ELLINGSØY: Tungstartede skipsmotorer fikk i 1938 Ole Sperre til å utvikle en manuell kompressor til å lage trykkluft. Med et skikkelig luftspark, ble dieselmotoren startet.
Nå har bedriften med 90 ansatte på Ellingsøy utenfor Ålesund byttet ut manuell kraft med elektromotor og erobret ca. 20 prosent av markedet for kompressorer til shippingmarkedet og for store dieselkraftverk.
For offshorefartøy, som i stor grad bygges i Norge eller med norske tegninger i Asia og Brasil, er markedsandelen 70–80 prosent.
Les også: Nullutslippsfergen får ny klimapris
Krevende kunder
– For oss gjelder det å dekke hele verdensmarkedet. Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra rederier. Vi blir nesten litt bortskjemt, men vi må likevel hele tida forbedre produktene, sier administrerende direktør Ole Nustad.
Siste skudd på stammen er det Sperre kaller X-kompressorer og ifølge Nustad utviklet i tett samarbeid med krevende kunder. Den har færre bevegelige deler og skal være 10 prosent mer energieffektiv.
Kompressorene brukes til å produsere trykkluft med ulikt trykk til alle skipets systemer – fra arbeidsluft til startluft og nødsystemer.
Les også: Se hva som har skjedd med elbilene på seks år
Robot og automatisering
Konkurransen er beinhard, og det store markedet betyr volumproduksjon. Det er ikke de beste forutsetninger i høykostlandet Norge. Det lukter utflagging.
– Det er ikke aktuelt. Vi automatiserer så mye som mulig og ser etter muligheter for knipe inn produksjonsforbedringer. Flest mulig standardkomponenter som kan brukes i de 23 modellene, både luft- og vannkjølte, gjør det mulig å automatisere mye, sier Nustad.
Sperre Industri har strømlinjeformet alt fra varemottak, varelager, produksjon, montasje og mellomlager før utsendelse.
– Vi har helautomatisk lager og robotceller som kan jobbe i 72 timer før vi må fylle med råvarer, sier Nustad.
Les også: Dette skipet skal gå på naturgass
Kapital på lagerhyller
Sperre produserer til lager og gjør kundespesifikke tilpassinger, fra farger til kabler og koblinger, etter at bestillingen er mottatt.
Familiebedriften Sperre Industri sitter med et stort lager av reservedeler. Årsaken er sen servicegaranti om at reservedeler skal være hos kunden inne 48 timer, uansett hvor i verden.
Den garantien ble innført da Vigra flyplass åpnet utenfor Ålesund i 1957 og gjorde det mulig å sende reservedeler av gårde flere ganger om dagen. Så langt Nustad vet, er garantien holdt.
– 48-timersregelen, den skal vi holde, uansett. Vi har alle deler på lager og noen nøddeler distribuert til våre kontorer i Rotterdam, Singapore og Shanghai, sier Nustad, som ser fordelen av å ha en familie på eiersiden. De tenker langsiktig.
– Fra et finansståsted er det ikke heldig å ha så stor lagerbeholdning. Det er store verdier bundet opp der. Men det er veldig viktig for våre kunder og vårt kundeforhold. Vi skal levere kvalitet og vi skal holde leveringsgarantien på reservedeler. Det er det vi tjener på i lengden, sier Nustad.
Les også: Slik kan skip seile lydløst i Arktis
Kjøpte patent for å kjøle bedre
Uten kjøling skjærer kompressorene seg. Siden 1970 har Sperre Industri derfor levert rørkjølere som del av en pakke; kompressor med vannkjøling. Kjølingen kan også dekke andre kjølebehov på skip.
Men det er ikke vanskelig å se at det er svakheter ved konstruksjonen.
De er vanskelige og tidkrevende å rengjøre, de er ikke fleksible. Det er tilpasset det aktuelle behov skipet hadde ved installasjon.
For tre år siden skilte Sperre Industri ut kjølerteknologien i et eget selskap, Sperre Coolers.
Les også: Maritim industri ut mot regjeringens forskningspolitikk
Pakker som gror igjen
Kjølere går på ferskvann ettersom man ikke kan ha sjøvann inn i kompressorer eller annet maskineri. Men sjøvann brukes til å kjøle ferskvannet.
Inne i kjølerne gror det derfor igjen med alt som ikke filtreres bort. men blir med sjøvannet inn i kjøleren. Etter hvert gror det igjen og må demonteres og vaskes. Rørkjølere og en del andre kjøletyper er vanskelige og tidkrevende å rengjøre.
Sperre ville lage en ny og bedre type platekjøler. Derfor kjøpte selskapet maritime rettigheter til et eksisterende patent på «pleat» cooler – dvs. en form for brettet (pleat= brette) platekjøler.
Nå har Sperre Coolers videreutviklet og satt dette sammen på en måte som gjør kjølesystemet svært mye enklere å vedlikeholde.
Utgangspunktet er en titanplate på 6 m² med spesielt mønster som brettes sammen i en maskin hos Sperre.
Måten kjøleren er satt sammen på, gjør at det er behov for bare én pakning per element som tilsvarer om lag 15 tradisjonelle plater. I konvensjonelle platekjølere er det pakning mellom hvert element.
Les også: Så mye bedre er de nye redningshelikoptrene
For varme farvann
Administrerende direktør Rune Myklebust i Sperre Coolers sier at selskapet fortsatt skal lage rørkjølere, men at han regner med at Pleat-coolers vil ta mer og mer av markedet.
- De er så mye enklere å vedlikeholde og vaske. Du kan rengjøre uten å demontere hele kjøleren, sier Myklebust.
Intervall for rengjøring er avhengig av hvilke typer vann skipet seiler i. I havner og områder med varmt og stillestående vann med mye groing, kan det være behov en gang i uka. I nordlige farvann kan det være nok med en til to ganger i året.
– Det er et altså et produkt som passer godt der det er mye problemer med groing, sier Myklebust.
Pleat-cooler- anlegg koster fra 20.000 til 200.00 kroner, avhengig av størrelse.
Les også: Optimistene tror på byggestart for skipstunnelen på Stad i 2018
Rack i bunnen
Men Sperre Coolers har samtidig jobbet mye med utvikling av et mye større kjølesystem, som kan dekke alle kjølebehov om bord i større fartøy. Prislappen her er fra ca. 2 til 5 millioner kroner per anlegg.
– Vi har samarbeidet tett med Vard Design og benyttet vår erfaring fra rørkjølere og utviklet et «rack-system» som kan installeres i skott i dobbeltbunnen i skip, sier Myklebust.
Første leveranse ble gjort til en stor ankerhåndterer for DOF, bygget av Vard.
– Med 30.000 hk og til tider full effektbruk, er kjølebehovet enormt, sier Myklebust.
Les også: Nå har automatiseringsfolket innsett at mennesket fortsatt er viktigst
Ledig plass
Rack-cooleren bygges inn i skipets tilgjengelige plass mellom ytterhud og toptank, der det likevel er beregnet å være ballastvann. Som regel har skipene fire ulike kjølesystemer, men Rack cooler vil ha kapasitet til å dekke alt kjølebehov, og dermed spare mye plass i maskinrommet.
– Anlegget kan også bygges ut ved behov, og de kan leveres som enten serielle eller parallelle. Det kan være lurt å designe med mulighet for overskuddskapasitet. Mange skip bygges om og får mer utstyr, som for eksempel stor offshorekran, som også skal ha kjøling, sier Myklebust.
Sperre Cooler samarbeider med resten av Sperre Industri, men har ikke automatisert noe særlig av produksjonene ennå.
– Vi må finne mer ut av hva som er smartest og best produksjonsmåte og så se på automatiseringsløsninger. Vi må opp i et visst volum før det lønner seg, sier Myklebust.
Han tror at det blir et økende krav til energieffektivisering om bord og at det da vil være aktuelt å se på utnyttelse av spillvarmen fra kjøleanleggene.
Les også:
Er dette den stiligste flygende bilen som er laget?
Norsk robot får internasjonal pris
Fra nyttår får mange skip strengere drivstoffkrav. Bransjen frykter motortrøbbel
