Fornybar energi i Tyskland

Fornybar energi dekket sannsynligvis hele Tysklands kraftbehov for aller første gang

I noen timer.

Her ser du bare den fornybare energiproduksjonen og forbruket (den røde streken). 1. mai overstiger produksjonen akkurat over forbruket.
Her ser du bare den fornybare energiproduksjonen og forbruket (den røde streken). 1. mai overstiger produksjonen akkurat over forbruket. (Illustrasjon: SMARD)

I noen timer.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Sola skinte og vinden blåste hardt tirsdag 1. mai. I likhet med i Norge er det også en offentlig fridag i Tyskland. Dermed var kraftbehovet litt lavere enn både dagen før og dagen etter. 

Klokka 13.15 denne tirsdagen var kraftbalansen slik:

Den fornybare produksjonen var større enn forbruket 1. mai, dermed eksporterte Tyskland overskuddet sitt. Illustrasjon: SMARD
  • Diverse fornybare kilder (blant annet geotermisk energiproduksjon): 39 MWh
  • Solenergi: 4.716 MWh
  • Vindturbiner på land: 6.697 MWh
  • Vindturbinene til havs: 480 MWh
  • Vannkraft: 538 MWh
  • Biomasse: 1.076 MWh

Til sammen 13.546 MWh. Og samtidig var forbruket 13.349 MWh. Altså 197 megawattimer mer fornybar energiproduksjon enn strømforbruk. 

Situasjonen varte fram til kl 15.00, da kraften fra solenergien gikk inn i sin nedadgående kurve mot kvelden samtidig som kraftbehovet økte litt. 

Dette er den foreløpige oversikten til forvaltningsorganet Smard.de

– Kuvending uten sidestykke

– Dette er en revolusjon. Tyskland var kull og atomkraftland foran alle. De har gjort en kuvending uten sidestykke, sier kommunikasjonssjef Eirik Martiniussen i Greenpeace til TU.

Martiniussen har fulgt tysk energipolitikk i en årrekke. 

– Dette er bare en i en rekke gode nyheter fra Tyskland. Det har vært en økende fornybarandel over lengre tid nå, forteller han. 

Nære på 1. januar

Det har vært nære på flere ganger i 2018 og vi må ta forbehold om at dette er foreløbige gjennomsnittstall. Det nærmeste vi har kommet tidligere var kanskje kl 06.00 1. januar. Da dekket vindkraften 85 prosent av strømforbruket alene. Men da var også strømbehovet latterlig lavt. 

Desverre er forbruk og produksjonen i Tyskland skjult i en tåke av foreløbige tall og estimater

Prosentandelen fornybar energi leverte av strømforbruket i Tyskland i for hver måned i 2017 (se tallet over hver søyle). Illustrasjon: Interesseorgansisasjonen for energi- og vannkraftsindustrien i Tyskland (bdew).

Det er fem år siden man for første gang klarte å dekke halvparten av strømforbruket med fornybar kraftproduksjon. Og fjorårets dokumenterte rekord ble satt 30. april da de fornybare energikildene dekket 90 prosent av landets kraftbehov.  

Har kostet

Tyskland har som mål at fornybarandelen av strømforbruket skal være 35 prosent i 2020, 50 prosent i 2030, 65 prosent i 2040 og 80 prosent i 2050. 

Den tyske ministeren for økonomi og energi tvitra: 

(At det var 100% fornybar elektrisitet i dag er kjempebra! Nå må vi fokusere på  transmisjonskabler slik at strømmen kan flyte.) 

Og selv om Martiniussen poengterer hvilken prestasjon det er det Tyskland nå har gjennomført så er det heller ingen tvil om at det har kostet. 

Favoriserer ny teknologi

– Det må understrekes at dette har kostet mye penger. Samfunnet som helhet har satset for å skape et marked som nå i større grad går av seg selv, sier han. 

Subsidiene i Tyskland er utformet helt annerledes enn elsertifikatene vi har i Norge. Tyskerne har valgt en innmatingstariff og Martiniussen mener dette gir et helt annet resultat enn vi har sett her hjemme. 

– Mens innretningen i Norge premierer de billigste løsningene, som da blir småkraftverk, så er det i Tyskland en større støtte til nyskapende strømproduksjon. Slik favoriserer man i større grad ny teknologi. 

Støtter småkraftverk i Norge - havvind i Tyskland

I 2017 ble det utstedt grønne sertifikater for til sammen 7.057 GWh i Norge, av dette var hele 6.361 GWh vannkraft. 

– Mens det i Norge er et flatt tillegg som gir de mest kostnadseffektive løsningene en fordel, så blir det nesten omvendt i Tyskland. Det er de mest umodne, den dyreste produksjonen som får mest støtte, påpeker Martiniussen. 

I Tyskland innstallerte man helt klart mest fornybar strøm i Europa i fjor. Hele 42 prosent av alle nye installasjoner ble gjort i landet. Av dette var 6.6 gigawatt alene vindkraft, noe som er over 2 gigawatt mer enn Storbritannia som kommer på andre plass. 

– Jeg er ikke sikker på at folk vet hvor stort det er og hvor mye Europa «lener seg på» vinkraft i kraftmiksen, sa Jørgen Willoch i den norske vindkraftforeningen, Norwea, til TU da tallene ble kjent. 

– Innmatningstøtten i Tyskland har blitt en driver for ny teknologi. Det har gjort at de har en rekordstor andel av havvind og solenergi. 

Fra naiv og urealistisk til nær virkelighet

– Da målet om en fullfornybar strømproduksjon først ble lansert av Gerhard Schröder etter at De Grønne kom inn i regjeringen ble det nok først sett på som et idealistisk mål, nesten en litt naiv forestilling, mener Martiniussen. 

Da Gerhard Schröder i 2002 ble kansler, for en regjering bestående av Sosialdemokrater og De grønne, besluttet man å stenge atomkraften innen 2021. Siden har målet blitt flyttet på. Men den første reaktoren ble stengt ned i 2003. Som man kan se av den totalt endringen i årlige kilowattimer til høyre i diagrammet under så er det ingen tvil om hvor Tyskland er på vei. 

Utviklingen siden 2003. Illustrasjon: Energytransitions.org (CC-by-sa)

– Siden da har man både hatt gode utredninger som viser at dette ikke bare er realistisk, men fullt ut mulig, har det også blitt en tverrpolitisk enighet om dette i Tyskland. 

Det er fortsatt debatt, men de kritiske røstene får ikke samme gjennomslag som i Norge. 

– Selv om det noen fraksjoner i noen partier som er mot satsingen og det finnes noen kritiske røster i samfunnsdebatten, særlig da en del samfunnsøkonomer som mener at det sløsing med penger, så er det en svært stor oppslutning om dette målet i den tyske befolkningen. 

Martiniussen mener det henger sammen med den generelle støtten til miljøssaken blant befolkningen i Tyskland. 

– Det er stort eierskap til målet, nesten en slags dugnadsånd, der man føler at landet her gjør noe viktig, at de går foran og viser vei. 

– Fornybart er like stor som oljå

Folk mister jobben i kull og får jobb i sol.

Bjørn Thorud Multiconsult. 

Den store satsingen har også ført til framveksten av en ny industri.

– Nå har fornybarindustrien i Tyskland like mange ansatte som oljeindustrien har i Norge. De er blitt en maktfaktor, med fagforeninger, og økonomiske interesser på en helt annen måte enn de var for ti år siden. Dermed blir det en helt annen dynamikk i debatten også. 

Nå er det to hovedutfordringer for Tyskland videre og de henger sammen. Den første er utslippene. 

– Siden 1990 har de tyske klimagassutslippene blitt kraftig redusert. Man forklarer dette gjerne med avindustrialiseringen av Øst-Europa, men det er bare en del av historien. Den økte fornybare kraftproduksjonen har også bidratt til denne reduksjonen, påpeker han. 

Men nå kreves det sterkere lut for å holde utviklingen på samme kurs. Og da kommer vi til den andre delen av utfordringen, nemlig pisken. 

– Tyskland startet med gulroten, nå når de har fått opp den fornybare kraftproduksjonen så eksporterer de stadig mer kullkraft, så når skal de finne fram pisken og begynne å stenge ned kullkraftverkene? spør Martiniussen.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå