DEBATT: Ulønnsomme vegprosjekter

Tiden din er verdt dobbelt så mye som du selv tror

Hvordan vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet av vegprosjekter? Basert på hva folk sier at de vil gjøre, eller hva de faktisk gjør? Tilnærmingen kan gi helt ulike resultater!

Det har vært en stor debatt i Midt-Norge rundt den samfunnsøkonomiske nytten til nye motorveier. Bildet viser Atlanterhavsveien på Averøya på Nordmøre.
Det har vært en stor debatt i Midt-Norge rundt den samfunnsøkonomiske nytten til nye motorveier. Bildet viser Atlanterhavsveien på Averøya på Nordmøre. (Foto: Matt Lamers/Unsplash (fritt verk))

Hvordan vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet av vegprosjekter? Basert på hva folk sier at de vil gjøre, eller hva de faktisk gjør? Tilnærmingen kan gi helt ulike resultater!

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Det er ofte stor debatt rundt den samfunnsøkonomiske nytten av nye vegprosjekter. Vår forskning kan tyde på at de nye veiene kan være langt mer lønnsomme enn hva man har trodd så langt.

«Ja, tenke det, ønske det, ville det med, – men gjøre det? Nei, det skjønner jeg ikke.» Dette skrev Ibsen om Peer Gynt. Nyere forskning tyder på at mange er som Peer, i hvert fall når det gjelder hvor mye vi synes tiden er verdt når vi kjører bil.

Vi kan undersøke hva folk tenker, ønsker, vil, men hvis vi ser på hva folk gjør, får vi andre resultater. Da ser det ut til at tiden vår er dobbelt så mye verdt. Denne forskjellen i verdien av tid har stor betydning for samfunnsnytten – for eksempel for nye motorveger.

Hvordan tallfeste verdien av spart tid? 

Verdien av spart reisetid er den viktigste faktor for samfunnsnytten av et transportprosjekt. Hvor mye folk synes reisetiden deres er verdt kan, litt forenklet, undersøkes på to måter. Man kan spørre hypotetiske spørsmål: Vil du velge en rask vei hvor du må betale bompenger eller en tregere vei som er gratis? En annen innfallsvinkel er å se på hva folk gjør.

Til nå har de fleste studier vært basert på hva folk sier de gjør, og samfunnsøkonomisk lønnsomhet av vegprosjekter er basert på spørretilnærmingen. Fordelen med hypotetiske spørsmål er at forskeren har god kontroll over situasjonen og kan håndtere dette som et eksperiment. I tillegg kan en se på alternativer som ikke finnes i dag, som selvkjørende biler. Dersom folk gjør det de sier de skal gjøre, burde begge fremgangsmåtene gi noenlunde like svar.

Nyere forskning tyder på at en får vesentlig lavere verdi av reisetid hvis en spør folk enn hvis man ser på det de gjør. I tillegg er det fare for at de svarer taktisk på spørsmålene. Dette kan være fordi de vil markere at de er motstandere av bompenger eller fordi de svarer det de tror er politisk korrekt.

Mer verdt enn de sier

Alternativet er å se på hva folk gjør. Dette er krevende, men en nylig studie fra Møreforsking (Rapport nr. 2004) viser at det er mulig. Denne studien tyder på at verdsetting av tid er en del høyere enn det de typiske spørremetodene finner. Resultatet tyder faktisk på at folk verdsetter tiden sin dobbelt så høyt som de sier de gjør.

Høyere tidsverdi betyr høyere estimert nytte av vegprosjekter. Dette gjelder spesielt prosjekter på strekninger med mye arbeidsreiser. Grunnen er, som nevnt, at verdien av spart reisetid (sparte timer ganget med verdien av en time) har mye å si i slike analyser. Alt annet likt er altså gevinsten for trafikanter dobbelt så høy som tidligere beregninger har vist.

Lignende problemstillinger for verdiestimater får vi også i andre situasjoner. For eksempel kan det være aktuelt å se på folks betalingsvillighet for natur. Dette er aktuelt i forbindelse med hvordan en skal vurdere konsekvensene av å bygge vei i naturskjønne omgivelser. Her vil vi kunne forvente ulike verdsettinger avhengig om en registrerer på hva folk sier eller hva de gjør.

Ikke eksakt vitenskap 

Vi kan aldri sette to streker under svaret på hva som er riktig verdi av reisetid. Samfunnsøkonomiske analyser vil alltid inneholde en grad av usikkerhet. Resultatene fra slike analyser er likevel en nyttig pekepinn som kan gi mer hold til vurderingene av mulige vegprosjekter.

Eivind Tveter, forskningsleder, transportøkonomi, Møreforsking Foto: Møreforsking

Hvor mye spart tid er verdt, er en av flere usikre faktorer. Andre kan være hvor lenge man vil ha nytte av en ny infrastruktur. Ser vi tiår fremover, er både verdien av tid og levetid på prosjekter høyst usikre. Teknologisk utvikling vil kunne komme til et veiskille der tradisjonelle fysiske veier ikke lengre trengs.

Men holder vi fokuset her og nå, ser det ut til at samfunnsøkonomiske analyser undervurderer den kortsiktige gevinsten av nye prosjekter. Det er altså ikke bare Peer Gynt som har problemer med å gjøre det han tenker, ønsker eller vil. Dette gjelder også for hvordan vi tenker rundt betalingsviljen for redusert reisetid til og fra jobb.

Innlegget ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin 9/2020.

Les også

Kommentarer (33)

Kommentarer (33)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå