boden.

- Jeg vil ikke ta sjansen på å ikke få dette installert allerede nå, sier han.

Han legger til at alternativet kunne vært jordvarme, men at de koster to-tre ganger mer. Han mener at du også kan regne inn at du kan få økt verdi på huset, fordi du kan få en annen energiklasse på huset.

Kutte forbrukstoppene 

Helsingeng mener batteriløsninger også kan være nøkkelen til at Norge kan eksportere mer fornybar energi.

Norgessjefen forteller at også energiselskapene er interessert i batteriteknologien, fordi de ser mulighet til å plassere ut batterier distribuert og styre de.

Han skisserer følgende: At man plasseres ut 4-5 kWh-batterier som kan lade ut med 3-6 kW i flere tusen hjem i et område, også styrer energiselskapet disse enhetene:

– Da vil du kunne få ned effekttoppene ganske drastisk, sier han.

– Du øker kapasiteten i nettet, og trenger kanskje ikke å bygge det ut, legger han til. Du kan selge mer energi og får lavere topper, sier han.

Han mener det er sentralt å få orden på forbrukstoppene her hjemme, for at Norge skal kunne spille rollen som Europas batteri.

- Konservative om sol

Solenergi-ekspert Bjørn Thorud i Multiconsult har sett sammendraget av Bloomberg-rapporten.

Han mener Bloomberg-analytikerne kan ha underspilt rollen solenergi kan komme til å spille i Norden i fremtiden. I rapporten heter det at de nordiske landene kan få ytterligere 6GW solkraftkapasitet.

– Det tror jeg er konservativt, sier Thorud, og viser til at Sverige og Danmark allerede har 1 GW til sammen.

Han tror imidlertid at konklusjonen om at vind vil få konkurranse fra sol stemmer.

– Det er ikke nødvendigvis fordi sol er så mye billigere, men fordi det er andre penger, sier han og viser til at solkraft gjør det mulig for et større kapitalmarked å investere sammenliknet med vind. For eksempel at det er enklere for privatpersoner å investere.

– Selv om energiselskaper ikke får økonomien til å gå opp i sol, så kan privatpersoner få det til å gå opp, sier han.

Han tror også det vil skje mye med bygningsintegrerte solceller frem mot 2040, som Bloomberg ikke nødvendigvis har fanget opp.

– Selv i Norge, så kommer vannkraften til å møte konkurranse fra sol på pris, mener han og viser til utviklingen i Afrika og Asia som skjer nå.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå