Profil: John-Mikal Størdal

– Teknologiforspranget Vesten har hatt er nå kraftig redusert

FFI-sjef John-Mikal Størdal mener vi må ta i bruk ny teknologi og jobbe på andre måter.

AIS overvåker nå skipstrafikk over hele verden, et eksempel på teknologiutvikling hos FFI. – Grovt forenklet vil jeg si at teknologien kan bety gradvis forbedring som en oppgradering på mobilen. Men noen teknologisteg snut opp-ned på på tidligere utvikling, slik for eksempel presisjonsstyrte våpen gjorde, sier John-Mikal Størdal.
AIS overvåker nå skipstrafikk over hele verden, et eksempel på teknologiutvikling hos FFI. – Grovt forenklet vil jeg si at teknologien kan bety gradvis forbedring som en oppgradering på mobilen. Men noen teknologisteg snut opp-ned på på tidligere utvikling, slik for eksempel presisjonsstyrte våpen gjorde, sier John-Mikal Størdal. (Foto: Sverre Christian Jarild)

FFI-sjef John-Mikal Størdal mener vi må ta i bruk ny teknologi og jobbe på andre måter.

Den største Nato-øvelsen i Norge siden den kalde krigen er avsluttet. Den skapte ikke bare debatt om forsvarsmaktens relasjon til Russland, men var også en flere uker lang oppvisning i avansert teknologi.

En delegasjon av ingeniører og forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) demonstrerte et baseforsvarskonsept for et hundretalls generaler og diplomater. Applausen runget.

– Dette eksperimentet er helt i tråd med vår visjon og strategi. Her er vi i felt og tester ut teknologiske løsninger sammen soldater og industri, sa FFI-direktør John-Mikal Størdal.

Alt var bare fryd og gammen.

Helt fram til natt til torsdag 8. november da fregatten KNM Helge Ingstad smalt inn i oljetankeren TS Sola. Ulykken som ikke skulle skje og som vil få oppmerksomhet helt fram til granskingen avsluttes om noen måneder.

For Størdal som har forsket på navigasjonssystemer for ubåtene i Ula-klassen, var dette også et sjokk.

– Hvordan kan dette skje med et av verdens mest avanserte fartøy, spør vi.

Størdal nøler. Ser ned i bordet. Sier at han har tenkt mye på dette, men ikke vil spekulere i årsaksforhold.

Jeg må nøye meg med det svaret. Vi sitter riktignok i et møterom som er merket «ugradert», men her – på FFIs område på Kjeller – får vi ikke bevege oss en meter uten at vi følges av en sikkerhetsklarert ansatt. Et bankkort med bilde er ikke godt nok som identifikasjon, bare førerkort eller pass.

Liverpool-supporter

– Jeg skulle bli fotballspiller, sier John-Mikal Størdal da han presis på sekundet kommer til vårt møte. Men han ble administrerende direktør for FFI. Nå går han løs på sin andre seksårs-periode som sjef for rundt 700 ansatte hvorav cirka 500 driver med forskning.

John-Mikal Størdal 

Alder: 53 år

Familie: Gift med Mona og har barna Håkon(23), Eirik(21) og Embla(19).

Bor: Bærum

Karriere: 2012: Administrerende direktør FFI

2009-2012: Stabssjef ved FFI

2004-2009: Avdelingssjef Maritime systemer, FFI

2001-2003: Forskningssjef, Avdeling for elektronikk, FFI

2000-2001: Studie- og forskningsopphold ved MIT, USA

1989-1990 og 1992-2000: Forsker, Avdeling for elektronikk, FFI

1991-1992: Masterstudium ved MIT, USA

1984-1988: Sivilingeniør teknisk kybernetikk, NTH

Direktøren er såpass engasjert i fotball at han går rundt med en supporter-topplue for Liverpool. Han har en Brann-lue også, men siden Eliteserien er ferdigspilt og Brann klarte en tredjeplass, er det Liverpool som gjelder gjennom vinteren.

Født og oppvokst i Jondalen var veien til å bli profesjonell fotballspiller en uoppnåelig drøm. Det vanlige på den tida var å gå rett ut i praktisk arbeid etter folkeskolen. Men i andre klasse på gymnaset kom Størdal over en kortfattet utgave av «Vitenskapens historie». Den lille boka fikk stor påvirkning.

– Jeg oppdaget teknologiens betydning for samfunnsutviklingen og fikk kjøpt meg en ZX Spektrum datamaskin, som den gang var hovedkonkurrenten til mer kjente Commodore 64. Jeg var en autodidakt, men lærte meg å programmere noen enkle grafer.

Størdal mente det ville være helt fantastisk om han kunne leve av noe som var så morsomt og begynte på datalinja ved NTH. Og da han kunne velge kybernetikk som fag etter det andre året, var det midt i kjernen av det han ønsket å fordype seg i.

Størdals valg av utdanning var neppe upåvirket av foreldrene. Faren var offiser i handelsflåten med spesialkompetanse innen navigasjon. Moren hadde tatt gymnaset og var spesielt interessert i matematikk. 

En viktig lærdom om hvorfor måneferden lyktes i 1969 var at presidenten selv hadde initiert målsettingen og at alle dro i samme retning.

DP-avhandling 

Det var derfor neppe tilfeldig at Størdal endte opp med å skrive sin diplomoppgave om dynamisk posisjonering i form av programvare til et Kalman-filter for Simrad Albatross som senere ble til Kongsberg Maritime. Han fikk sitte på Kongsberg i denne perioden siden hans veileder var ansatt i Simrad.

– Jeg hadde hørt om FFI på en bedriftspresentasjon og siden jeg ikke hadde vært i militæret, søkte jeg meg dit som såkalt «vernepliktig forsker» etter rekruttskolen. Det var i lang tid en viktig rekrutteringskanal for FFI, men denne ordningen finnes dessverre ikke lenger. Vi har prøvd å få etablert ordningen på nytt, men ikke lyktes.

– Hvorfor ikke?

– Det har nok sammenheng med at man ønsker å få kullene til å gjøre verneplikt før de begynner på studier. De fleste som har fullført utdanning, slipper militærtjeneste. I dag er det bare cirka 10 prosent av årskullene som kommer inn til førstegangstjeneste.

Størdal ble ikke lenge på FFI i første omgang. Etter verneplikten og fast ansettelse fikk han jobbe med missil-teknologi, men måtte si opp stillingen da han søkte og fikk innvilget et Fulbright-stipend ved Massachusetts Institute of Technology(MIT). Der tok han en mastergrad i aeronautics og astranoutics.

– Jeg opplever økende interesse for Forsvaret i offentligheten. Rekrutteringen til FFI er også veldig god, sier John-Mikal Størdal. Foto: Sverre Christian Jarild

– Det var utrolig interessant. Ikke bare selve studiet, men fordi vi ble undervist av folk som hadde vært med på Apollo-programmet og kunne fortelle mange anekdoter. En viktig lærdom om hvorfor måneferden lyktes i 1969 var at presidenten selv hadde initiert målsettingen og at alle dro i samme retning. Litt i motsetning til hva som skjedde med den internasjonale romstasjonen da alle måtte forholde seg til et 10 siders dokument for å sette det litt på spissen.

Viktig å satse stort 

Størdal refererer til en britisk professor som mener USA aldri ville fått noe Silicon Valley uten den kraftige satsingen på romfart og forsvar på 60-tallet.

Han mener historien bak de industrielle miljøene på Kongsberg og Raufoss er en slags parallell i den forstand at de aldri ville fått den veksten i sivilt næringsliv om det ikke var for grunnlaget som ble lagt med produksjon av våpen og ammunisjon til Forsvaret. De tok steget fra mekanisk industri til høyteknologi gjennom blant annet våpensystemene Terne og Pingvin. Utviklingen har fortsatt med Nytt SjømålsMissil (NSM).

Men etter halvannet år ved MIT åpnet dørene seg igjen for Størdal på FFI. Da begynte han å jobbe med undervannsteknologi knyttet til de nye ubåtene i Ula-klassen, som ble ferdige på begynnelsen av 1990-tallet og som fortsatt gjør jobben inntil de nye tyske 212A-ubåtene kommer fra 2026.

– Utgangspunktet for et nytt system for kampledelse som ble utviklet av FFI i samarbeid med Kongsberg og Sjøforsvaret. Dette dreier seg om et avansert sensorbasert system med signaler til en sentral «hjerne» som gir grunnlag for beslutninger hos de som skal gi ordrer. Vår oppgave var å teste og evaluere ytelsene i systemet, men det gledelige er jo at dette er blitt en eksportsuksess. Både Tyskland og Italia har kjøpt samme system.

Om det er noe som kjennetegner Størdals lederskap, er det behovet for et tett samarbeid mellom FFI og industri. Men i den politiske debatten er man sjelden opptatt av hvilken effekt utvikling av produkter for Forsvaret har å si for industrivekst.

– Jeg mener dette er viktig. For eksempel henger etableringen av Norsk Data tett sammen med utviklingen av et nytt ildledningssystem for Hæren på 60-tallet, blant annet gjennom feltregnemaskinen NM 90.

Størdal er ingen mann av store ord. Lavmælt, men tydelig. Selv kunne han tenkt seg mer blest om FFIs rolle og virksomhet. Derfor har han nettopp ansatt en direktør for samfunnskontakt.

John-Mikal Størdal ved den autonome terrengbilen Olav. Den kan kjøres med tre kameraer. GPS og treghetssensor. Den har også lidar til å kartlegge omgivelsene og lage 3D-bilde. Olav ble brukt under Trident Juncture med en påmontert fjernstyrt våpenstasjon. Foto: Sverre Christian Jarild

Tysk samarbeid 

Et annet eksempel på FFIs viktige rolle for norsk industri er den nye avtalen med tyske forskningsinstitusjoner og tysk industri i fjor. Norge har aldri hatt et så tett samarbeid med Tyskland tidligere.

Med utgangspunkt i ubåt-avtalen skal FFI samarbeide med Tyskland om utvikling av våpensystemer og teknologi for å avdekke miner. Denne avtalen har allerede utløst interesse fra en rekke andre land.

17. september i høst fikk FFI et omfattende oppdrag fra Forsvarsdepartementet: Instituttet skal innen 4. februar neste år vurdere ulike konseptuelle retninger for videreutviklingen av Forsvaret som grunnlag til ny langtidsplan for Forsvaret. Et av målene for FFI-oppdraget er å vise mulighetene et eventuelt økt budsjett gir. I mandatet legges det til grunn at «utviklingen har gått i en mer alvorlig retning» for norsk sikkerhet.

– Står vi foran en ny kald krig om vi tar utgangspunkt i en mer skjerpet situasjon mellom USA og Russland?

– Det er ikke opp til meg å vurdere, men en generell trend er at Vesten skal være overlegne sine motstandere innen teknologi. For Norge går dette helt tilbake til hvorfor FFI ble opprettet. 9. april var jo nettopp et eksempel på at vi ikke var godt nok forberedt. Dette forspranget på teknologi som Vesten har hatt gjennom hele etterkrigstiden er nå kraftig redusert, sier Størdal.

Elektronikk og kommunikasjonsteknologi vil endre metodikken i Forsvaret.

Utfordring for Nato

Han mener avstanden i teknologisk styrke var størst under Gulfkrigen. I den konflikten ble både langtrekkende presisjonsstyrte missiler, nattsyn og GPS introdusert.

– Kina og Russland har de senere årene økt sine forsvarsbudsjetter betydelig med store satsinger på militær forskning og utvikling. Dette har resultert i militære kapasiteter som Vesten tidligere hadde monopol på.  Dette er en stor utfordring for hele Nato. Vi må ta i bruk ny teknologi og jobbe på andre måter. For eksempel vil bruk av F-35 påvirke hele Forsvaret. Vi må ikke bruke F-35 slik vi brukte F-16. Dette er noe helt nytt med banebrytende teknologi.

– På hvilken måte?

– Det er langt vanskeligere å oppdage fordi det har stealth-teknologi. De er utrustet med norskproduserte Joint Strike Missile (JSM) som med lang rekkevidde og stor presisjon kan identifisere og treffe et mål både på land og sjø. Flyet som har en pilot om bord kan også operere uten behov for samvirke med andre militære enheter.

Selv om Størdal mener Nato har et forsprang med F-35, har Russland og Kina allerede demonstrert avansert bruk av elektronisk krigføring. Derfor er cyber nå definert som et område på linje med land, sjø og luft i Nato. Spørsmålet er hva dette betyr i praksis når det gjelder ressurser.

– Et annet eksempel er droner. Hvordan skal vi beskytte oss mot droner når de kan ta stadig tyngre nyttelast? Tilgangen på avansert teknologi er en helt annen i dag enn under den kalde krigen da vi også hadde COCOM-regler som hindret eksport av teknologi til alle land i Warszawapakten.

– Hva slags konsekvenser får dette for Forsvaret?

En humørfylt forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen på besøk hos FFI der han ble tatt imot av styreleder Malin Stensønes og John-Mikal Størdal. Foto: Christian Tandberg

– Elektronikk og kommunikasjonsteknologi vil endre metodikken i Forsvaret. Vi må se på Forsvaret som et felles system, ikke som ulike våpengrener. Og mens en krig ble ført fra en felles plattform, vil vi nå oppleve krigføring på flere plattformer samtidig. Vi vil i økende grad ta i bruk autonome systemer og kunstig intelligens. Hvordan vi skal sammenstille dette til felles beslutninger i en konflikt, er en stor utfordring.

AIS som eksempel 

Størdal viser til hva som har skjedd med romforskningen. Ved siden av ham på møtebordet står en modell av den første AIS-satelitten (Automatic Identification System) i sin naturlige størrelse på 20x20x20 cm, bare seks kilo tung.

– Denne symboliserer det vi snakker om. Der vi tidligere var avhengig av satelitter fra andre, skyter vi nå opp våre egne. Systemene er blitt mer kompakte, billigere og har mangedoblet regnekraft, sier Størdal.

AIS-systemet overvåker skipstrafikk over hele verden, men militære fartøyer er ikke pliktige til å bruke det, slik vi dessverre fikk se konsekvensene av i Hjeltefjorden.

Opphavet til AIS kom fra en FFI-forsker som sto i lunsjkø hos den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Han snakket med noen andre forskere om hvor spennende det ville vært om man fikk montert en slik mottaker på Den internasjonale romstasjonen. Noen dager senere befant han seg i et møterom med 14 doktoringeniører som ville vite mer om denne ideen.

– Vi ville aldri klart å gjøre dette så raskt og billig om vi måtte forholdt oss til alle spesifikasjoner og krav som gjelder romfart og militær teknologi. Dette ble i utgangspunktet laget som et antikollisjonssystem, men vi ser at nytteverdien blir så mye større når signalene kan gå i polar bane med en omløpshastighet på 90 minutter.

– Hvor mye kostet systemet?

– Når vi har besøk av amerikanske admiraler, er det utviklingskostnadene de er mest imponert over. Med sivile komponenter fra billig mobilteknologi, oppskyting av to satelitter og oppbygging av det vi kaller et «mini-Houston» for å styre systemet, har dette samarbeidet mellom Kystverket, FFI og Norsk Romsenter kostet rundt regnet 50 millioner kroner, sier Størdal.

FFI spiller en sentral rolle for de store utviklingsprosjektene i et trekantsamarbeid med forsvar og industri. Det vil si utviklingen av NSM, JSM, Apex-ammunisjon, Hugin og nå sist Odin – et autonomt minerydderskip som kan bli en ny eksportsuksess når det er ferdig utviklet i 2027. Foreløpig har FFI utviklet en demonstrator som holder på å lære seg sjøvettreglene og som ble vist fram under «Trident Juncture».

Viktigere enn Rimfax

Størdal rangerer disse prosjektene over utviklingen av Rimfax – den norske georadaren som nå er sendt til Nasa klar for neste Mars-ferd i 2020. FFI vant dette oppdraget i konkurranse med 60 andre forskningsinstitusjoner.

– Det vil bli stadig viktigere for Forsvaret å ta ny sivil teknologi raskt i bruk. Et godt eksempel er Prox Dynamics. De var tre medarbeidere som kom til oss i 2009 med ideen om å lage minidroner. De brukte sivil leketøysteknologi for å utvikle et produkt i verdensklasse. Nå er de over hundre ansatte og solgt for over en milliard til amerikanske Flir Systems.

Størdal leder et ekspertutvalg for Samferdselsdepartementet der mandatet er å lage et underlag for autonome systemer i Nasjonal transportplan.

– Automasjonen for bil og buss vil øke gradvis. Det begynte jo med ABS-bremser, så fikk vi en glattkjøringsknapp og nå har de fleste biler adaptiv cruisekontroll. Jeg tør ikke vedde på at vi har selvkjørende biler innen ti år, men jeg er sikker på at vi har kommet langt. Dette dreier seg om vaner og nøkkelen er at du får tillit til støttesystemene. Tenk bare på hvor skeptiske mange var da heisførerne forsvant. Nå er det ingen som lenger tenker på det, sier Størdal som har prøvd den selvkjørende bussen som Nobina bruker på Fornebu.

– Den gikk ikke fort, men det var gøy. Jeg tror vi kommer til å oppleve at bilene vil «snakke»  sammen og at dette vil revolusjonere trafikken. Bilen foran din vil gi beskjed om at den skal gjøre en sving eller stoppe og det kommer til å bli sikrere enn dagens trafikkbilde hvor vi er avhengige av sjåførenes oppmerksomhet. Skal vi nå visjonen om null drepte i trafikken, er dette veien å gå. Om noen år tenker jeg at vi vil se med skrekk tilbake på den tida da det var mennesker som styrte kjøretøy og båter.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå