Forenklet: Ergonomi og forenkling av skjermbilder og handler skal gjøre det enklere for offiserene på brua til å gjøre de rette ting og ikke bli forstyrret av unødvendig informasjon på Unified Bridge fra Rolls-Royce'. (Bilde: Rolls-Royce)
Design: Ulstein Bridge Vision er utviklet for å forenkle skipsbroer. (Bilde: Ulstein)
Infografikk: Komplekse systemer og mye informasjon er en utfordring. Ulstein Bridge Vision har fått hjelp av industri-, grafiske- og interaksjonsdesignere ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) til å gjøre det lettere å få fram nødvendig informajon for kaptein og navigatør. (Bilde: Ulstein)

BESLUTNINGSSTØTTE

Nå har automatiseringsfolket innsett at mennesket fortsatt er viktigst

–  Mennesket skal "tilbake i loopen".

Norsk forening for automatisering (NFA) trengte ikke lang betenkningstid på å bestemme seg da forslaget til en ny konferanse dukket opp: Beslutningsstøtte.

Temaet menneske/maskin er stadig framme i diskusjonen når vi snakker om mer og mer automatisering. Systemer blir mer og mer komplekse, men vi må ikke glemme menneskene oppe i dette. Interessen for en egen konferanse har vist seg overraskende bra, sier administrerende direktør Lars Annfinn Ekornsæter til Teknisk Ukeblad.

I loopen

Initiativtaker var Thor Hukkelås, som jobber i avdelingen for forretningsutvikling i Kongsberg Maritime.

Han er en ivrig talsmann for å få mennesker tilbake i «loopen» - eller å gjenvinne kontrollen over «maskinene».

Derfor brenner jeg for å utvikle systemer som tar menneskets rolle og handlingsmønster på større alvor.  Jeg ønsker at vi  skal vri fokus over fra å utvikle systemer på teknologiens premisser over til på menneskets premisser, eller uttrykt på en annen måte: «Maskiner skal arbeide, mennesker skal tenke». Mennesket må komme “tilbake i loopen”, sier Hukkelås.

Uansett hvor avanserte systemer og maskiner vi utvikler, kommer automatikken til å feile før eller siden. 

–  Det viktige er da å få mennesket til å reagere og handle korrekt, basert på den informasjonen operatøren får. Han eller hun må få hjelp til å fatte riktig beslutning, sier Hukkelås.

Les også: Borregaard satser på at trær kan erstatte olje i kosmetikk og vaskemiddel

Proaktiv vs. reaktiv

Hans mantra er å forenkle og å fjerne all unødig funksjonalitet som etter hvert blir implementert i mange systemer, deriblant på skipsbroer.

–  Vi må la datamaskinene sette sammen informasjon fra skogen av sensorer og informasjonskilder og til å presentere situasjonsbildet for operatørene på en enkel, oversiktlig og intuitiv måte, sier Hukkelås.

Hun bruker et eksempel fra dagens alarmsystemer. Alarmer varsler at noe allerede har skjedd – at feil har oppstått.

Vi bør heller lage systemer som hindrer at feil oppstår og utvikler seg til en krise. Med andre ord å gå fra reaktive til proaktive alarmer.

ARMLENGDE: Thor Hukkelås ledet utviklingen av K-Master. Fiosofien er at 20 prosent av funksjonene som brukes 80 prosent av tida, skal være innen rekkevidde i stolen.
Kontroll: Thor Hukkelås i Kongsberg Maritime er ivrig tilhenger av enklere systemer som gir mennesket hjelp til å ta riktige beslutninger og dermed ha bedre kontroll. Tore Stensvold

Information overkill

Dersom det oppstår en feil om bord i et skip, vil det mest sannsynlig medføre svikt i andre deler av skipets systemer og utløse ikke bare en alarm, men en hel drøss. Det blir ikke bare «information overload», men «information overkill».

Problemet for mennesket med ansvaret blir å plukke ut riktig alarm og handle ut fra den ene, og ikke de 20-40 andre som blinker på skjermen og i verste fall uler i kontrollrommet eller på brua.

For at en operatør skal kunne ta riktige avgjørelser må han eller hun ha fullstendig situasjonsforståelse, eller som det heter på engelsk: Situation awareness.

Ifølge Hukkelås oppnår operatøren som regel det ved hjelp av tre forhold:

  • Operatøren må kunne fornemme eller forutse hva som kan skje
  • Ha en forståelse av nåværende situasjon
  • Vite hva som må gjøres for å opprettholde kontrollen eller hvilke grep som må gjøres for å gjenvinne kontrollen

–  Vi må jobbe tverrfaglig og benytte kompetanse fra andre virksomhetsområder – både innen design og konseptutvikling, sier Hukkelås, og tror at erfaringer fra bilindustrien og luftfarten kan komme den maritime industrien til nytte.

Ekornsæter trekker også fram det tverrfaglige perspektivet og et uvanlig fagfelt for automatiseringsguruer.

Les også: Hydro gjemmer high-tech-fabrikk i 60 år gammelt bygg

Administrerende direktør Lars Annfinn Ekornsæter i Norske forening for automatisering (NFA).

Psykologi

–  Vi er ikke kjent for å ta med psykologer på konferanse, men skal vi se menneskene og maskiner og automatikk i sammenheng, trenger vi også innsikt i menneskesinnet. Selv om vi automatiserer aldri så mye, kommer vi ikke utenom mennesker, poengterer han.

NFA-sjefen er gledelig overraket over at den nye konferansen en uke før start allerede har rundt 70 påmeldte.

Bredt spekter

–  Det viser at problemstillingene føles relevant for svært mange, sier han.

Konferansen med det korte navnet «Beslutningsstøtte» arrangeres i Trondheim 5. og 6. november.

Ifølge Ekornsæter var det ikke vanskelig å få tak i gode foredragsholdere, som kommer blant annet fra NTNU, DNV GL, Safetec, FFI, FMC, Avinor, Kongsberg Gruppen, Sintef, Statoil og en tidligere sjefsflyver i SAS.

Dette er noen av temaene:

  • Hvordan redusere kompleksiteten og unngå «information overload»
  • Hvordan designe for optimal situasjonsforståelse og beslutningsstøtte
  • Hvordan støtte korrekte menneskelige beslutninger
  • Hvordan sørge for god og tilpasset opplæring

Les også:

Slik kan 3D-printing endre industrien for alltid

Norsk robot får internasjonal pris

Forskere mener grafén vil bli et overlegent smøremiddel