Urinal.
Urinal. (Bilde: Deyan Georgiev)

Ingeniørfag og kjønnsforskjeller

Studium hevder gutter blir ingeniører fordi de tisser stående

Vi vet at folk vil le av oss, men budskapet er seriøst, sier forskerne.

  • Karriere

Gutter har, i motsetning til jenter, mange timers erfaring med prosjektil-bevegelser. Og her kan det skjule seg en kjønnsforskjell som utgjør en solid hemsko når skoleelever skal lære om energi og moment, hevder noen universitetslektorer.

Hemmeligheten bak overvekten av XY-kromosompersoner på fysikk- og ingeniørfag skyldes muligvis ikke hjerneforskjeller mellom menn og kvinner.

Forskjellen kan snarere finnes lengre ned på kroppen.

Skjult årsak

For er du et hankjønn, har du tilsynelatende en fordel som gjør at du har lettere for å forstå de grunnleggende begrepene innen fysikk – kraft, energi og bevegelse.

Denne fordelen favoriseres ytterligere av at de innledende eksemplene i skolebøkene i fysikk tar for seg øvelser som handler om bevegelsen av raketter, kanoner og fotballer.

Denne kjønnsforskyvningen kan være en skjult årsak til at langt færre kvinner enn menn senere velger å søke seg til tekniske og naturvitenskapelige utdannelser som fysikk og ingeniørfag.

Dette påpeker tre australske forskere i et studium publisert i det britiske tidsskriftet tes, som anses å være et av de ledende innen pedagogikk i undervisningen.

Kort sagt: Siden gutter og menn tisser stående (og ofte prøver å skrive, tegne eller treffe mål med strålen) lærer de automatisk om projektive bevegelser.

Denne kunnskapen gjør at de innledende øvelsene i teknikk og fysikk i skolen er lettere å forstå og føles mer velkjente for dem; fordi disse skoleøvelsene som oftest tar utgangspunkt i bevegelsen til raketter eller kanoner for å forklare elevene om kraft, energi og moment.

Fortell heller om energilagring

Men disse eksemplene og områdene er altså angivelig vanskeligere å forholde seg til for jenter. Dermed kommer de skjevt ut fra starten når de skal lære om fysikk og teknikk. Men den innledende undervisningen som benytter prosjektile bevegelser bør ikke fjernes fra skolebøkene, men heller introduseres senere, anbefaler australierne.

Start heller med andre områder, så som lagring av energi, noe som jo også er mer sentralt for fysikk og samspillet mellom masse, rom og tid, foreslår de tre forskerne.

Forskerne er adjunkt Anna Wilson ved Australian National University og ph.d. i undervisnings-pedagogikk ved University of Stirling, professor Kate Wilson, lektor ved School of Engineering and Information Technology og the Learning and Teaching Group ved University of New South Wales Canberra samt David Low, som er professor og lektor ved School of Physical, Environmental and Mathematical Sciences ved University of New South Wales Canberra.

Vi vet at folk vil le av oss

Forskerne er helt klar over at den kontroversielle teorien deres vil høste både skarp kritikk og kommentarer under beltestedet. En del av kritikken prøver de å ta brodden av i den publiserte studien sin.

«Det er med den viss engstelse at vi har offentliggjort teoriene våre. Vi vet at noen folk har vansker med å ta oss seriøst. Vi vil naturligvis bli beskyldt for å drive gjøn med dem. Men til tross for den latrinehumoren som dette uunngåelig vil medføre – og antydningen om at fysikk bare er en utvidet pissekonkurranse – har vi et seriøst budskap,» skriver de tre universitets-ansatte.

«Noen av dere vil synes at vi er tåpelige. Noen vil lure på hvilke jobber vi har, når vi har tid til å komme fram til slike teorier. Det er ingen tvil om at studien vår reiser en del spørsmål. Det første er formentlig; hva i all verden har ført oss fram til denne konklusjonen?» skriver Anna Wilson, Kate Wilson og David Low.

10.000 øvelser med prosjektile bevegelser

I studiet går de i detalj inn i bakgrunnen for teorien sin. De understreker også at det er mange ulike og komplekse årsaker som påvirker hvorvidt kvinner blir interessert i tekniske og naturvitenskapelige fag – og hvordan de presterer i de fagene – enn bare om man tisser stående eller sittende.

University of Colorado Boulder søker crowdfunding-støtte til dette spillet der elever kan lære om prosjektile bevegelser. Neppe en god idé å introdusere som noe av det første i undervisningen om teknikk eller fysikk, mener de tre australske akademikerne. (Foto: University of Colorado)
University of Colorado Boulder søker crowdfunding-støtte til dette spillet der elever kan lære om prosjektile bevegelser. Neppe en god idé å introdusere som noe av det første i undervisningen om teknikk eller fysikk, mener de tre australske akademikerne. (Foto: University of Colorado)

For eksempel at mesteparten av undervisere og aktører innenfor naturvitenskap er hannkjønn. Det skaper unektelig et maskulint miljø og færre kvinnelige rollemodeller, noe som fører til en selvforsterkende effekt.

«Foreldrene er kanskje også mer tilbøyelige til å oppfordre gutter til å studere naturvitenskap, siden det kan føre til utdannelser innenfor eksempelvis ingeniørvitenskap (enda et felt som sliter med å trekke til seg og holde på kvinner),» skriver forskerne.

Typen spørsmål skaper kjønnsforskyvning

De peker på at kjønnsmuren er velkjent. I årtier har utdannelsessektorer over hele verden prøvd å finne sprekkene, slik at flere personer med XX-kromosomer inntar stolene på de naturvitenskapelige universitetslinjene. Mange tiltak har blitt gjennomført. Og litt har skjedd.

Kanskje må også andre årsaker granskes. De tre australierne så nærmere på hvordan de to kjønnene presterer i ulike typer tester i de naturvitenskapelige fagene i skolen. Den største forskjellen mellom de to kjønnene så ut til å bli utløst av hvilke typer spørsmål som ble stilt i prøvene.

«Den største forskjellen oppstod spesielt når det var snakk om spørsmål som handlet om prosjektile bevegelser – altså ting som blir kastet, sparket, avfyrt og så videre. I noen spørsmål om prosjektiler var det bare en tredel av jentene som svarte riktig, mens to tredeler av guttene svarte riktig. Dette er ikke en liten detalj og forskjell, siden en prøve som skal vise elevenes forståelse av faget, ofte inneholder mange spørsmål om prosjektiler,» skriver Anna Wilson, Kate Wilson og David Low.

Og så er vi tilbake til de unge guttenes (og barnslige menns) tissefant, hvor de prøver å treffe bestemte ting eller lage mønstre med urinstrålen sin.

Tisser 10.000 ganger

Beklager, jenter. Hvis tisse-teorien holder vann, har dere historisk sett alltid sakket akterut når de innledende leksjonene i fysikk og naturvitenskap starter. (Foto: Riksantikvarieämbetet / Pål-Nils Nilsson, CC-BY)
Beklager, jenter. Hvis tisse-teorien holder vann, har dere historisk sett alltid sakket akterut når de innledende leksjonene i fysikk og naturvitenskap starter. (Foto: Riksantikvarieämbetet / Pål-Nils Nilsson, CC-BY)

Hvis gutter tisser fem ganger om dagen stående, har de fått kjennskap til prosjektile bevegelser omkring 10.000 ganger når de er 14 år gamle. Og ved 14-årsalderen får mange barn for første gang kjennskap til fysikk med eksempler om prosjektile bevegelser samt Newtons tre fysiske lover for legemenes bevegelse, påpeker australierne.

De mener derfor at denne kunnskapen og erfaringen med prosjektile bevegelser – som i sakens natur ikke er like tilgjengelig for hunkjønnet – gir guttene en fordel og en umiddelbar bedre forståelse for bevegelsene til legemer, og kanskje er dette noe vi har undervurdert altfor mye.

Legger vi deretter til den slagsiden det kan være når de innledende leksjonene og prøvene konstruerer en form for forståelse hos elever og lærere av at gutter av en eller annen grunn ganske enkelt er flinkere i fysikk og naturvitenskap, blir det vanskeligere å viske ut denne forståelsen fra den mentale tankegangen senere.

Derfor foreslår de tre forskerne at lærere og skolebokforfattere bør prøve å introdusere prosjektile bevegelser senere i undervisningen for å minimere denne risikoen for en skjevhet som kan prege elevenes oppfatning av hvor gode de er til å tilegne seg viten innenfor tekniske og naturvitenskapelige fag.

Holder neppe vann

Det er neppe overraskende at teorien allerede har fått mye kritikk. For eksempel i Daily Mail.

– Akademikerne er inne på et viktig problem. Det er altfor få kvinnelige ingeniører og vitenskapsfolk, sier professor og direktør Alan Smithers ved Centre for Education and Employment Research ved Buckingham University.

Men han understreker at han synes at australiernes forklaring ganske enkelt er latterlig. Bevisene for teorien mener han er ikke-eksisterende.

Selv mener den britiske professoren at årsaken til kjønnsforskjellene i de tekniske og naturvitenskapelige fagene er mye enklere enn hva man har mellom beina.

– Menn blir tiltrukket av ingeniørvitenskap, matematikk og naturvitenskap fordi de gjennomsnittlig har en bedre tall- og romforståelse enn kvinner, sier Alan Smithers til avisen Daily Mail.

Tisse-teorien har også blitt endevendt i sosiale medier. Her en typisk innvending er følgende: Hvis menn virkelig er så dyktige og veltrente innen bevegelsen til prosjektiler, og den egenskapen samt den oppsamlede kunnskapen er så utslagsgivende; hvordan skal vi da forklare at de så ofte bommer og treffer ved siden av toalettskåla?

Saken ble først publisert på Ing.dk

Kommentarer (36)

Kommentarer (36)